Russland vurderer å nedgradere nivået på sine diplomatiske forbindelser med USA hvis vestlige styresmakter går videre med forslaget om å konfiskere landets frosne eiendeler, uttalte viseutenriksminister Sergei Ryabkov torsdag, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået RIA.
Ryabkov sa at Moskva vil svare økonomisk og politisk hvis eiendelene blir beslaglagt.
Regjeringen i Kyiv jobber intenst med å innkalle flere soldater etter to år med krig. Den vedtok nylig en mobiliseringslov som senker stridsdyktig alder og innfører strengere tiltak mot dem som «sluntrer unna».
Flere titalls tusen ukrainere oppholder seg i nabolandet Polen, og forsvarsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz sa onsdag at polske myndigheter kan være behjelpelige med å sende menn i stridsdyktig alder tilbake til hjemlandet.
(NTB)
Det ble nylig kjent at Ukraina har tatt i bruk langdistanseraketter som i hemmelighet er blitt sendt fra USA.
– USA er direkte involvert i denne konflikten. De er på vei til å utvide utvalget av våpensystemer de allerede leverer. Dette vil ikke på fundamentalt vis endre utfallet av den militære spesialoperasjonen, sier Kreml-talsperson Dmitrij Peskov.
(NTB)
Den sveitsiske regjeringen bekreftet onsdag at de skal være vertskap for en to dagers høynivåkonferanse om Ukraina i juni.
Målet med konferansen er å starte fredsprosessen for krigen i Ukraina, selv om Russland har sagt at de ikke vil delta.
Torsdag sier talsperson for Russiske UD at samtaler om Ukraina, uten Russland, er meningsløse.
Ukraina har for første gang brukt langtrekkende missiler som i all hemmelighet er sendt fra USA til bruk i kampene mot Russland.
Det opplyser amerikanske tjenestepersoner til nyhetsbyråene Reuters og AP.
Sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan bekreftet onsdag at et «betydelig antall» langdistanseraketter er sendt, og at flere vil komme. Han sa at Ukraina har forpliktet seg til kun å bruke våpnene på ukrainsk område, ikke mot mål i Russland.
De anonyme kildene forteller at rakeyttene likevel skal ha vært brukt til å angripe en russisk militærflyplass på Krim forrige uke, i tillegg til et angrep mot russiske styrker i et annet okkupert område.
De langtrekkende missilene gir den ukrainske hæren dobbelt så lang rekkevidde (300 km) enn mellomdistanse-rakettene de har brukt tidligere.
Hjelpepakken som Biden signerte onsdag inkluderer flere av disse missilene til Ukraina, ifølge AP.
Ukraina og Russland er blitt enige om å utveksle 48 barn som har kommet bort fra sine slektninger på grunn av krigen, opplyser russiske myndigheter.
Nyheten om avtalen ble gitt av Russlands kommissær for barns rettigheter, Maria Lvova-Belova. Avtalen ble kunngjort i Doha i Qatar.
– 29 barn reiser tilbake til Ukraina, mens 19 reiser i motsatt retning, sa Lvova-Belova.
Hun er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen for å ha bortført ukrainske barn og brakt dem til russisk område.
Ukraina har anklaget Russland for ulovlig å ha bortført 19.000 barn i løpet av krigen. (NRK/NTB)
Seks mennesker ble såret i et russisk rakettangrep mot boligblokker i Ukrainas nest største by Kharkiv onsdag morgen, opplyser guvernør Oleh Synegubov.
Tre boligblokker og flere andre bygninger skal også ha blitt truffet i angrepet, som også forårsaket skader på en gassrørledning.
Kharkiv hadde før den russiske invasjonen 1,4 millioner innbyggere, men mange har nå flyktet.
(NTB)
Det brenner i drivstoff- og energianlegg i russiske Smolensk etter det guvernøren sier var et ukrainske droneangrep.
– Regionen vår blir igjen angrepet av ukrainske droner. Som følge av det fiendtlige angrepet mot sivile drivstoff- og energianlegg, brenner det i distriktene Smolensk og Jartsevo, sier guvernør Vasilij Anokhin på Telegram.
Det er ikke umiddelbart klart hva slags anlegg som brenner, og det har ikke vært mulig for Reuters å skaffe uavhengig bekreftelse av opplysningene.
(NTB)
Biden lover å sende våpen til Ukraina «denne uken» etter at støttepakke ble vedtatt i Senatet natt til onsdag; melder AFP.
– Jeg lover å signere lovvedtaket og tale til det amerikanske folket så snart jeg får vedtaket på mitt skrivebordet i morgen. Vi kan begynne å sende våpen og utstyr til Ukraina denne u ken, sier USAs president Joe Biden etter avstemningen i Senatet.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takket USA for å ha godkjent hjelpepakken til Ukraina.
– Jeg takker majoritetsleder Chuck Schumer og den republikanske lederen Mitch McConnell for deres sterke lederskap i å fremme dette forslaget, og alle amerikanske senatorer på begge sider av midtgangen som stemte for, skrev Zelenskyj på sosiale medier få minutter etter at hjelpepakken ble godkjent.
Hjelpepakken til Ukraina er på 61 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 670 milliarder kroner.
Et flertall i det amerikanske Senatet stemte sent tirsdag kveld for den store støttepakken til Ukraina. Vedtaket inkluderer støttepakker til Israel og Taiwan.
Allerede før opplesingen av stemmene var ferdig, ble det klart at det var nok ja-stemmer til å vedta hjelpepakkene. Da alle stemmene var registrert var det klart at 79 senatorer hadde stemt for forslaget, mens 18 stemte mot. Det ble dermed vedtatt med klar margin.
Støttepakken til Ukraina er på 61 milliarder dollar, som tilsvarer drøyt 670 milliarder kroner med dagens kurs. Samtidig kan Taiwan få en støttepakke på 8,1 milliarder dollar, og Israel får militær støtte på 13 milliarder dollar. Hjelpepakken til Israel inkluderer drøyt 9 milliarder dollar i humanitær bistand til Gaza og andre utsatte grupper og 3,6 milliarder til å styrke Israels sikkerhet.
(NTB)
