Lyspunkter i Irak-krigen

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

George W. Bush har innrømmet at han baserte krigen mot Irak på feile etterretningsopplysninger. (Foto: Jim Young/ Reuters/ Scanpix)

Presidentens innrømmelser satt langt inne. Lenge holdt han hårdnakket fast på at hans begrunnelser for å gå til krig – påstandene om at Saddam Hussein hadde utskytningsklare masseødeleggelsesvåpen og at diktatoren stod i nær kontakt med Al Qaida-lederen Osama Bin Laden – var sanne.

Det var først etter at en rekke granskningskommisjoner og flere av presidentens tidligere medarbeidere slo fast at påstandene var falske, at George W. Bush bøyde av for det uunngåelige.

Men selv om han nå innrømmer at hans begrunnelser var gale, så holder han fast ved at beslutningen om å gå til krig var riktig: Saddams terrorregime ble jo styrtet!

Noe annet kunne man ikke vente at presidenten ville si, så mye prestisje det har vært investert i denne saken.

Bush trakk sin vetotrussel

Det var etter et meget sterkt press, ikke minst fra hans eget parti, at George W. Bush endelig trakk tilbake sin trussel om å nedlegge veto mot senator John McCains lovforslag om absolutt torturforbud.

Det ble vedtatt med overveldende flertall i Senatet, men presidenten sa likevel at han ville bruke sitt veto. Det kan bare skyldes særdeles dårlige rådgivere og visepresident Dick Cheneys renkespill for å få utvannet McCains lovforslag. Også forsvarsminister Donald Rumsfeld, som heller ikke har noe imot brudd på Genève-konvensjonene og menneskerettighetene, var meget aktiv.

Disse to herrers aktiviteter har skadet George W. Bushs anseelse mer enn noen av presidentens politiske motstandere kunne gjøre. Den ifølge vår tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold ”glitrende intelligente” Rumsfeld, viste seg å være mer smart enn klok og mer uærlig enn sannferdig. Sånt straffer seg i lengden.

McCain og tortur

John McCain tapte riktig nok striden mot George W. Bush om å bli republikanernes presidentkandidat, men han har seiret i kampen om et moralsk og politisk godt omdømme.

Senator John McCain, som selv ble torturert i Vietnam, klarte å få presidenten med på en amerikansk torturforbud. (Foto: Jim Young/ Reuters/ Scanpix)

McCain var jagerflyger under Vietnam-krigen, ble skutt ned over Hanoi og satt flere år i nordvitenamesisk fengsel under særdeles ille forhold. Tortur hørte med til den daglige rutinen.

Denne erfaring gjorde McCain til absolutt motstander av tortur, både av prinsipielle grunner og fordi tortur sjelden bringer frem sannheten.

- Når fanger blir mishandlet ille nok, innrømmer de hva det skal være, har McCain sagt.

Stor valgdeltagelse

Like viktig som George W. Bushs tilbaketog, er det som denne uken har skjedd i Irak. Langt flere enn under valgene til provisorisk regjering i januar møtte denne gang opp ved urnene, til tross for terrortrusler og voldshandlinger.

Også sunnimuslimene stemte i stort antall denne gang, mens de boikottet valgene for snart ett år siden. Dette kan neppe tolkes på annen måte enn at irakere flest er grundig lei terroren. Selv om opprørerne kan regne med en viss støtte i sunnibefolkningen og har sin infrastruktur der, tar irakere av alle konfesjoner avstand fra en terror som blindt rammer kvinner, barn og eldre.

Og mange irakere, ikke bare blant sunnittene, ville bruke sine stemmesedler for å unngå at landet blir oppsplittet eller ender som en prestestat.

Ingen snarlig løsning

Det endelige valgresultat i form av ny regjering må vi vente på.

Sjiamuslimene vil i kraft av sin befolkningsmessige styrke bli temmelig dominerende, og kurderne får full kontroll i sine områder.

Velgere i Bagdad viser frem blekket på fingrene som tegn på at de har stemt. (Foto: Samir Mizban/ AP/ Scanpix)

Men sunnittene vil, fordi de denne gang ikke gikk til boikott og fordi valgsystemet nå var mer rettferdig, kunne bli bedre representert i landets styre og stell. Dette garanterer ikke at kampen mot opprørerne vil bli kronet med seier i overskuelig fremtid. Det tar lang tid før Irak har tilstrekkelig med trenede soldater og politi til å ta seg av terroristene.

Vil ha slutt på okkupasjonen

Vi skal heller ikke glemme at flertallet av de irakere som nå gikk til valg og dermed demonstrerte sin tro på politiske løsninger, ønsker at amerikanerne skal trekke seg ut så snart som mulig.

De amerikanske soldater og deres allierte oppfattes som okkupanter. Ingen liker å være okkupert, særlig når okkupantene er så lette på avtrekkeren som det har vist seg, og deres bruk av fosforbomber, splittbomber og andre ”effektive” våpen i stor grad har gått ut over sivile.

Mens forsvarsledelsen i Pentagon i Washington D.C. tidligere sa at de ikke talte opp sivile irakiske ofre, innrømmet president George W. Bush at disse tapene lå på ca 30 000. Uavhengige kilder mener tallet er langt høyere.

Valget var ikke noe JA til fortsatt amerikansk militært nærvær. Men samtidig er det klart at en alt for rask tilbaketrekking vil spille ballen rett i fanget på opprørerne, og det vil kanskje føre til borgerkrig og oppløsning av Irak. Det er heller ikke irakerne tjent med.

(NRK)