Hopp til innhold
83 år gamle Lubov, gråter inne i bygningen hennes som ble skadet under et russisk angrep i Kherson, Sør-Ukraina, fredag ​​25. november 2022
Foto: Bernat Armangue / AP

Krigen i Ukraina

Oppsummert

Russland angrep nabolandet Ukraina 24. februar. Krigen pågår fortsatt. Begge landene har lidd store tap, men Ukraina har fått våpenhjelp fra Nato-land, blant annet fra Norge. I oktober annekterte Russland fire ukrainske fylker, noe FN har fordømt.

  • Tyskland anerkjenner «holomomor» som folkemord

    Tysklands nasjonalforsamling har vedtatt en resolusjon som kaller hungersnøden i Ukraina under Stalin på 30-årene (holomomor), for folkemord.

    Resolusjonsforslaget ble lagt fram i Forbundsdagen av de tre partiene i statsminister Olaf Scholz' regjeringskoalisjon – Sosialdemokratene SPD, De Grønne og FDP, samt kristeligdemokratene CDU/CSU.

    Samtlige partier fordømte hungersnøden som Stalin anklages for å ha vært ansvarlig for, men to partier – ytre høyre-partiet AfD og venstrepartiet Die Linke, avsto fra å stemme for resolusjonen som ble vedtatt ved håndsopprekning.

    I resolusjonen slås det fast at hungersnøden ikke var resultat av feilslåtte avlinger, men at den politiske ledelsen under Stalin var ansvarlig.

    Minst 3 millioner mennesker døde under hungersnøden, og noen mener dødstallet var langt høyere.

    Uansett ligger hungersnøden, som ukrainerne kaller holodomor, bak en rotfestet bitterhet mot Russland i Ukraina. 17 andre land i verden har anerkjent hungerkatastrofen som folkemord. (NTB-NRK).

  • Ukraina skjerpar tryggleiken ved ambassadane

    Ukrainas utanriksminister Dmytro Kuleba seier dei vil skjerpe tryggleiken ved alle landets ambassadar etter at ei brevbombe gjekk av ved ambassaden i Madrid.

    Ei tryggingsvakt fekk mindre skadar då han skulle opne eit brev som skulle til ambassadøren.

    Spansk politi seier dei vil etterforske hendinga.

  • Mange omkomne i brannar i Ukraina

    I løpet av 24 timar har minst ni menneske mista livet i fleire brannar i Ukraina, opplyser ukrainske styresmakter.

    Ulukkene blir knytt til dei massive straumbrota som har kome etter russiske angrep på ukrainsk infrastruktur. På grunn av straummangel har folk funne andre måtar å varme opp heimane sine på.

    I tillegg til dei ni som har mista livet er åtte andre skadde i over 130 brannar det siste døgnet.

  • EU vil opprette domstol for krigsforbrytelser i Ukraina

    EU vil forsøke opprette en domstol, støttet av FN, til å etterforske og straffeforfølge mulige krigsforbrytelser begått av Russland i Ukraina. Det sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.

    – Vi er klare til å begynne å jobbe med det internasjonale fellesskapet for å få en bredest mulig internasjonal støtte, sier hun, ifølge Reuters.

    Ukraina har lenge presset på for opprettelsen av en domstol for å straffeforfølge russiske militære og politiske ledere som er ansvarlige for krigen.

    Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har startet sin egen etterforskning av krigsforbrytelser i Ukraina, men har ikke mulighet til å straffeforfølge handlinger begått i Ukraina.

  • Guvernør hevder Ukraina angrep russisk kraftverk

    Den russiske regionen Kursk ble rammet av strømbrudd etter ukrainske angrep mot et kraftverk, hevder regionenes guvernør.

    – I alt var det rundt elleve angrep. Et kraftverk ble truffet, skrev guvernør Roman Starovojt på meldingstjenesten Telegram tirsdag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

    I etterkant skal det ha vært strømbrudd i deler av distriktene Sudzha og Korenevo, som grenser mot Ukraina. (NTB)

  • Tyskland sender aggregat til Ukraina

    Tyskland vil sende over 350 aggregat til Ukraina for å hjelpe straumlause ukrainarar gjennom kulda. Det opplyser ein talsmann for den tyske regjeringa til AFP.

    I tillegg vil Tyskland løyve 56 millionar euro til Ukraina som skal bli brukt til å reparere det øydelagde straumnettet i landet.

  • Stoltenberg: – Putin bruker vinteren som våpen

    Nato-sjef Jens Stoltenberg mener Putin bruker brutale rakettangrep til å tvinge ukrainere til å fryse eller flykte. Allierte lover mer ikke-militær støtte til Ukraina.

    – Russland bruker brutale rakettangrep til å gjøre Ukraina kald og mørk denne vinteren, sa Stoltenberg på en pressekonferanse etter første dag av Natos utenriksministermøte i Bucuresti tirsdag.

    – President Putin prøver å bruke vinteren som våpen og tvinge ukrainere til å fryse eller flykte, sa han.

    Stoltenberg sa videre at Nato-allierte er enige om å øke den ikke-militære støtten til Ukraina i form av drivstoff, generatorer og vinterklær.

    (NTB)

  • Fortsatt store strømbrudd i Ukraina

    Rundt 30 prosent av Ukraina er fortsatt uten strøm etter de russiske rakettangrepene den siste tiden. Det sier Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal, ifølge Reuters.

  • TV 2: Norge invitert til utenriksministermøte om Ukraina i G7-gruppen

    Utenriksminister Anniken Huitfeldt skal være med når utenriksministrene i G7-gruppen holder et krisemøte om Ukraina senere tirsdag.

    Hun er en av få utenforstående deltakere, ifølge kanalen.

    Krisemøtet skal handle om Russlands angrep på strømnettet i Ukraina. Gruppen omfatter USA, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia og Japan. Landene har hatt et tett samarbeid etter Russlands invasjon av Ukraina i februar. (NTB)

Kart over Ukraina-konflikten

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 23.11.2022)

Foto: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 23.november2022)

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 23.11.2022)

Foto: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 23.november2022)

NATO: Rakettnedslaget er ikke Ukrainas feil

Tror raketten kom fra Ukraina

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no