George W. Bush satser på en revolusjon i amerikansk innenrikspolitikk når presidentinnsettelsen er blitt feiret med pomp og prakt "tri heile dagar til ende".
| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen
Etter edsavleggelse og festligheter som koster flesk går George W. Bush inn i sin annen og dermed siste presidentperiode.
Nå er det innenrikspolitikken som skal prioriteres, og det er intet mindre enn en fullstendig revolusjon av det amerikanske samfunnet han tar sikte på.
 |
| President George W. Bush vant fire nye år i Det hvite hus. Foto: AP/Scanpix. |
Det gjelder trygdesystemet, helsevesenet og skattepolitikken. Og så vil han utnevne flere nye høyesterettsdommere etter hvert som de gamle dør eller blir for syke til å fungere.
Han vil sette sitt konservative stempel på amerikansk samfunnsliv for årtier fremover. Hans medarbeidere sier den andre Bush-administrasjonen vil omforme Amerika i like stor grad som Franklin D. Roosevelts "New Deal" gjorde det på 1930-tallet.
Alvorlig ment
Det er ikke selvskryt, men alvorlig ment. Noe av dette vil han få til selv om ikke engang verdens mektigste mann kan forutsi store, overraskende begivenheter som terroristangrepet 11. september 2001 – en traumatisk opplevelse som er gått inn i amerikansk språkbruk som "Nine-eleventh".
 |
| 11. september 2001 ble et tidsskille i amerikansk politikk. Foto: Reuters/Scanpix. |
Når dette sies vet alle amerikanerne instinktivt hva det dreier seg om. Terroristenes anslag mot World Trade Centers tvillingtårn og mot Pentagon ble et tidsskille. Det ledet til angrepet på Taliban-regimet og al Qaida-basene i Afganistan og deretter krigen i Irak. Nå står kanskje Iran for tur.
Det er flere igjen på George W. Bushs liste over "skurkestater", og han har slett ikke oppgitt sin ambisjon om å spre demokrati og amerikansk markedsøkonomi i Midtøsten.
Omfattende undervisningsreform
Selv om "Krigen mot terror" kom til å dominere den første presidentperioden gjennomførte George W. Bush også da betydelige innenrikspolitiske reformer – de største skattelettelser siden 1981, den mest omfattende undervisningsreform på over en generasjon og den dyreste utvidelse noen gang av Medicare – helsesystemet for eldre som ble opprettet i 1965.
Men det var bare begynnelsen for president George W. Bush. Han hadde mye mer på sin agenda.
Store ambisjoner
I sin andre periode vil George W. Bush gå løs på samfunnets økonomiske pilarer. Han vil gjøre USA til det beste land å gjøre business i.
Det vil han oppnå ved en rekke dyptgripende reformer, fra enklere og lavere skatter til en total omlegging av det juridiske system for erstatningssaker. Det har tatt fullstendig overhånd.
Amerikanerne bruker 230 milliarder dollar i året, nesten 1400 milliarder dollar, på erstatningssaker. Det er cirka 2 prosent av bruttonasjonalproduktet og mer enn i noe annet land.
Mindre advokatmat
George W. Bush vil skjære igjennom et tungvint og innviklet system som koster det amerikanske samfunn mer enn det egentlig har råd til og som gir de skadelidende begrenset erstatning. Det meste blir advokatmat.
Bare erstatningskravene i reelle og påståtte asbest-saker sprenger alle rimelige grenser. Det er skapt en mentalitet der private firmaer og det offentlige hele tiden må se seg nøye omkring for ikke å ha havne i store erstatningssaker.
Det gjelder også private. Det skaper en utbredt handlingslammelse, mens det som nevnt er advokatene som tjener mest på dette.
Det er interessant at det er en ideologisk så konservativ politiker som George W. Bush som går løs på denne reform som slett ikke alle hans støtter er så begeistret for.
Skattereform må vente
Skattereformen vil sannsynligvis måtte vente. Det er nedsatt en kommisjon ledet av en republikaner og en demokrat.
Den skal legge frem sin anbefaling først neste år, så skattereformene vil først komme på slutten av perioden, og da er de fleste presidenter temmelig handlingslammet – såkalte ”lame ducks”.
Det er dessuten et voksende problem at skatteinntektene allerede er gått kraftig tilbake på grunn av de lettelser som allerede er innført, og utgiftene til både Medicare og Irak-krigen går mot nye høyder. Det har skapt et enormt underskudd på statsbudsjettet, og det bekymrer tradisjonelle republikanere.
Social Security skal reformeres
Det kanskje mest omstridte blir å reformere Social Security – den amerikanske folketrygden. Dette har topprioritet, men det er ikke enkelt å ta fatt i.
Social Security ble opprettet i 1935 og gir eldre og handikappede en betydelig støtte. Amerikanere flest baserer seg i sin alderdom på dette system, selv om de i tillegg har private forsikringer. Mange mener Social Security har æren for at det i dag er relativt liten fattigdom blant de eldre i Amerika.
Hvem skal betale for folketrygden?
Men systemet blir stadig dyrere, og politikerne er bekymret for hva som vil skje når den store "baby-boomer"-generasjonen går i pensjon og langt færre skal bære byrden.
 |
| Utgiftene til Medicare skaper bekymringer for Bush. Foto: AP/Scanpix. |
Det er jo tilsvarende bekymringer som gjør seg gjeldende i europeiske land, også i Norge, og som ligger bak ønsket om en reform av folketrygden.
George W. Bush tenker på en drastisk omlegging som knapt noen europeiske politiker ville våge å drømme om. Han vil privatisere en vesentlig del av systemet, det vil si amerikanerne skal få mer å rutte med ved at de betaler mindre i folketrygd og til gjengjeld setter penger inn i private fonds.
De vil bli oppmuntret til å investere i aksjer og obligasjoner, men det er det jo slett ikke alle som har vett og forstand på. Resultatet kan bli at mange ender opp i stor fattigdom fordi de ikke har økonomisert riktig eller fordi aksjemarkedet går nedover. Det siste er ikke usannsynlig.
De grå pantere
George W. Bushs drøm er å gjøre alle amerikanere til selveiende kapitalister. De er et åpent spørsmål om Amerikas "grå pantere", som i dag er en artikulert og effektiv pressgruppe, vil ta sjansen på en slik reform.
De har det jo så bra som de har det. De eldre utgjør en viktig velgergruppe som senatorer og kongressrepresentanter nødig utfordrer. De skal gjenvelges. Det behøver ikke George W. Bush å bekymre seg for.
Hverdagen etter festen
Når champagneflaskene er tomme, fyrverkeriet har forsvunnet fra himmelen over Washington D.C. og danseføttene er trette, begynner George W. Bush nye hverdag.
Ingen skal undervurdere hans ambisjoner, ei heller hans evne til å få til ting. George W. Bush har vært undervurdert i europeiske medier, og det straffet seg under valget i fjor.
Han gjorde det bedre enn de fleste europeiske kommentatorer hadde ventet, selv om det må legges til at han ble gjenvalgt med en knappere margin enn noen republikansk president i nyere tid.
Men George W. Bush er nå engang USAs president, og republikanerne behersker både Senatet og Representanthuset foruten at de har kontrollen over viktige delstater. Det er den politiske situasjon man må ta utgangpunkt i, ikke slik europeere og ikke minst nordmenn ønsket det skulle være.
Det uforutsette
Demokratene befinner seg i en alvorlig depresjon, og det liberale Amerika ser ikke lyst på fremtiden. Men det bekymrer ikke George W. Bush. Han vil gå på med krum hals inntil uforutsette katastrofer stanser ham eller det blir så sent i presidentperioden at han blir sittende igjen på sin tue uten sin gamle makt.
At han skulle bli lammet av en sexskandale som det skjedde med Clinton eller kjøre seg fast i en Iran-Contra-skandale som Reagan er neppe sannsynlig. Avsløringene av fangemishandling og dårlige forberedelser av Irak-invasjonen har ikke rammet Bush så meget som kritikerne håpet på.
Men vi kan selvfølgelig ikke helt utelukke at han har "skjeletter i skapet" som vi i dag ikke vet om.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
