Terroren i Irak bare øker

Av Jahn Otto Johansen

Det er ikke bare problematisk å bekjempe terroristene, men like vanskelig å forstå hva de egentlig er ute etter.

Amerikanske aviser har i det siste hatt en rekke interessante reportasjer og kommentarer som avspeiler den store usikkerhet som preger ekspertmiljøene både i administrasjonen og på de mer uavhengige institutter.

En imam ser på ødeleggelsene etter fredagens selvmordsaksjon mot en moské i Bagdad. (Foto: Reuters/Scanpix)

De som for bare noen måneder siden trodde de hadde fasiten, er nå blitt mer forsiktige med å spå utgangen på kampen. De undrer seg over at terroristene holder ut mot de teknologisk og mannskapsmessig overlegne amerikanske styrker, som etter hvert skulle suppleres med irakiske militære og politi.

Det pøses ut store penger på opplæringen av disse, og mye av fortjenesten går rett i lommene på private amerikanske firmaer. Dessuten stiller en rekke NATO-land, også Norge, med opplæringspersonell, baser og penger. På Jåtta ved Stavanger har det lenge vært irakere.

En tålmodighetsprøve

Arbeidet med å bygge opp irakiske sikkerhetsstyrker som til slutt kan erstatte amerikanerne og britene, vil fortsette i lang tid. Det er en tålmodighetsprøve. Bare de som av propagandamessige grunner eller av ren naivitet har hausset opp dette programmet, har talt om relativt snarlige resultater.

Irakerne er ikke feigere enn andre og heller ikke uimottagelige for profesjonell opplæring, men vi skal huske på at disse folkene utsettes for en risiko som er langt større enn den amerikanerne opplever.

De er helt uten beskyttelse når terroristene setter inn sine selvmordsbombere. Derfor er det mange som rett og slett stikker av når det begynner å brenne under føttene deres. I Mosul forsvant nesten hele politistyrken da terroristene slo til for en tid siden.

Den irakiske gåte

Men dette er bare en del av den irakiske gåte. Enda mer komplisert er det å forstå hva som er terroristenes egentlige mål. The New York Times hadde nylig en oversikt som viste at så å si all ekspertise i USA er i villrede om hva terroristene legger opp til.

De viser liten interesse for å vinne irakerne over på sin side – det som i amerikansk ordbruk siden Vietnam-krigen har vært kalt ”winning hearts and minds”. Terroristene bryr seg åpenbart ikke om de negative reaksjoner deres ugjerninger måtte vekke i sivilbefolkningen.

Heller ikke har de noen uttalt målsetting utover å ville kaste amerikanerne ut. Det er vanskelig å øyne noen revolusjonsideologi som har vært sentral i nesten alle gerilja- og frigjøringsbevegelser i den tredje verden.

Og terroristene bryr seg åpenbart ikke om å vinne internasjonal opinion for sin sak, i motsetning til hva FNL (Vietcong) la så stor vekt på under Vietnam-krigen.

En ny type opprør?

I følge The New York Times spekulerer enkelte eksperter på om man står overfor en helt ny type opprør og terrorisme, som opererer med en ganske annen logikk enn den vi i Vesten kan forestille oss.

Mange mener at terroristenes strategi har skadet deres sak; andre mener den mangler en hver form for logikk. Et uttrykk som ”nihilistisk opprør” har vært brukt. Men uansett så øker terroren, og verken amerikanerne eller den irakiske regjering vet hvordan de skal stoppe den. Utsiktene nå synes verre enn for fire måneder siden.

Et mangehodet uhyre

Ekspertene er imidlertid enige om èn ting. Det som man ut fra konvensjonell logikk ville anse som terroristenes store svakhet – mangelen på koordinering, ingen samlet ledelse og ikke noen uttalt ideologi – kan kanskje være en styrke.

Steven Metz som underviser ved U.S Army War College Strategic Studies Institute, sier til The New York Times at nettopp uhyrets mange hoder gjør det vanskelig å bekjempe det. Som i legenden hjelper det lite dersom man hugger av ett eller to hoder. De andre biter like sterkt fra seg, og det vokser raskt frem nye.

Ulike målsettinger

Terroristene later altså ikke til å ha et felles program, bortsett fra å få amerikanerne ut og straffe dem de betrakter som USAs lakeier. De som tilhørte Baath-partiet, ønsker å gjenopprette noen av de privilegier de hadde under Saddam Hussein.

Sunni-muslimer generelt kjemper mot å bli overkjørt av sjia-flertallet. De mange utlendinger som er kommet til Irak for å delta i opprøret, er yrkesterrorister som gjør dette for penger, lystmordere, eventyrere eller idealister som har reist fra slagmark til slagmark helt siden geriljakrigen mot russerne i Afghanistan.

Noen av dem har en noenlunde klar motivering, nemlig å kjempe mot imperialismens økonomiske, sosiale og kulturelle undertrykkelse av verdens fattige. Andre kan ha en slags religiøs begrunnelse; de slåss mot det angivelig gudløse Vesten. Noen er bare kynikere og patologiske mordere. En fellesnevner finnes åpenbart ikke.

Araberne reagerer ikke på terroren

Det er påfallende at det har vært så svake reaksjoner i den arabiske verden på terroristenes sanseløse myrderier av sivile som ikke kan sies å ha noen som helst forbindelse med ”okkupasjonsmakten”.

Selv når enkelte arabiske fjernsynskanaler viste opptak av fengslede terrorister som fortalte åpent om hva de hadde gjort, vakte ikke det særlig stor oppstandelse blant arabere flest.

Amerikanerne hadde håpet at dette skulle snu stemningen, men dette skjedde ikke. Noen amerikanske medier godtok Pentagons optimistiske utsagn, men de ble ikke bekreftet av de faktiske forhold på stedet.

Ikke interessert i demokratisering

De arabiske regjeringer bare later som om de er interessert i at Irak skal få et levedyktig demokrati. I virkeligheten ønsker de ingen demokratisering, for det kan true posisjonene til mer eller mindre diktatoriske presidenter og fyrster.

Dette har presidentene i Egypt og Syria til felles med kongen av Saudi-Arabia og Golf-fyrstene. Den arabiske avisen Al Hayat som utgis i London, skrev nylig at de arabiske lederes egentlige ønske var å hindre at demokratiseringen spredde seg, i motsetning til hva som er president George W. Bushs og de nykonservatives uttalte målsetting.

Newsweeks bombe

Motstanderne av den amerikanske politikken behøver ikke vente lenge på påskudd til å angripe ”Den store satan”, USA. Det sørger amerikanerne selv for. Fangemishandlingen i Abui Greibh-fengslet og i Guantanamo er nå så grundig dokumentert at det er nytteløst for Pentagon å bagatellisere den.

Oppslaget i Newsweek førte til voldsomme demonstrasjoner mot USA i mange muslimske land, her fra Pakistan. (Foto: AFP/Scanpix)

Like vanskelig er det å motvirke uetterrettelige avisreportasjer om angivelige amerikanske ugjerninger. Da Newsweek brakte en reportasje om amerikansk avhørspersonell som skulle ha skylt Koranen ned i kloakken for å bryte ned fangenes motstandskraft, ble dette øyeblikkelig trodd av muslimer verden over.

De hadde jo likevel lest og hørt hvordan kvinnelig avhørspersonell blottet seg eller stenket fanger med sitt ”urene” menstrasjonsblod. Hvorfor skulle de ikke da tro på Newsweeks historie?

Uroen i Afganistan

Selv om Newsweek senere har beklaget historien og nå skylder på at deres kilde i den amerikanske administrasjonen ikke lenger er så sikker, så er skaden allerede voldt.

Mange mennesker er blitt drept under de antiamerikanske opptøyene, og det er gjort store materielle skader. Men aller alvorligst er de politiske skadevirkninger for USA, og spesielt alvorlig er det at det er i Afganistan at de verste urolighetene fant sted.

Det kan også bli NATOs, ikke bare USAs hodepine. Situasjonen i Afganistan er politisk og psykologisk labil, og det skal ikke mye til for å ødelegge det som er bygget opp etter at Taliban ble nedkjempet.

Norge i Afganistan

Her kommer forholdet til Iran inn. Iran ligger jo inneklemt mellom Irak og Afganistan. Selv om amerikanerne sier de IKKE planlegger noe angrep på Iran på grunn av ayatollaenes insistering på å fortsette atomprogrammet, så kan det før eller senere gå mot et militært oppgjør.

EU-landenes diplomatiske initiativ overfor Teheran har ikke ført frem, og ayatollaene har ikke latt seg friste av amerikanske handelspolitiske agn. Uansett må vi regne med at amerikanerne forbereder seg på alle eventualiteter.

Derfor flytter de sine styrker til grenseområdene mot Iran, mens vår norske Telemarksbataljon skal erstatte amerikanerne i de regioner der disse nå er. Det skal mindre til for at mistenksomme muslimer mener at Norge står i ledtog med USA, liksom NATO som helhet blir gjort ansvarlig.