En renessanse for fornuften

P2-kommentar av Per Olav Reinton

Turister vedf huset der Mozart ble født i Salzburg i Østerrike 27. januar 1756 (Scanpix/AP)

Musikken til Mozart er preget av at han levde i opplysningstiden, som formidlet ideen om den moderne vitenskapen, som brakte den amerikanske revolusjon i 1776,og den franske revolusjonen i 1789, inspirert av troen på mennesket. Det var en optimistisk tid. Det var en en trygg og tillitsfull tid.

I 2006 lever vi lever i en fiksjon om at verden er farlig. Det gjør vi, selv om verden er langt tryggere i dag enn på Mozarts tid.

Det har aldri vært så lite krig i verden som nå. Det er for eksempel 40 prosent færre væpnede konfikter i verden enn bare for ti år siden. En fersk FN-rapport om krig og fred i dette vårt århundre – Human Security Report - forteller at flere kriger er stoppet, færre er påbegynt de siste årene.

Færre blir drept i hver krig. Mengden av massakrer og folkemord er gått tilbake. Det er færre internasjonale kriser, det er færre flyktninger. Terrorismen er heller ikke på stigende rus. En annen rapport, fra England denne gang, kan fortelle at voldskriminalitet er gått drastisk ned. Det er færre som blir skadet ved vold enn noensinne før.

I følge FN-rapporten skyldes dette et stort og økende internasjonalt engasjement, fra frivillige organisasjoner, så vel som FNs organisasjoner, men det skyldes ikke minst utviklingen av demokratier.

Et sekund ekstra

Mozart-statue i Salzburg (Scanpix/AFP)

Året er nå et sekund lengre enn for hundre år siden, rett og slett på grunn av den friksjonen som tidevannet skaper. Jorda skrubber, og sakner farten, ikke så fort, men fort nok til at klokka og sola ikke holder tritt. Et sekund må klokka må holde pusten ved dette årsskiftet for å vise sann tid, for det er sola som bestemmer hva som er sant, ikke klokka.

Klokka gir oss informasjon om tiden, men det er sola som bestemmer hva som er sann tid. Det er i Mozarts ånd, i opplysningstidens ånd, å justere informasjonen etter sannheten. Det var i den ånd narurvitenskapen ble skapt, med de følger det fikk.

Det ville vært i samme ånd om Vestens nasjoner hadde sagt ”ooops, vi tok feil”, og snudd, da de oppdaget at det ikke var masseødeleggelsesvåpen i Irak. Det ville være i opplysningstidens ånd om Israel, som den sterke og offensive part i Midt-Østen-konflikten, kunne si ”ooops, vi trådde feil”.

Det ville også være i Mozarts ånd å vise nysgjerrighet overfor det som er fremmed, i stedet for å frykte det. Det er mer tiltro og nysgjerrighet enn frykt og beven i Mozarts opera Flukten fra Seraillet, og andre stykker preget av fremmede toner og miljøeer, både hos Haydn og Mozart, hvor det oppstår søt musikk i møte mellom kristne og muslimene – selv om den muslimske verden var en langt mer påtrengende trussel på Mozarts tid enn de er i dag.

Kunnskap uten sannhet

Jeg bruker søkeordet ”sannhet” på Internet, og får to typer treff. Den ene typen handler om den nakne sannhet, kvinnelige fotballspillere som blir fotografert nakne på stranda i Australia for å tjene penger på en kalender. Det er den nakne sannhet. Den andre sannheten jeg finner på internett er knyttet til religiøsitet. Begrepet sannhet har nå først og fremst en kuriøs eller en religiøs betydning.

Det skjedde nemlig noe etter den andre verdenskrig – noen vil tidfeste det til 1947, da Horkheimers og Adornos bok ”Opplysningens dialektikk” kom ut – men det slo nok for alvor på våre kanter i 1970-årene, da vi fikk det post-moderne, da sannheten druknet og vi fikk informasjonssamfunnet. Noen kaller det også kunnskapssamfunnet.

Når sannheten er borte, og selve begrepet er blitt en kuriositet, kan enhver fiksjon bli fast som sement, båret fram på marsjerende løgner. For i informajonssamfunnet skiller vi ikke mellom sant og usant. Hvis informasjonen bare er troverdig, så er det nok.

Informasjon og sannhet har skilt lag i den vestlige tenkemåten. Det beste man kan si om en påstand er at den er troverdig. Om den er sann, spiller ingen rolle.

Slik var det ikke på Mozarts tid. I opplysningstiden var fornuften knyttet til frihet, - frihet og likhet, og var det ikke sånn, så burde det bli sånn. Urviserne må stilles etter sola. Samfunnet må innrettes på at menneskene på at menneskene er grunnleggende gode av vesen, og at det er grunn til å se på verden med tillit og optimisme.

I Mozarts ånd ligger det ikke bare skjønnklang. Den bringer et budskap om tillit, optimisme, frihetsfølelse – og tro på fornuften.