Mot full borgerkrig i Irak?

FOTO: Reuters/Scanpix

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Den sjiamuslimske United Iraqi Alliance (UIA) fikk 47,5 prosent av stemmene, riktig nok mindre enn ventet, men likevel en klar seierherre.

Alliansen består av mange forskjellige grupper. Slett ikke alle er tilhengere av et prestestyre, hvilket heller ikke flertallet av sjiamuslimene i andre arabiske land eller i Iran er.

Ibrahim Jaafari, som leder Daawa-partiet, er lege av yrke og er en sekulær sjiamuslim. Det er også kjernefysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Hussein Shahristani, som var sentral i arbeidet med å få til valglisten UIA.

Heller ikke Ahmed Chalabi, som opprinnelig var amerikanernes mann, men senere falt i unåde, er noen religiøs fanatiker. Han er først og fremst en kyniker og opportunist som kan samarbeide med hvem som helst, også Teheran, bare det tjener hans personlige ambisjoner.

Når slike folk er med på seierherrenes lag og dessuten kurderne får stor innflytelse, hvorfor da bekymre seg for et fremtidig prestestyre?

Islamske lover

Grunnen til at denne mulighet er brakt frem i diskusjonen er at to av de fremste sjiamuslimske prester nylig sa at Islam skal være den eneste rettslige basis for den nye grunnloven.

Ishaq al-Fayad, som er en av Iraks fire storayatollaer, uttalte at ”presteskapet og flertallet av det irakiske folk vil at nasjonalforsamlingen skal gjøre Islam til kilden for lovstiftning i den nye permanente konstitusjon og vi vil avvise alle lover som går imot Islam.”

Den mektige og innflytelsesrike Ali al-Sistani stilte seg straks bak kravet. Hans talsmann, Muhammas al-Haboubi, slo fast at ”offentlige friheter burde bli regulert på grunnlag av landets islamske karakter”.

Ingen likhet mellom menn og kvinner

Muhammad Kuraidy, som er talsmann for den sjia-muslimske lederen Ayatolla Yacoubi, var enda mer konkret: ”Vi vil ikke ha likhet mellom menn og kvinner, fordi menn ifølge islamsk lov skal ha dobbelt så stor makt som kvinner!”

Vi ser tydelig hvordan disse prester tar sikte på å forme familie-lovgivningen slik de ønsker.

Familielovgivningen blir en av de hardeste nøtter å knekke når den nye lovgivende forsamling skal utarbeide en forfatning for et forhåpningsfullt demokratisk Irak.

Siden sjia-alliansen ikke har flertall alene, kan det muligens bremse presteskapet, men sikkert er det ikke.

Al-Sistani ikke amerikanernes mann

Al-Sistani er i vestlig presse og i Washington blitt betraktet som en pro-vestlig moderat sjia-muslim etter at han raket kastanjene ut av ilden for amerikanerne som kjempet en kamp på liv og død i Najaf mot den radikale Moqtada al-Sadrs Mehdi-milits.

Kampene tok riktig nok slutt, men al-Sadr hadde nesten alle sine militssoldater inntakt. De har ikke gitt fra seg sine våpen.

Al-Sistani spilte ikke amerikanernes spill, men sitt eget. Hans siktepunkt var strategisk – å sikre sjiamuslimenes fremtidige makt og innflytelse.

Mest mulig sharia

En fremtredende amerikansk sjia-ekspert, professor Joan Cole ved Michigan-universitet, er ikke i tvil.

Til The New York Times sa Cole at ”Sistani og de andre storayatollaene kommer til å presse på for å få så mye sharia som mulig inn i irakisk lovgivning”.

Muhammas Kuraidy, som representerer den sjiamuslimske lederen ayatolla Yacoubi, var enda mer konkret enn de andre talsmenn. Han sa at ”vi vil ikke ha likhet mellom menn og kvinner, fordi menn ifølge islamsk lov burde ha dobbelt så mye makt som kvinner.”

Erfaringene fra Iran skremmer

Det er nettopp dette som er skjedd i Iran. Selv om de revolusjonære i 1979 lovet kvinnene like rettigheter som menn, så er det gått stadig tilbake med likestillingen.

Presteskapet fratok kvinnene retten til skilsmisse og omsorgen for barna. De ble langt på vei stengt ute fra det offentlige liv, til tross for at Iran har mange velutdannede og dyktige kvinner, eller kanskje det er nettopp derfor prestene frykter dem.

70 prosent av Irans studenter er i dag kvinner. Kvinnelige jurister, journalister og endog parlamentsmedlemmer har samarbeidet med reformvennlige prester om reformer, men i øyeblikket har de konservative et overtak. Kvinnelige aktivister arresteres. Til og med Nobelprisvinneren Shirin Ebadi har denne trussel hengende over seg.

Intet demokrati uten likestilling

Swanee Hunt, som leder Women and Public Policy Program ved den prestisjefylte Kennedy School of Government ved Harvard-universitetet, og Isobel Coleman ved Council of Foreign Relations setter i The International Herald Tribune fingeren nettopp på dette punkt.

Kvinnenes kamp for likestilling er en avgjørende side ved demokratiseringsprosessen. Uten at kvinnenes rettigheter sikres blir det heller ikke noe demokrati. Det kan iranske kvinner bekrefte, og det er også irakiske kvinner med utdannelse og egen jobb enig i.

Irakiske kvinner på vakt

Mange irakiske kvinner vil altså være på vakt mot det konservative presteskapets fremstøt.

De presset på allerede i 2003 da de amerikanske okkupasjonsmyndighetene for å tekkes sjia-muslimene ville erstatte Saddam Husseins familielovgivning med sharia-lover. Dette fremstøt måtte prokonsul Paul Bremer oppgi, og han var ikke den som ga seg så lett.

Saddam var en brutal despot, men hans regime var sekulært, altså verdslig. Når han ga sunni-muslimene nesten all makt i Irak, til tross for at de bare utgjør ca 20 prosent av landets befolkning, så hadde det intet med religiøse betraktninger å gjøre. Det var manipulering for å sikre maktposisjoner.

Her var Saddam på linje med andre arabiske ledere. Også i andre Midt-Øst-land med en stor sjia-befolkning holdes disse nede.

En forskyvning sørover

Selv om overgangsregjeringen og amerikanerne vil ha med sunnittene, på tross av at de fleste av dem boikottet valget, så er det ingen som helst tvil om at det skjer en klar forskyvning i sjia-muslimenes retning.

Likeledes er det en forskyvning sørover mot Basra-regionen der sjia-muslimene har sin avgjørende maktbase.

I motsetning til lenger nord har bare en liten del av befolkningen i sør høyere utdannelse. 60 prosent har ikke noe mer enn grunnskole og knapt nok det.

Disse mennesker står under det konservative presteskapets innflytelse. De er enig med al-Sistanis representant i Basra, Ayeed Ali al-Safi al-Hakim., når han sier at ”Islam skal være grunnlaget for alt styre og stell”.

Verdslige politikere som ikke tar hensyn til det, vil bli holdt i ørene av prestene.

Oppskrift på borgerkrig

Dette er en oppskrift på borgerkrig, og det er sannsynligvis det vi ser begynnelsen på i de tiltagende voldshandlinger i det siste.

Sunni-opprørere retter sine terroranslag først og fremst mot sjia-muslimer. Til og med et bakeri som het ”Lykke”, ble angrepet bare fordi det hadde bilde av en sjia-leder i vinduet.

Når sjia-muslimene går til fredagsbønnen, risikerer de å bli sprengt i stykker utenfor moskeen. Det hendte på ny sist fredag.

Sunni-terroristene vet at de ikke kan vinne, slik de heller ikke klarte å forhindre valget. Men de kan provosere en borgerkrig.