Mindre populær

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Selv om trygdeordningene (Social Security) og andre innenrikspolitiske spørsmål er kommet mer i fokus, påpeker den konservative businessavisen The Wall Street Journal at Irak er nr. 2 på oppmerksomhets-rankingen og at amerikanerne blir stadig mindre tilfreds med Bush-administrasjonens politikk. Nesten to fjerdedeler av de spurte sier at de amerikanske tapene er uakseptable, mens to tredjedeler mener at US Army har kjørt seg fast. En av ti sier at krigen var unødvendig. Fire av ti tror at Irak blir som Vietnam; amerikanerne sitter fast i hengemyra.

President George W. Bush merker en dalende oppslutning om sin Irak-politikk. (Foto: Reuters/Scanpix)

Oppsiktsvekkende omslag i opinionen

Det mest oppsiktsvekkende for president George W. Bush, slik The Wall Street Journal ser det, er at 52 prosent av amerikanerne nå mener at Irak-krigen ikke har styrket USAs sikkerhet i det hele tatt.

Dette er en interessant utvikling på bakgrunn av den massive støtte George W. Bush lenge har hatt og hans triumferende gjenvalg. Tidligere virket det som om meldingene fra Irak om stadige terrorhandlinger, om amerikanske soldater som kom hjem i likposer (body bags) og avsløringene av fangemishandling ikke gjorde så sterkt inntrykk på amerikanerne som på europeerne.

Både innenriks- og utenrikspolitikk

Det har vært vanlig å tro at innenrikspolitikk alltid kommer foran utenrikspolitikk, slik at Irak-problemene ville komme i skyggen av innenrikspolitiske problemer. Men her skjer det to negative ting på èn gang for George W. Bush. Stadig flere amerikanere mener at presidenten og det republikanske flertall i Kongressen må ta en betydelig del av ansvaret for at velferdspolitikken er blitt uklar. De er bekymret for fremtiden. Amerikanerne er redde for å miste jobben, selv om ledigheten foreløpig ligger langt under den europeiske. Og de frykter at de skal miste pensjonsfordeler med de reformer som Bush foreslår. Bush-administrasjonen, som ellers har vært mestere i markedsføring, har ikke klart å selge sitt budskap til det amerikanske folk.

USAs okkupasjon av Irak er et pengesluk. Her patruljerer en amerikansk soldat et område sør i Bagdad. (Foto: AFP/Scanpix)

Enormt pengesluk

Dessuten har okkupasjonen av Irak og støtten til gjenoppbyggingen blitt et enormt pengesluk som bidrar sterkt til det dramatisk økende underskudd på det amerikanske statsbudsjettet. Siden ingen lenger tror at de amerikanske styrker kan trekke seg ut allerede neste år, blir det en langvarig belastning som vil få meget negative konsekvenser for amerikansk økonomi og dermed for den enkelte borger. Her er det en direkte forbindelse mellom innenriks- og utenrikspolitikk, selv om amerikanere flest ikke er så opptatt av utenrikspolitikk og de vet lite om andre land.

Republikansk misnøye

Det interessante er at noen av George W. Bushs republikanske støttespillere etter hvert kommer ut med temmelig skarp kritikk. Den republikanske senator George Voinovich, som sitter i Utenrikskomiteen, karakteriserte nylig presidentens nominering av den meget omstridte John Bolton til FN-ambassadør som "et lysende eksempel på hva en diplomat ikke skulle være". Republikaneren Richard N. Haass, som tidligere arbeidet i det amerikanske UD, men sluttet der i 2003, har i en ny bok ("The Opportunity: America`s Moment to Alter History's Course". Public Affairs 2205) kritisert George W. Bushs Irak-politikk, men uten å henge ut presidenten, visepresidenten eller forsvarsministeren direkte. Men Haass gjør det klart at han mener krigen var unødvendig. Verken de amerikanske påstander om masseødeleggelsesvåpen eller Saddam-regimets dokumenterte brudd på menneskerettighetene mener Haass var tilstrekkelige grunner til å innvadere Irak.

Bra vi ble kvitt Saddam, men...

I likhet med de fleste av oss mener Haass at det var bra vi ble kvitt Saddam Hussein, men han synes ikke dette var grunn god nok til å gå til krig. Han skriver at det argument at krigen er rettferdiggjort av Saddams fall er like tåpelig som når "en forretningsmann bare ser på inntektene og ikke på utgiftene". Det må i politikk som i business være en viss balanse mellom det man betaler og det man får igjen, sier Haass. På det grunnlag mener han at Irak-krigen var unødvendig.

Mange avsløringer

Den ulmende misnøye blant republikanske velgere skyldes neppe kritikken fra intellektuelle, ei heller de mange avsløringer i det siste av at president George W. Bush og statsminister Tony Blair ikke fortalte sannheten. Dette ble først dokumentert i Bob Woodwards fjorårsbok, "Plan of Attack" (Simon and Shuster, 2004) og i vår av avsløringene i The Sunday Times av hva som egentlig stod i de hemmelige britiske regjeringspapirer. Den amerikanske medieprofessor og tidligere graverjournalisten Mark Danner følger opp dette i The New York Review of Books (June 9, 2005). I sum viser avsløringene følgende:

Tidligere utenriksminister Colin Powell la fram USAs såkalte bevis mot Irak under et møte i FNs sikkerhetsråd i februar 2003. (Foto: AP/Scanpix)

1) Allerede i juli 2002, åtte måneder før krigen begynte, bestemte president George W. Bush seg for å innvadere Irak. Avgjørelsen var tatt.

2) Bush ville rettferdiggjøre krigen ved feilaktige påstander om at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen og at han samarbeidet med Al Qaidas terrornett.

3) Etterretningsmaterialet ble konsekvent fikset på for å rettferdiggjøre krigen.

4) Mange av toppene i Bush-administrasjonen vil ikke vente på at FNs Sikkerhetsråd skulle godkjenne invasjonen, men president ønsket å hjelpe sin venn Tony Blair. Dette var kun et spill for galleriet. FN-godkjennelse var ifølge Bush ikke nødvendig.

5) Det var få i Washington som brydde seg om hva som skulle skje etter at invasjonen var gjennomført. Okkupasjonsstyret og gjenoppbyggingen var meget dårlig planlagt. Både Bush og Blair trodde at hele det irakiske folk, kanskje unntatt sunnittene, ville hilse amerikanerne og britene velkommen.

Downing Street-memorandumet som The Sunday Times avslørte, viser for første gang at president George W. Bush allerede i juli 2002 hadde bestemt seg for å fjerne Saddam med militær makt, at Irak-krigen derfor ble betraktet som "uunngåelig" og at man bare trengte å skaffe seg en brukbar begrunnelse.

Dokumentet viser også at president Bush gikk med på "å forsøke FN-veien enda en gang" for å etterkomme Blairs behov for en god begrunnelse overfor britisk opinion. Men dette var altså bare spillfekteri. Til tross for den britiske justisministers betenkeligheter når det gjaldt den folkerettslige begrunnelse, så var Tony Blairs medarbeidere mest opptatt av å finne påskudd for å gå til krig. Avsløringene viser at også Blair bestemte seg for å gå til krig tidligere enn han har innrømmet.

I fremtidens historiebøker vil Bush og Blair antagelig stå frem som lite troverdige, skriver Jahn Otto Johansen. (Foto: Reuters/Scanpix)

Hva vil historien si?

Britiske og europeiske aviser (blant annet den seriøse Süddeutsche Zeitung) nøler ikke med å omtale Blairs påskudd og taktiske krumspring som "løgn", og det er temmelig sterkt om en regjeringssjef i et demokratisk land. Bush og Blair hadde ett felles mål: Saddam skulle fjernes for enhver pris! Alt annet var tåkelegging, eller løgner, dersom vi skal være like direkte som Süddeutsche Zeitung.

Disse avsløringer har gjort mer inntrykk på britene enn på amerikanerne, og i USA er det først og fremst mediefolk, professorer og en liten, men opplyst opinion som har merket seg dette. Amerikanerne flest har som nevnt andre grunner for å være misfornøyd med George W. Bushs Irak-politikk. Men for historien er disse avsløringer høyst interessante. I fremtidens historiebøker vil Bush og Blair antagelig stå frem som lite troverdige og temmelig urealistiske.