skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Politisk hverdag i Irak

Den politiske hverdag har meldt seg i Irak etter en julehelg som den lille og utsatte kristne minoritet så vidt fikk anledning til å feire. Det lyste ingen fredens Betlehemsstjerne over det krigs- og terrorherjede land.

Publisert 28.12.2005 11:38.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Irakere protesterte i Bagdads gater mot det de kalte en ren valgsvindel. (Foto: AFP/Scanpix)
Lysglimtene kom fra selvmordsbombene og rakettene som terroristene avfyrte etter at de tok en kort pause under valget. Hvorfor de lot våpnene hvile noen dager vet vi ikke; kanskje var det for at sunnittene skulle få sjansen til å møte frem til valgurnene etter at de forrige gang skadet sin sak ved boikott.

Men samtidig betraktet opprørerne valget som et påfunn av USA og av dem de betrakter som amerikanske marionetter i Bagdad. Det tok da heller ikke mange dagene før titusener av sunnitter var ute på gatene og protesterte mot det de kalte en ren valgsvindel. De krevde nyvalg og truet med sivil ulydighet.

Frykter en prestestat

Men også sekulære (verdslige) sjiamuslimer protesterte mot det de ser som en farlig utvikling mot en prestestat. Det gjør også kurderne, men de har så god kontroll over sine områder at de kan hindre det.

Samtidig driver kurderne etnisk rensing. De fordriver de sunnitter som Saddam i sin tid overførte til kurderområdene, særlig til Kirkuk og Mosul som er sentra for oljeutvinningen. Men de jager også kristne, tyrkisktalende og andre minoriteter. Heller ikke kurderne er guds beste barn selv om de med rette fikk en hel verdens sympati på grunn av Saddams blodige forfølgelse av dem.

Irans innflytelse

Det er en skjebnens ironi at nettopp Iran, som Washington betrakter som den aller største fare i Midtøsten, får stadig større innflytelse i Irak.

Det var den amerikanske invasjonen som åpnet for sjiamuslimer som hadde fått sin utdannelse og trening i Iran og blir støttet av Teheran med penger, våpen og utstyr. Det har åpenbart vært en god investering, for etter valget hyllet presteskapet i Iran "opprettelsen av den første islamske stat i den arabiske verden".

Iran er jo en islamsk stat, men iranerne er ikke arabere, og det er intet arabisk land der presteskapet har fått makten selv om fundamentalistene er på fremmarsj. Men i deler av Irak er Iran-tro sjiamuslimer så innflytelsesrike at britene har slått alarm.

I sør har den fundamentalistiske sjia-milits i virkeligheten overtatt de nye politistyrker. Politisjefen i Basra sa nylig til Svenska Dagbladets utsendte at han ikke kunne stole på flere enn 25 prosent av sine menn.

Colin Powells feiltagelse

Det må være bittert for tidligere forsvarsminister Colin Powell å se dette.

USAs tidligere forsvarsminister Colin Powell. (Foto: AP/Scanpix)
Han advarte i sin tid om at "hvis sjiamuslimene bare ser en sjanse til å undertrykke sunnittene, så står vi overfor en meget vanskelig tid, og det kan ende med borgerkrig".

Den samme Powell som ble overkjørt av daværende sikkerhetspolitiske rådgiver, nå utenriksminister Condoleezza Rice, da han stilte seg tvilende til Pentagons og Det hvites hus’ påstander om at det var nære forbindelser mellom Saddam Hussein og Bin Laden og at Irak hadde utskytningsklare masseødeleggelsesvåpen.

Powell burde ha lyttet til utenriksdepartementets eget etterretningskontor, men bøyde seg altså for presset og opptrådte i FNs Sikkerhetsråd på en måte som han senere har sterkt beklaget. Der løy han for en hel verden.

E-tjenestene ble presset

President George W. Bush har i det siste innrømmet at "de hadde fått feilaktige etterretninger". Det han ikke sa, men burde ha innrømmet, var at Det hvite hus, visepresidentens kontor og Pentagon presset etterretningstjenesten CIA til å forandre på sine vurderinger og komme med de konklusjoner som de ønsket. En tilsvarende manipulasjon av etterretninger skjedde i Tony Blairs Storbritannia.

Bush fortsatt optimist

Samtidig som president George W. Bush kommer med tilsynelatende innrømmelser, opptrer han som en uhelbredelig optimist med et program som kalles "Strategi for seier". Det er mer et propagandaopplegg enn en plan for hva som skal skje i selve Irak.

Forsvarsminister Donald Rumsfeld, til høyre i bildet, serverer julemiddag til amerikanske styrker i Irak på juleaften. (Foto: Reuters/Scanpix)

Forsvarsminister Donald Rumsfeld lød som et ekko av presidenten da han under et julemåltid med amerikanske soldater i Mosul for n-te gang sa at "vi vil finne denne krig". Det lyder som en grammofonplate det er gått hakk i, og dette forstår nå flertallet av amerikanere.

Selv om Bush på ny har hatt en viss oppgang i meningsmålingene, er amerikanere flest skeptiske til hans Irak-politikk.

Vil ha troppene hjem

Stadig flere amerikanere vil ha sin gutter og jenter i uniform hjem fra Irak, jo før jo bedre. Flertallet av irakere ønsker også slutt på det de betrakter som en okkupasjon.

To meningsmålinger i høst viste at to tredjedeler av irakerne vil ha amerikanerne ut. Det er betraktelig mer enn ett år tidligere, og det ser ut til at enda flere irakere vil kreve tilbaketrekking i 2006.

Ingen snarlig tilbaketrekking

Den amerikanske forsvarssjef, general Peter Pace, sa i julehelgen til FOX-TV, at "det er forståelig at irakerne selv skulle foretrekke at koalisjonsstyrkene forlater landet så snart som mulig". Men Pace kunne likevel ikke love noen særlig tilbaketrekking i løpet av 2006 som det har vært spekulasjoner om.

To brigader på ca 7000 mann hver vil bli trukket ut, men dersom situasjonen skulle kreve det, vil det bli sendt enda flere amerikanske soldater til Irak, sa generalen.

I dag utgjør den amerikanske styrken 160 000, og ingen kan si med sikkerhet når de irakiske sikkerhetsstyrker som skal erstatte dem , er klare til innsats. Men før eller senere må irakerne ta ansvaret for sin egen skjebne.

Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no