Hopp til innhold
Strålebehandling Radiumhospitalet
Foto: Elin Martinsen / NRK

Kreft

Oppsummert

Før fylte 75 år har éin av tre nordmenn fått éin kreftdiagnose. Den vanlegaste forma for menn er prostatakreft, medan brystkreft er vanlegast for kvinner. I dag overlever nærare tre av fire kreftsjukdom i fem år eller meir.

  • Kreftforeningen skal for første gang utvikle medisiner

    I et samarbeid med sin britiske søsterorganisasjon, skal Kreftforeningen for aller første gang bidra til å utvikle kreftlegemidler.

    – Vi har lenge fortvilt over at det tar altfor lang tid, ofte 15 år, før resultatene fra forskning kommer pasientene til nytte. I tillegg ser vi at antall studier hvor pasienter får testet ut ny behandling, går ned. Vår jobb er å bidra til at flere overlever kreft. Vi har ikke tid til å vente.

    Det sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i en pressemelding.

    Sammen med søsterorganisasjonen Cancer Research UK skal foreningen sikre at mange kliniske studier gjennomføres i Norge, slik at norske pasienter få utprøvende behandling mye raskere enn i dag, skriver NTB.

    De neste fire årene investerer Kreftforeningen 200 millioner kroner i satsingen. Allerede om noen måneder vil forhåpentlig den første legemiddelstudien være i gang på Oslo universitetssykehus.

    Kreftforeningen
    Foto: NTB
  • Kreftrisikoen opp 25 prosent hos yngre kvinner de siste to tiårene

    Kreftrisikoen for kvinner fra 25 til 49 år har økt med 25 prosent siden starten av 2000-tallet, ifølge Kreftregisteret. For menn er økningen på 16 prosent. Det skriver VG.

    I alle andre aldersgrupper er det flest menn som får kreft, skriver avisen.

    Blant de mellom 25 og 49 år fikk 2078 norske kvinner kreft i 2022, mens det samme tallet for menn var 1243, ifølge Kreftregisteret.

    Forskerne mener årsakene er sammensatte, men peker på flere ting som hever risikoen: dårlig kosthold, overdreven soling, mye alkohol og lite fysisk aktivitet.

  • Gentest av kreftsyke kan føre til at flere får bedre behandling

    Hvis flere pasienter med spredning får en gentest av svulsten tidligere i sykdomsforløpet, vil flere få mer presis behandling og kunne leve lange, gode liv, ifølge Kreftforeningen.

    – I dag er det cirka 1000 kreftpasienter med spredning som får tilbud om en gentest. Vi vet at mange flere kan ha nytte av det og mener at minst fem ganger så mange, altså 5000 pasienter, bør få det, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

    Årets innsamlingsaksjon for Kreftforeningen fokuserer derfor på forskning slik at alle kreftpasienter som kan ha nytte av det, får tilbud om gentest og den beste behandlingen basert på resultatene.

    (NTB)

  • Putin: Russiske forskere nær ved å utvikle kreftvaksine

    – Vi har kommet svært nær å utvikle såkalte kreftvaksiner og en ny generasjon immunmodulerende legemidler, sa Putin i en TV-overført tale fra en teknologimesse onsdag.

    – Jeg håper at de snart vil kunne benyttes i individuell terapi, la han til.

    Putin sa ikke hvilke kreftformer vaksinene kan benyttes mot, eller hvor lang tid det vil ta før de kan tas i bruk.

    Forskere i en rekke land har i en årrekke jobbet med å utvikle vaksiner mot kreft. Storbritannia inngikk i fjor en avtale med det tyske legemiddelfirmaet BioNTech om testing av en vaksine de har utviklet.

    Legemiddelfirmaene Moderna og Merck & Co har også utviklet kreftvaksiner som ifølge tester ser ut til å halvere risikoen for å dø av hudkreft

    (NTB)

  • FHI overtar ansvaret for Kreftregisteret

    Folkehelseinstituttet overtar ansvaret for Kreftregisteret og en rekke andre helseregistre.

    – Vi har stor tro på å samle og styrke arbeidet med helseregistrene slik det nå blir gjort. Målet er både å gjøre det lettere å samarbeide på tvers, og ikke minst å bli bedre på å dele helsedata med resten av samfunnet på en god måte, sier konstituert direktør Gun Peggy Knudsen i en pressemelding.

    Samtidig overføres Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Egg- og sæddonorregisteret (inkludert Mor- og donorkoderegisteret) fra Helsedirektoratet til FHI. Også forløperen til Kommunalt pasient- og brukerregister, IPLOS, overføres.

Programleiar er Tale Hauso.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no