Mulig Bush-seier i rekordvalg

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

For fire år siden var det Florida som stod for valgskandalene, som resulterte i et juridisk slagsmål som ble avgjort av Høyesterett etter over en måned. Denne gang mener europeiske valgobservatører at Florida-valget ble avviklet på en grei måte.

Nå er det den viktige staten Ohio med 21 valgstemmer som sørger for problemene.

Vippestaten Ohio

Ikke bare har det vært lange køer som førte til at valglokalene måtte holdes oppe lenger enn normalt, men avstemnings- og opptelingsmaskiner har sviktet. Dessuten er det et stort antall forhåndsstemmer og såkalte provisoriske stemmer, dvs folk som har fått stemme under forutsetning av at gyldigheten skulle avgjøres senere.

Lange køer og kaotisk valg i Cleveland, Ohio, i natt. (Foto: M.Williams, AFP)

Dersom Ohio blir den endelige vippestat etter at resten av USA er klart, kan man vente en invasjon av advokater og en juridisk krig som overgår det vi opplevde i 2000.

Men uansett det endelige utfall, som altså kan la vente på seg, så har George W. Bush allerede vunnet en moralsk seier. Han fikk over 3,5 millioner flere direkte stemmer enn John Kerry.

Dersom Kerry mot formodning skulle få flertallet av valgstemmene, vil han som president stille enda dårligere enn Bush gjorde i 2000. Da hadde Gore et langt mindre folkelig flertall .

Tar hele Kongressen

Dessuten vil en president John Kerry, som foreløpig bare er en teoretisk mulighet, få et republikansk flertall mot seg både i Representanthuset og Senatet. Det kan blokkere hans valgløfter og gjøre fireårsperioden særdeles sur.

Og en ting er sikkert: Når demokratene mente 2000-valget ble "frastjålet" dem, vil republikanerne denne gang insistere enda mer på det samme. Det vil øke den dype splittelse i det amerikanske folk som valgkampen og meningsmålingene avslørte.

Hvis George W. Bush derimot vinner, kan han regne med tilslutning av begge kamre i Kongressen, selv om demokratene kan gripe til den velkjente filibustertaktikk ved å forsøke å tale lovforslag i hjel.

Kan få gjennomført sitt program

En seirende George W. Bush vil stå sterkt til å gjennomføre et ultrakonservativt program han ikke gjorde noen hemmelighet av: Han vil sørge for å besette Høyesterett med virkelig konservative dommere. Han vil bl.a. gjøre homofile ekteskap ulovlig.

En amerikansk soldat følger valgsendingene i Camp Arifjan i Kuwait i dag tidlig. (Foto: Y.Al-Zayyat, AFP)

George W. Bush vil likeledes få gjennomslag for de skattelettelser han gikk inn for, dvs at de rike får det enda bedre. Han vil kunne motsette seg et hvert forsøk på skjerpet våpenkontroll (gun control).

Og sist, men ikke minst vil han åpne for oljeboring i de meget sårbare arktiske områder. Miljøsaken vil lide et alvorlig nederlag.

Alt dette vil øke motsetningene amerikanere imellom, særlig hvis George W. Bush ikke sørger for å ta med et par demokrater i sin nye regjering. Det har seierherren vanligvis gjort for å bygge broer og fremstå som hele Amerikas president.

Større valgdeltagelse

Det mest positive ved dette valget er at flere amerikanere enn noen gang før har avgitt sine stemmer. Det er viktig i et land som normalt har en skremmende lav deltagelse i nasjonale valg, men atskillig høyere i lokale valg.

Lokaldemokratiet er det mest aktive i USA. På det planet fungerer det amerikanske demokratiet best, både ved valg, folkeavstemninger, folkemøter og spontane
aksjoner.

Men det var stor usikkerhet om hvem som ville vinne på større fremmøte.

Ekspertene regnet med at mange ungdommer vil stemme på John Kerry, likeledes etniske minoriteter. Men det siste var slett ikke så opplagt.

Latinos – amerikanere med kubansk eller mellomamerikansk bakgrunn – kunne kanskje se seg økonomisk og sosialt tjent med å stemme på Kerry, men siden de fleste av dem er katolikker, foretrekker de Bushs meget restriktive syn på homofile ekteskap og fri abort.

Når alle de nye velgere blir analysert av forskere, kan det hende at det er Bush og ikke Kerry som har tjent mest på mobiliseringen. Det kan også vise seg at Bush har lykkes i å få frem evangeliske velgere som holdt seg hjemme for fire år siden.

Irak fortsatt et stort problem

Flertallet av amerikanerne ble etter hvert mer kritiske til måten Irak-problemet ble håndtert på, men de mener åpenbart at det var riktig å styrte Saddam. Og de har mer tillit til Bush enn til Kerry som nasjonens øverste leder i krigen mot terrorisme.

Dermed er ballene spilt tilbake i George W. Bushs fang. Det blir hans ansvar, og ingen annens å få arrestert eller tatt livet av Bin Laden og stanse all den andre terrorisme som opererer uavhengig av Al Qaida.

Det blir også Bushs problem å skape så mye ro og orden i Irak at valgene over nyttår kan avholdes. I første omgang må amerikanerne nedkjempe motstanden i opprørsreir som Falluja. Det kan de nok gjøre militært, men de menneskelige og politiske omkostninger kan bli så store at det svekker hele grunnlaget for det amerikanske nærvær i Irak.

Heller ikke John Kerry ville, dersom han skulle bli president, gjennomføre noen rask tilbaketrekking fra Irak. Det ville etterlate et vakum som helt sikkert ville resultere i en borgerkrig med store skadevirkninger for hele Midtøsten.

Kerry ville sannsynligvis forsøke å utnytte sin popularitet i Europa til å be sine NATO-partnere om mer støtte i Irak, og det ville ikke være gunstig for de allerede så belastede transatlantiske forbindelser.

Vi må vente

Summa summarum: Dersom John Kerry ikke vinner Ohio, er han ute av spillet. Men hans valgmaskin mener å ha mye å vinne i det uoversiktlige valglandskap som denne staten er blitt.

En ting er de ”provisoriske” og forhåndstemmer generelt, og de militære som har stemt i utlandet. Noe annet er om det kan påvises uregelmessigheter. Her får advokatene mye å gjøre. Det betyr vi i beste fall vil få vite det endelige resultat av presidentvalget om et døgn, i verste fall tar det enda lenger.

Dermed blir 2004 en like spennende valgthriller som 2000.