skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Irak-krigens lange skygger

Irak-krigen kaster lange skygger over amerikansk og europeisk politikk, og i selve Irak er det i overskuelig fremtid lite håp om demokrati og slutt på terrorismen.

Publisert 04.05.2005 11:15.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

En amerikansk soldat trøster et skadd barn i Mosul 2. mai. (Foto: Scanpix / AP / US Army)
I Storbritannia vinner etter all sannsynligvis Tony Blair valget denne uken, og det er på tross av Irak-krigen, som er blitt en stadig større belastning for ham.

BAKGRUNN: Tredje strake for Blair?

Lekkasjer

Den siste tiden har det vært nye lekkasjer som viser at regjeringens folkerettslige eksperter hadde sterke betenkeligheter med å gå til krig mot Irak med de begrunnelser Blair oppgav, nemlig at Saddam Hussein hadde utskytningsklare raketter med masseødeleggelsesvåpen, og at han hadde nære forbindelser med Bin Laden.

Tony Blair tviholdt i det lengste på disse usanne påstander, også etter at president George W. Bush for lengst hadde oppgitt dem.

I stedet begrunnet den amerikanske president krigen med at det tross alt var bra å bli kvitt despoten Saddam; det var godt for Iraks innbyggere, og det ville tjene freden og demokratiets sak i hele Midtøsten.

Fantom-teorier om Syria

Amerikanske soldater forhører en iraker i hans hus nær al Barra 3. mai. (Foto: Scanpix / AP / Jacob Silberberg)
Men i USA var det en gruppe politikere og militærbyråkrater som i det lengste holdt fast på de løgnaktige påstander om at Saddam hadde et arsenal med masseødeleggelsesvåpen.

Når intet av dette ble funnet i Irak, så skyldtes det angivelig at irakerne hadde transportert våpnene over grensen til Syria og gjemt dem bort der.

Ansvarlige amerikanske militære ledere sa at det over hodet ikke hadde vært mulig, siden det irakiske forsvaret brøt sammen og amerikanerne hadde god kontroll over grenseområdene.

En av dem som opererte med slike fantom-teorier, var John Bolton, som president Bush har nominert til posten som FN-ambassadør.

Påstandene om Syria avvist

Det er kommet frem i The New York Times at både i 2002 og 2003, så avviste amerikansk etterretning Boltons påstander.

At Syria hadde et regime man ikke kunne stole på, og at Damaskus flere gang brøt FN-sanksjonene mot Irak, var helt på det rene.

Men noe helt annet var det å påstå, som Bolton og hans meningsfeller gjorde, at det ble bygget opp store arsenaler av kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen på syrisk jord.

Nå har den offisielle Iraq Survey Group, ledet av Charles Duelfer, som Bush utpekte, slått kategorisk fast at en slik gigantisk forflytting av masseødeleggelsesvåpen til Syria ikke var praktisk mulig.

Jwan Fouad Maasoum tas i ed som ny kommunikasjonsminister i går. (Foto: Scanpix / AP / Hadi Mizban)
Det skjedde ikke og kunne ikke ha skjedd. Riktig nok sier rapporten at den ikke har kunnet besvare spørsmål om hvorvidt en syrisk offiser hadde foreslått et samarbeide om masseødeleggelsesvåpen.

Men alle de irakiske vitenskapsmenn som Iraq Survey Group har intervjuet, avviser dette. Selv om det kan ha forekommet enkelte isolert transporter, så var det i så fall helt ubetydelig, og Saddam Hussein og hans toppfolk var ikke involvert.

Bolton fastholder sine usannheter

John Bolton står altså tilbake som en useriøs mann som farer med usanne påstander; noen vil si han er en løgner.

På den bakgrunn fremstår hans voldsomme angrep på FNs våpeninspeksjon som helt grunnløse. Praktisk talt alle offisielle amerikanske rapporter har bekreftet det FN-inspektørene hevdet, nemlig at det ved krigens begynnelse ikke var masseødeleggelsesvåpen i Irak.

Bolton har aldri beklaget sine feilaktige påstander om verdensorganisasjonen, der president George W. Bush vil at han skal representere USA.

Hvorfor valgte Bush Bolton?

John Bolton. (Foto: Scanpix / Reuters / Jason Reed)
Det er ikke helt lett å forstå hvorfor George W. Bush valgte nettopp en mann som Bolton, når han hadde så mange andre dyktige kandidater å velge mellom. Det er mange internasjonalt anerkjente fagfolk i Bush-administrasjonen.

Selv Bushs argeste kritiker må innrømme at USA har mange
sikkerhetspolitiske eksperter, diplomater og høyere offiserer som er meget respektert av sine europeiske kolleger.

Amerika er også en akademisk supermakt som har store ressurser å trekke på når det er presidentskifte og mange viktige poster skal besettes. Derfor er det en gåte hvorfor han satset på John Bolton.

"Diplomatisk neandertaler"

FN-kritiske republikanere mener Bolton er den rette mann til å rydde opp i en organisasjon som også har mye galt å svare for, men tidligere utenriksminister Colin Powell har advart sterkt mot ham.

Mange republikanere mener John Bolton med sin bøllete opptreden ikke er den rette til å representere USA i FN. Enkelte amerikanske kommentatorer går så langt at de karakteriserer Bolton som en "diplomatisk neandertaler".

Tross alle innvendinger vil Bush antagelig få sin mann godkjent av Senatet, men innen det kommer så langt vil det ha kommet frem så mye negativt at Bolton ikke vil bli tatt særlig alvorlig.

Men han vil likevel representere verdens eneste gjenværende supermakt, og det er i seg selv meget viktig.

Terroren fortsetter

President George W. Bush har fortsatt sine bekymringer i selve Irak, selv om han fører et optimistisk språkbruk. Det går ikke en uke uten at det er nye blodige terrorhandlinger, først og fremst mot shia-muslimene, men i stigende grad også mot kurderne.

Nå har vi hørt gjentatt til det kjedsommelige at "snart" vil de irakiske sikkerhetsstyrker være klare til å ta seg av oppgavene og dermed avlaste amerikanerne. Men det kan ta lengre tid enn innen 2006, som amerikanerne håper skal bli et vendepunkt.

Regjering med ubehagelige overraskelser

Ahmad Chalabi under gårsdagens seremoni, da iraks nye regjering ble tatt i ed. (Foto: Scanpix / AP / Hadi Mizban)
Selv om terrorismen gir stadig grunn til bekymring, har Washington også fått andre delikate problemer i fanget.

Da den nye irakiske regjering endelig var stablet på bena, viste det seg at den inneholdt en rekke ubehagelige overraskelser for amerikanerne.

Den nye oljeminister er ingen mindre av Ahmad Chalabi. Han er dømt for økonomiske forbrytelser i Jordan. Han forsynte før 2003 sine venner i Pentagon med etterretninger som var helt grunnløse.

Chalabis rapporter medvirket til den beslutningsprosess som endte med angrepet på Irak, noe amerikanske ny-konservative sikkert vil forbli takknemlig for.

Chalabis dobbeltspill

Men så viste det seg at Chalabi drev dobbeltspill etter at han vendte tilbake til Bagdad.

Amerikanerne oppdaget at han hadde nære kontakter med regimet i Teheran, og at han også var innblandet i annen lyssky virksomhet.

Chalabi har flere ganger vært under etterforsking av det nye irakiske rettsapparat, blant for kidnapping, tortur og tyveri. Men Chalabi viste seg å være smartere enn som så. Nå er han tilbake i en maktstilling som oljeminister.

Al-Sadr har fått innflytelse

Tilhengere av Moqtada al-Sadr under en anti-USA-demonstrasjon i Sadr-byen forrige måned. (Foto: Scanpix / AFP / Ali Al-Saidi)
En annen vinner i den irakiske regjeringskabal er Moqtada Al-Sadr, som lenge var en stort problem for amerikanerne og overgangsregjeringen i Bagdad.

Hans milits tok livet av mange amerikanske soldater og irakiske sikkerhetsstyrker, men han kom seg unna med det meste av sine folk i behold. Al-Sadrs gruppe har fått tre departementer – helse, transport og samfunnsspørsmål – poster som gjør det mulig å vinne enda flere tilhengere.

Irakerne ingen nikkedukker

Regjeringsdannelsen viser i hvert fall at de irakiske politikere ikke er nikkedukker som amerikanerne kan skalte og valte med som de vil.

De kjører sine egne løp; de ivaretar sine egne interesser på en måte som får dem til å fremstå som smarte levantinske teppehandlere og amerikanerne som godtroende turister.

Det må være forsmedelig for amerikanerne at den forrige statsminister, Ayad Allawi, som var deres foretrukne kandidat, ble satt helt utenfor.

At den nye regjering skal skape det demokrati som Washington ønsker, og som skulle tjene som et eksempel til etterfølgelse for andre Midtøst-stater, er tvilsomt.

Et regime der korrupte folk får viktige maktposisjoner, er neppe egnet å bygge opp et demokrati. Men på haugene med oljedollar sitter "Tyven i Bagdad" og gliser.

LENKER
Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no