Britene vil ikke beklage

av Latin-Amerika korrespondent Joar Hoel Larsen

ATOMVÅPEN: Britene har vedgått at det var kjernefysiske sprengladninger ombord på britiske krigsskip under Falklandskrigen i 1982. (Foto: AFP Photo)

Før helgen innrømmet britene at det var kjernefysiske sprengladninger ombord på britiske skip i 1982, noe som lenge har vært antatt.

Men i følge britene var de aldri i nærheten av Falklandsøyene, de var ikke i argentinsk territorialfarvann og det var aldri britenes hensikt å bruke dem.

Krever unnsyldning

Det var vanlig på den tiden at krigsfartøy hadde atomvåpen ombord, men britene hevder at de ble lastet om i rom sjø og plassert på andre skip som ikke deltok i selve krigen.

Den argentinske okkupasjonsmakten påstår dette var et brudd på internasjonale avtaler og krever en unnskyldning. De krever også en uavhengig granskning av hele komplekset, noe britene motsetter seg.

Argentinsk invasjon

Generalene tok makten i 1976, men militærdiktaturet ble aldri populært. Offiserene trengte
en sak som virket samlende og diktator Leopoldo Galtieri og hans juntakollegaer valgte å invadere Falklandsøyene.

Alle argentinere er enige om at Malvinas-øyene, som de kaller øygruppen i det sørlige Atlanterhavet, er argentinsk territorium.

I april 1982 hærtok de Falklandsøyene, men forregnet seg på ett punkt. Statsminister Margareth Thatchers reaksjon.

Imperieavvikling

Etter at India og Pakistan fikk sin selvstendighet i 1947 hadde britene vært gjennom 35 år med imperieavvikling. En rekke land hadde fått sin uavhengighet og britene var interessert i å finne en løsning på Falklandsøyenes fremtid.

Med sin plassering 500 kilometer fra kysten av Sør-Amerika og 15 000 kilometer fra London sognet øyene rent fysisk til
Argentina, men det geografiske argument ble vanskeliggjort av 2000 erkebritiske innbyggere.

De ville ikke bli argentinere, noe generalene i Buenos Aires verken fattet eller forsto.

STRID OM ØYGRUPPE: I 1982 hærtok Argentina Falklandsøyene. Britene mobiliserte og klargjorde en imponerende flåtestyrke.

Forsvarsstyrke

Invasjonen av de fjerntliggende øyene utløste en britisk patriotisme som minnet om 2. verdenskrig. Storbritannia mobiliserte og klargjorde en imponerende flåtestyrke.

Fienden var allerede på plass. Argentinerne forskanset seg på øyene og tiden var knapp. Derfor kastet de loss så fort de kunne, sier britene i dag.

I stedet for å utsette avreisen de 36 timene det ville ta å laste om de kjernefysiske våpnene som befant seg ombord i
enkelte av båtene, ble dette gjort i rom sjø da anledningen bød seg, heter det fra London.

-Barnslig

Argentinerne tror ikke på dette hastverksargumentet. Barnslig, kalte forsvarsminister
Jose Pampuro den.

Britene ønsker av sikkerhetsgrunner ikke å gå i detalj om hvilke båter som var utstyrt med a-våpen, hvilke mengder det dreide seg om eller hvor og når selve
omlastingen fant sted.

Men de skal ha innrømmet at operasjonen ikke gikk helt smertefritt, og at det angivelig oppsto skader på enkelte av containerene som inneholdt de kjernefysiske sprengladningene.

Unnskyldning og granskning

Argentinerne krevde først at britene skulle unnskylde seg overfor det argentinske folk. Nå sier presidentens stabssjef Alberto Fernandez at britene bør be hele menneskeheten om unnskyldning.

Britene sier på sin side at de overholdt alle gjeldende og relevante avtaler og at en unnskyldning til okkupasjonsmakten ikke kommer på tale. Argentinerne ønsker nå, i følge Fernandez å ta denne saken opp i internasjonale fora og få saken på dagsorden.

INGEN LEKKASJER: Britene hevder at ingen av de båtene som ble senket under Falklandskrigen hadde atomvåpen ombord. Dette fester argentinske myndigheter liten lit til. (Foto: AFP Photo)

Strålefare

London hevder at ingen av de seks britiske båtene som ble senket i krigen hadde atomvåpen ombord. Det er en forklaring Buenos Aires fester liten lit til. Til tross for at landets eget strålevern ikke har kunnet påvise noen radioaktive lekkasjer i det sørlige Atlanterhav de siste 20 årene.

I Argentina stiller myndighetene seg uforstående til at det skulle gå nesten 22 år før britene innrømmet at det var atomvåpen med i krigsbildet. Til det svarer britene at dette var en taktisk hemmelighet, og at spørsmålet ikke har vært formelt stilt tidligere.

En gravende jorunalist i avisen The Guardian forlangte innsyn i 20 tilfeller av militær praksis i forbindelse med atomvåpen.

Forsvaret avslo søknaden, men sivilombudsmannen ga journalisten medhold. Derfor er saken blitt kjent nå.

Politisk

Drøyt 20 år etter det mislykkede hærtoktet er drømmen om Malvinas argentinas like sterk i republikken ved Rio de la Plata. Øygruppen er som forbuden frukt. Det uoppnåelige virker forlokkende.

-Lufthansa fikk lande i Paris 17 år etter 2.verdenkrig, sto det i en Buenos Aires avis nylig.

-21 år etter Falklandskrigen er det på tide at Aerolineas Argentinas får lande i Port Stanley, het det i en uttalelse fra en tjenestemann som arbeider med å få til en direkte flyrute.

Argentina forsøker stadig å få temaet til forhandlingsbordet. Men "kelperne" som innbyggerne på
Falklandsøyene kalles har ingen tillit til den tidligere okkupasjonsmakten og viker ikke en tomme.

Og uten samtykke fra de fastboende på øyene er det lite London kan gjøre. Det er på denne bakgrunn argentinerene begjærlig tar det kjernefysiske argument og bruker det politisk for alt det er verdt.