Fare for borgerkrig i Irak

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Da sjia-muslimene begravde sine mange ofre for selvmordsbombere, forsøkte deres ledere å dempe gemyttene, men de la ikke skjul på at det stod ekstreme sunnitt-grupper bak ugjerningene.

Denne lille jenta er en av de 130 sårede etter et selvmordsangrep i sjiamuslimenes hellige by Najaf 20. desember. (Foto: Reuters/Scanpix)

Disse gruppene har to mål: For det første vil de sabotere valgene som etter planen skal holdes helt i slutten av januar. Dessuten forsøker de å provosere sjia-muslimene til å ta til våpen så det blir en borgerkrig som en gang for alle ødelegger amerikanernes forsøk på å skape et demokratisk, markedsøkonomisk og enhetlig Irak.

Ekspertene er bekymret

Denne oppfatning deles av mange vestlige eksperter, blant annet Marina Ottaway ved Carnegie Endowment for International Peace i Washington D.C. Hun uttaler til The Christian Science Monitor (forøvrig en av USAs beste aviser):

"Borgerkrig er ikke uunngåelig, men jeg tror ikke landet vil falle til ro bare på grunnlag av et èn-person-èn-stemme-system. Valgene vil ikke forandre den politiske dynamikk og vil ikke skape splittelse mellom opprørerne og den øvrige befolkning."

Irakerne forbereder seg på valget i januar. På plakaten i bakgrunnen står "Jeg mistet min far, men vil ikke miste mitt land". (Foto: AFP/Scanpix)

Marina Ottaway mener at den eneste måte å unngå borgerkrig på, er at sjia-lederne går med på et system som også gir det sunnittiske mindretall visse rettigheter. Sunnittene må øyne et håp også for dem i det nye Irak.

Men en forsoning mellom sunnittene som under Saddam undertrykte sjia-muslimene, og et sjia-muslimsk flertall som nå får makten, er ytterst vanskelig. Saddam-regimets ugjerninger var for store til at det kan settes en strek over historien. Og det blir ikke bedre ved at sunnitt-radikalere slår til nettopp mot sjia-muslimene.

En helt annen sak er at et sjia-styrt Irak kan nærme seg Iran, og det er så absolutt ikke i USAs interesse.

Sjia-muslimene fortsatt bevæpnet

Sjia-muslimer viser sin støtte til den radikale Moqtada al-Sadr under fredagsbønnen i Bagdad. (Foto: Reuters/Scanpix)

Sjia-muslimene var tidligere amerikanernes største hodepine fordi de hadde store bevæpnede militsgrupper og radikalere som Moqtada al-Sadr som nektet å overgi seg. Det var først da den mer moderate Ayatollah Sistani vendte tilbake fra sitt sykehusopphold i utlandet at sjia-muslimene modererte seg.

Det som skjedde var at amerikanerne og Bagdad-regjeringen måtte oppgi sitt håp om å avvæpne disse grupper og stille al-Sadr for retten for påståtte forbrytelser. De fleste av al-Sadrs militssoldater kom seg unna, og denne og to andre grupper er fortsatt bevæpnet. Det er en økende fare for at disse grupper ikke lenger vil sitte rolig og se på at sunnitter dreper sjia-muslimske sivile, blant dem mange kvinner og barn.

Moderate sjia-muslimer

Moderate sjia-muslimer som Dawa-partiets Ammar Dakkl al-Assaidi er ikke i tvil om hva de sunnittiske ekstremister forsøker å få i stand, nemlig borgerkrig og kaos. Men de vil ikke gå i den fellen fordi de som nevnt ser et håp i valgene.

En irakisk politimann vokter inngangen til en politistasjon i al-Mamun-distriktet i Bagdad. (Foto: AFP/Scanpix)

Selv en mer ytterligående sjia-leder som Moqtada al-Sadr sier at "borgerkrig ville bli et helvete". Det mener han bør unngås.

Men sjia-muslimene er ikke mer begeistret for det amerikanske okkupasjonsstyret og for USAs leiesvenner i Bagdad enn sunnittene er. Og selv om lederne tenker langsiktig og kynisk kan reaksjonene i folkedypet bli så voldsomme et deres militsgrupper må svare med våpen.

Er borgerkrigen allerede begynt?

Siden amerikanerne og regjeringens sikkerhetsstyrker ikke kan gi sivilbefolkningen den nødvendige beskyttelse, må sjia-militsen gjøre det. Og da er ikke veien lang til full borgerkrig.

The New York Times' mann i Bagdad, Edward Wong, antyder i en reportasje at borgerkrigen kanskje allerede er begynt. Han viser til de såkalte "Sinte brigader" som sjia-muslimene har opprettet i sør. Disse skal settes inn i gjengjeldelsesaksjoner mot sunnittene. Disse brigader trener nå på hevneaksjoner etter at flere av deres religiøse og politiske ledere er blitt myrdet.

Det er riktig nok mange kurdere og sjia-muslimer i de nye sikkerhetsstyrker og i politiet som Bagdad-regjeringen forsøker å bygge opp, men disse er spesielt utsatt siden amerikanerne ikke klarer å gi dem et minimum av beskyttelse. Da er fristelsen stor til å slå til på egen hånd.

Store amerikanske tap

Demonstranter i New York synliggjør antall drepte soldater i Irak ved å marsjere med kister. (Foto: AP/Scanpix)

Men hvordan skal amerikanerne klare å beskytte regjeringens rekrutter, som for øvrig skal trenes opp av norske og andre NATO-offiserer, når de ikke en gang makter å beskytte seg selv.

19 amerikanske soldater ble nylig drept i Mosul i den verste voldsepisode amerikanerne har opplevd i Irak. Det er fortsatt noe usikkert om det var et granat-angrep eller selvmordsbombe; de militante sunnitter hevder det siste. Men resultatet er det samme: Amerikanerne føler presset sterkere enn noen gang.

Bare en drøy måned før valgene er det lite optimistiske vurderinger de to etterretningstjenestene CIA (Central Intelligence Agency) og DIA (Defence Intelligence Agency) kan legge frem. President George W. Bush er fortsatt optimistisk, men stadig flere amerikanerne stiller seg nå tvilende til hele Irak-aksjonen.

Økende tvil

President George W. Bush feirer jul mens voldshandlingene i Irak pågår for fullt. (Foto: AFP/Scanpix)

Det blir ikke bedre neste år når stadig flere amerikanere sendes hjem i liksekker – til nå over 1300 - og regningen kommer.

Det amerikanske militære engasjement i Irak og Afganistan er den direkte årsak til at underskuddet på statsbudsjettet stadig øker og at dollaren faller. Den dagen tilbakeslaget kommer i form av skyhøye renter og andre innstramminger som rammer den vanlige amerikaner, er det ikke bare forsvarsminister Donald Rumsfeld som blir syndebukk.

George W. Bushs enorme popularitet som han vil utnytte maksimalt når han på nyåret tas i ed på nytt, vil også bli rammet. Alle amerikanske presidenter er sårbare i sin andre og siste periode. De vil kunne rammes enten av selvpåførte skandaler som Clintons Lewinsky-kløe, av økonomisk nedgang eller av utenrikspolitiske fiaskoer.

Kontraktører forlater Irak

Voldshandlingene tvinger nå stadig flere bedrifter til å gi opp Irak, også amerikanske. Contrack International har nettopp trukket seg fra et stort transportprosjekt. Selv om enorme fortjenester lokker, blir det for risikofylt å sende inn sivile i et land der det knapt finnes noen beskyttelse lenger.

Stadig flere selskaper innser at amerikanerne har spilt sikkerhetsmessig fallitt i Irak. Selv om det alltid vil være enkeltpersoner og firmaer som er villig til å ofre menneskeliv for en eventyrlig fortjeneste, vil ikke seriøse foretagende kunne ta en slik sjanse.

Journalistene forlater Irak

De franske journalistene Christian Chesnot og Georges Malbrunot kom til Paris i går, etter fire måneder i fangenskap i Irak. (Foto: AP/Scanpix)

Hittil er 46 journalister blitt drept i krigshandlinger og terroraksjoner. Det er blitt stadig mer populært å ta mediefolk som gisler, men foreløpig er bare en journalist blitt myrdet av kidnapperne.

Selv om kidnappingen av de to franske journalistene fikk et lykkelig utfall, så vil pressefolk fra land som på en eller annen måte støtter den amerikanske Irak-politikken, fortsatt være meget utsatt. Norske journalister vil opplagt være et terrormål, siden president George W. Bush stadig nevner Norge blant "de villige", dvs. de som støtter USA.

Stadig flere aviser og kringkastingsselskaper trekker nå sine medarbeidere ut av Irak. Det fører som Cèsarine Cacgs i Reportere uten grenser sier, til at "både omverdenen og irakerne tvinges til å stole på informasjoner fra de irakiske myndigheter og koalisjonsstyrkene". Vi så hvordan dette var i kampene om Falluja. Ingen uavhengige reportere slapp til. Vi var avhengig av det amerikanerne ville slippe ut og av uttalelser fra opprørerne.

Det er helt useriøst å tro at man kommer frem til sannheten ved å ta midt på treet. Det kan ende med at Irak til slutt blir det konfliktområde i verden som får minst seriøs og minst uavhengig mediedekning.