Tortur satt i system

SE OGSÅ:

Navngir hemmelige terrorfanger

ALT OM:

Jahn Otto Johansen kommenterer

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Det var Washington Post, med Human Rigths Watch og andre som kilder, som hevdet at den amerikanske etterretningstjenesten CIA hadde latt fly med terrormistenkte fanger om bord overfly og mellomlande i flere europeiske land. Og ikke nok med det.

Condoleezza Rice skal på Europa-tur. Foto: AP/Scanpix

CIA skulle også ha opprettet hemmelig torturleire i sentral-og østeuropeiske land som Polen og Romania, et slags ”Arkipelag CIA”.

Det benektet, som ventet, polske og rumenske myndigheter, men vi har ingen garanti for at regjeringene i disse to USA-vennlige land har visst om hva slags samarbeid deres hemmelige tjenester eventuelt inngikk med CIA.

At det dreier seg om tidligere kommunistland der fangemishandling og tortur var en del av systemet, gjør saken ekstra alvorlig.

Europarådet og EU reagerer

Reaksjonene er meget skarpe i EU, i Europarådet og i de forskjellige europeiske land. Europarådet har aktivisert paragraf 52 i Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter.

Det er bare syv ganger siden 1953 at Europarådet har gjort noe slikt, og da gjaldt det kommunistiske diktaturer. Rådet har satt i gang sine egne undersøkelser.

EUs justiskommissar, Franco Frattini, har gjort det klart at dersom det bevises at noen medlemsland har vært innblandet i disse ulovlige virksomheter, vil de kunne bli fratatt stemmeretten. Han ser ytterst alvorlig på saken.

Britisk dobbeltspill

Siden Storbritannia har formannsvervet i EU, er det utenriksminister Straws oppgave å fremskaffe de nødvendige opplysninger fra USA.

Men britene har tidligere drevet et dobbeltspill som gjør andre EU-land skeptiske. De britiske hemmelige tjenester har hatt et samarbeid med CIA som ikke tåler dagens lys, og den britiske regjering har tidligere vist liten interesse for brudd på menneskerettighetene og Geneve-konvensjonen så lenge det skjedde i krigen mot terror.

Da den britiske ambassadør i Usbekistan, Craig Murray, i 2204 rapporterte hjem om meget alvorlige brudd på menneskerettighetene, møtte han veggen. Ambassadøren hadde helt konkrete informasjoner, blant annet om en terrormistenkt fange som amerikanerne hadde kvalt i et usbekisk fengsel. I diktaturet Usbekistan kunne CIA-folk torturere så mye de ønsket uten at noen grep inn.

Ambassadøren var en hedersmann som gikk av i protest da han forstod at det britiske utenriksdepartement ikke ville foreta seg noe som helst.

Rice lover oppklaring

Under sitt første besøk i Washington D.C. tok den nye tyske utenriksminister, Frank-Walter Steinmeyer, opp spørsmålet om CIA-mellomlandinger og torturleire på europeisk jord.

Han fikk til svar fra kollega Rice at det skulle undersøkes. På sine rundreise i Europa vil Condoleezza Rice stadig risikere å få spørsmål om dette. Men det er høyst tvilsomt om hun kan eller vil fortelle den hele og full sannhet.

For tortur av terrormistenkte er blitt en så vanlig del av George W. Bushs krig mot terror at det skal helt annet press enn kritiske europeere til for å kaste fullt lys over denne saken.

Rapportene om tortur og fangemishandling er nå så mange og godt dokumentert at det ikke lenger kan være noen som helst tvil om at dette ikke bare tillates, men oppmuntres av Bush-administrasjonen.

I mange tilfeller er det amerikanske offiserer og soldater som har meldt fra. Dette er de virkelig amerikanske ”patrioter”, for de føler seg forpliktet av den amerikanske konstitusjon og de idealer som USA egentlig skal bygge på.

"Patrioten" John McCain

En sann ”patriot” er også den republikanske senator John McCain, som selv ble torturert i nordvietnamesiske fengsler.

Fangene på Guantanamo-basen på Cuba. Foto: Scanpix

Han fremmet en såkalt ”amendment”, et tillegg til en allerede eksisterende lov, om at ”ingen person i arrest hos eller under den amerikanske regjerings fysiske kontroll, uavhengig av nasjonalitet og fysisk plassering, kan underkastes brutal, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff”.

McCain formulerte egentlig det som burde være en selvfølge. Hans hensikt var å fjerne en hver tvil om hvor USA egentlig står.

”Torturens visepresident”

Men hva skjer så? Visepresident Cheney, som tidligere CIA-sjef, admiral Turner, omtaler som ”Torturens visepresident” har drevet en intens lobbyvirksomhet i Kongressen for å stanse sin partikollega.

Cheney har aldri lagt skjul på at ”ukonvensjonelle midler” skulle kunne brukes i krigen mot terror, og forsvarsminister Rumsfeld spøkte med at han selv ofte måtte stå opp til ti timer i døgnet da han ble konfrontert med en rapport om at en mishandlet fange i Afganistan måtte stå rett opp i over ni timer i sin trange celle før han døde av påkjenningen.

Dette er altså den mann som vår tidligere forsvarsminister omtalte som ”glitrende intelligent og sjarmerende”. Rumfelds ”intelligens og sjarme” betviles nå av stadig flere amerikanere, også av republikanere som ser ham som en alvorlig belastning.

George W. Bushs veto

Men president George W. Bush har ytterst vanskelig for å kvitte seg med medarbeidere, selv om de helt åpenbart skader hans sak. Og ikke bare det.

Han vil ikke rydde opp i misforhold som skader det amerikanske demokrati både innad og utad. Da McCaines forslag, som i realiteten ikke skiller seg fra den amerikanske hærs manual, var oppe til avstemning i Senatet, stemte 90 for og ni mot.

Da Bush under sitt besøk i Panama fikk spørsmål om tortur, svarte han bare: ”Vi torturerer ikke!” Men likevel ville han nedlegge veto mot McCaines forslag. Senatoren kunne dessuten, med utgangspunkt i egne erfaringer, slå fast at tortur er et lite pålitelig avhørsmiddel, for til slutt tilstår de sterkt mishandlede fanger hva det skal være.

Europeiske klager

Europeerne har tidligere tatt opp en rekke saker med USA, der kidnapping av mistenkte på deres territorium har skjedd.

Eller det har vært europeiske statsborgere som er blitt kidnappet andre steder og ført til land der de kunne fritt tortureres uten at myndighetene grep inn.

Det er en skjebnens ironi at de land som CIA har overført fanger til, f. eks. Egypt, står på det amerikanske utenriksdepartements egen liste over ”torturstater”. USA skyter seg selv i foten.

Nå kommer illegale overflyvinger og mellomlandinger av CIA-fly i tillegg, og aller alvorligst mistanken om torturleire i det østlige Europa. Også nøytrale staters luftterritorium skal være krenket.

I påvente av katarsis

Dette er ytterst alvorlige saker som ikke bare kan kostes under teppet, selv om også mange europeere er opptatt av å reparere forbindelsene med USA.

Om ikke annet, så vil amerikanerne selv sørge for at Bush-administrasjonene ikke får ro. Dette er Amerika på sitt beste – enkeltborgere, uavhengige menneskerettighetsgrupper og kritiske aviser som ikke gir seg før sannheten er kommet frem. Det er dette USA vi skal og må håpe på.

Men først vil Amerika måtte gjennomgå en katarsis som renser opp i all den løgn og de brudd på menneskerettighetene som krigen mot terror har medført.

I mellomtiden ser vi hvordan Al Qaida og andre hensynløse terrorister bare vinner tilslutning på grunn av Abu Ghraib, Guantanamo og de andre symboler på amerikansk tortur og fangemishandling. Det kan vel ikke være slik George W. Bush hadde tenkt seg at krigen mot terror skulle vinnes.