Saddam-prosessen blir langvarig

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Over ett år etter at Saddam Hussein ble tatt til fange og 20 måneder etter at Irak ble okkupert starter endelig prosessene mot de ansvarlige for det gamle regimet. Det er en historisk sjanse irakerne har til å ta et nødvendig oppgjør med en blodig fortid og legge grunnlaget for fremtidens rettssamfunn.

Det er nødvendig at både irakerne og alle vi andre blir minnet om hvilket brutalt regime det var. Det var i seg selv grunn god nok til å bli kvitt Saddam, selv om måten det ble gjort på og begrunnelsen var høyst diskutabel.

Saddam har endelig møtt sin forsvarer

Allerede i utgangspunktet reiser det seg en rekke spørsmål. Er det irakiske rettssystem virkelig forberedt på disse prosesser, som vil bli både langvarige og kompliserte?

Saddam selv satt fengslet i over ett år før han fikk sitt første møte med forsvareren. Det var en samtale som varte i over fire timer. Det var på høy tid at gruppen som skal forsvare diktatoren, fikk tilgang til ham. For selv de verste forbrytere skal nyte godt av et rettssamfunns garantier. Også de nazistiske forbrytere i Nürnberg-prosessene fikk tilgang til sine forsvarere på et tidlig tidspunkt, og de kom til orde under rettsaken. De irakiske ledere kan ikke nektes tilsvarende behandling.

Skal prosessene TV-overføres?

Men mye har forandret seg siden Nürnberg-prosessenes tid. Vi lever i dag i et informasjonssamfunn der TV, radio og Internett bringer fortløpende og øyeblikkelig informasjon også om viktige rettssaker. Derfor er det uheldig at den midlertidige irakiske statsminister, Ayad Allawi, i New York i høst sa at han ikke ville tillate fjernsynsoverføring.

I øyeblikket er det helt uklart hvilken tilgang mediene og det irakiske folk får til rettssakene. Her er det fare for at det nye Irak lar en stor sjanse gå fra seg. Det er uhyre viktig at innbyggerne i et nytt demokrati får se og høre hvilke forbrytelser de gamle ledere begikk, samtidig som de får en levende innføring i hvordan et rettssamfunn fungerer. Det kan best skje ved fjernsynsoverføring.

Mange er redde for Saddams forklaring

Muligens er Allawi og amerikanerne redd for at Saddam Hussein skal utnytte en åpen rettssak til å spille for galleriet slik Milosevic har gjort det i Haag. Milosevic har opparbeidet adskillig sympati i hjemlandet ved å tale aktoratet og dommerne midt i mot, dette helt uavhengig av berettigelsen av anklagene mot ham.

Saddams hemmeligheter

Saddam kan bli en like vanskelig nøtt å knekke. Det er intet som tyder på at han vil legge seg flat og erkjenne skyld. Derimot er det all grunn til å tro at han vil avsløre hemmeligheter som kan bli ubehagelige både for USA og for EU-Europa.

Amerikanerne støttet indirekte Saddam i krigen mot Iran, og de så mellom fingrene med giftangrepene på sivile irakere. Flere europeiske land tjente grovt på Saddams industrialisering som også hadde militære siktemål.

Nåværende forsvarsminister Donald Rumsfeld var en av dem som i sin tid hadde en fortrolig samtale med Saddam.

De medsammensvorne for retten først

Prosessen mot Saddam kommer neppe opp med det første. I denne omgang er det hans medsammensvorne som stilles for retten, men vi vet ennå ikke om dette bare er juridiske forpostfektninger eller om prosessene mot dem endelig kommer i gang. Det dreier seg om 11 av Saddams nærmeste medarbeidere. Ifølge meldingene fra Bagdad er det i første omgang den tidligere forsvarsminister, general Sultan Haschim Ahmad, og general Ali Hassan el Madschid al-Tikriti – også kjent som ”Kjemiske Ali” – som kommer for retten.

Vi vet ikke om dette blir reelle rettsforhandlinger eller bare et PR-stunt for å demonstrere regjeringen Allawis handlekraft foran valgene i januar.

Ali Hassan al-Majid, også kalt "Kjemiske Ali"

”Kjemiske Ali”

Særlig interessant blir rettsaken mot ”Kjemiske Ali”, for det var han som stod bak gassangrepene på sivile – kvinner og barn og eldre – i 1988. Det var kurderne Saddam-regimet ville til livs, og mot dem var alle midler tillatt.

Irakerne brukte også gass mot iranerne og drepte titusener av dem i de største gassangrep siden første verdenskrig. Mange mener at selv i den første verdenskrig ble ikke gass brukt på en så massiv måte som i Irak-Iran-krigen. Men vi vet ikke om dette kommer opp i prosessen. Iran var jo den gang USAs hovedfiende.

Lang liste av tiltalte

Blant de andre som kan ventes å bli stilt for retten i tiden fremover, er:

Watban Ibrahim-al Hassan, som er Saddams halvbror. Han var innenriksminister frem til 1995 og fungerte deretter som presidentrådgiver.

Tariq Aziz, som var Saddams stedfortreder og regimets talsmann utad. Han tilhørte ikke Saddams indre krets og var den høyeste plasserte kristne i regimet. Det er snakk om å tiltale ham for krigsforbrytelser mot Kuwait så vel som for forbrytelser mot det irakiske folk.

Abid Hamid Mahmoud al-Tikriti var Saddams personlige sekretær og hadde overoppsynet med sikkerhetstjenesten og presidentens livgarde. Betegnelsen al-Tikriti betyr at vedkommende kom fra Saddams Tikriti-krets.

Taha Yassin Ramadan var visepresident og medlem av det revolusjonære råd.

Aziz Salih al-Numan var armesjef under okkupasjonen av Irak i 1990-91 og vil bli tiltalt for krigsforbrytelser der, likeledes for overgrep mot shia-befolkningen etter opprøret i 1991.

Muhammad Hamza Zubaydi var regional kommandant og tidligere visestatsminister.

Barzan Ibrahim al-Tiklriti var også halvbror til Saddam. Han var etterretningssjef 1919-83 og FN-ambassadør 1988-07.

Jamal Mustafa Abdallah Sultan al-Tikriti var Saddams svigersønn og sekretær for Revolusjonsrådet.

Prosessene sterkt forsinket

Alle disse og flere til skal ha et direkte medansvar for ugjerningene, men det er foreløpig uklart hva de konkret blir tiltalt for. Problemet er at arbeidet med å forberede det spesielle tribunal som skal lede prosessen, er blitt sterkt forsinket. Tribunalets leder som opprinnelig var Pentagons mann, Salem Chalabi, ble avsatt og beskyldt for å konspirere med iranerne. Han sa senere at rettsoppgjøret var blitt alt for politisert og at bevismaterialet ikke var klart.

Massegraver

Det er funnet en rekke massegraver og dette vil nødvendigvis være viktig bevismateriale. Men på grunn av den usikre sikkerhetssituasjon er bare en av dem ferdig behandlet og kan brukes i bevisføringen. Man oppdager stadig nye massegraver, og det er et enormt arbeid å identifisere ofrene.

Dødsstraffen gjeninnført

De amerikanske militærmyndigheter avskaffet dødsstraffen etter invasjonen, men den ble gjeninnført av det irakiske overgangsstyret. Dermed er det klart at Saddam og flere av de anklagede risikerer dødsstraff. Mange irakiske politikere hadde helst sett at Saddam allerede var død, og det kan det hende også en del amerikanere gjør. Som nevnt kan en aggressiv Saddam Hussein i tiltakeboksen bli ubehagelig for både den ene og den andre.