Avgjør religion USA-valget?

Av Utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Over en fjerdedel av de amerikanske velgerne er evangeliske eller ”født-påny”-kristne. I mange vippestater, blant annet Ohio, er deres andel av velgerne enda større. I halvparten av alle amerikanske hjem ber man bordbønn. I hvor mange norske hjem gjør man det i dag?

Religiøs tro viktigst

En av de beste bøker som er skrevet om amerikansk konservatisme, er av britene John Micklethwait og Adrian Wooldridge. I boka ”The Rigth Nation" foretok de grundige undersøkelser av amerikanske velgere og kom til følgende konklusjon: Religion danner grunnlaget for amerikanernes verdensanskuelse og livssyn. Individuell tro er viktigere enn sosiale faktorer.

FAMILIEN: Evangelisten William Franklin Graham III er kongen i kortstokken over George W. Bush' familie. (Foto: AFP Photo / Mladen Antonov)

Her vokser ifølge forfatterne USA og Vest-Europa fra hverandre. For 15 år siden trodde 41 prosent av amerikanerne og 59 prosent av tyskerne at deres skjebne ble avgjort av ytre sosiale og økonomiske krefter som de ikke hadde noe herredømme over.

I dag er 32 prosent av amerikanerne av denne oppfatning, mens hele 68 prosent av tyskerne mener det samme. Amerikanerne mener med andre ord at personlig tro og overbevisning kan endre deres livssituasjon og nasjonens fremtid.

Den ”personlig kristne” George W. Bush

Denne velgerskaren er det George W. Bush appellerer til, og det er dem hans strateger har mobilisert for i sluttfasen av valgkampen. Det dreier seg om millioner som sympatiserer med den ”personlig kristne” George W. Bush, men som tidligere ikke har stemt.

Det store spørsmålet er om disse potensielle velgerne er flere enn de som demokratene har fått til å registrere seg, og som er misfornøyd med Bushs økonomiske politikk og hans favorisering av de store selskapene. John Kerry håper dessuten at det er mange kristne som er så kritiske til Bushs Irak-politikk at de heller stemmer på ham, men det er et åpent spørsmål.

BUSH? Vil Bush tjene på at han er en født-påny-kristen i kampen om kontorene og boligen i Det hvite hus?

Fra fylla til Det hvite hus

George W. Bush slo godt an blant evangeliske og ”født-påny”-kristne da han bekjente:

- Det er bare en grunn til at jeg befinner meg i Det ovale kontor og ikke på en bar. Jeg har funnet troen. Jeg fant Gud!

Dette er noe som appellerer til mange amerikanerne: Fra fylla til Det hvite hus, fra rennesteinen til verdens mektigste post!

Den keitete og tilbakeholdne Kerry

Noe slikt har katolikken John Kerry aldri sagt, og ville heller ikke kunne si. I katolsk tradisjon er man kristen, ikke ”personlig” kristen. Et menneske blir tatt opp i troens fellesskap med dåpen og dette felleskap tas vare på ved de andre sakramenter, ikke ved å bli ”født på ny”.

Det er meget motvillig at John Kerry snakker offentlig om sin religiøse tro. Da virker han nesten litt keitete og sjenert. Og når han nevner at han i sin barndom var korgutt, så gjør dette intet positivt inntrykk på evangeliske kristne som er nesten like fiendtlig innstilt til katolisismen som til den moderne hedendom.

John Kerrys valgstrateger har lagt press på ham for å få ham til å snakke mer om sin religion. På det demokratiske partikonventet i Boston sa han at ”troen har gitt meg verdier og håp å leve etter. I fire år har vi hørt mye snakk om verdier, men verdier det bare snakkes om uten at de omsettes i handling, er kun slagord”.

Kallet av Gud til president

For vesteuropeere er dette god moralteologi, men det gjør neppe noe inntrykk på amerikanske evangeliske kristne.

De har mer sans for George W. Bushs sterkt personlige beretning om en omvendelse som reddet ham fra en trist skjebne og førte ham til Det hvite hus. Og de er slett ikke så skeptiske som vesteuropeere og amerikanske liberale til George W. Bushs utsagn om at det var Gud som kalte ham til å bli USAs president og som styrer hans beslutninger. Hver arbeidsdag i Det ovale kontor innledes med en bønnestund på kne.

TV-evangelisten Pat Robertson gikk for langt

Det er kun når enkelte av de evangeliske fjernsynspredikanter går for langt at George W. Bush får et vennlig advarende ord fra fru Laura. Hun er åpenbart et meget jordnært menneske, selv om hun deler ektemannens tro.

Laura Bush reagerte f. eks. da TV-evangelist Pat Robertson sa at presidenten hadde betrodd ham at Gud hadde lovet ham ”en liten offerkvote i Irak”, dvs at Vårherre hadde garantert at antallet amerikanske ofre ikke skulle bli for stort.

At tallet på drepte irakiske sivile ifølge uavhengige amerikanske undersøkelser kanskje er så høyt som 100 000, bekymrer ikke Pat Robertson.

John Kerry for liberal

John Kerry er i sitt relativt liberale syn på abort, homofile parforhold og stamcelleforskning en anstøtstein ikke bare for evangeliske kristne, men også for mange katolske biskoper.

Noen av dem har sagt til sine menigheter at det ville være en synd å stemme på John Kerry, selv om han er katolikk. Det er temmelig sikkert at en praktiserende katolikk som er motstander av Bushs Irak-politikk, får problemer med å stemme på John Kerry på grunn av dennes liberale abortsyn. Mange har også betenkeligheter fordi Kerry vil tillate stamcelleforskning og dermed åpne for eksperimentering med ”livets ukrenkelighet”.

Republikansk borgerkrig?

Den kjente amerikanske journalisten Ron Suskind, som tidligere arbeidet for The Wall Street Journal, men som nå skriver i The New York Times Magazine, snakket med mange republikanere som kjenner presidenten og hans nære krets godt.

Bruce Bartlett, som var politisk rådgiver for Ronald Reagan og finansminister under pappa Bush, president George Bush senior, er bekymret for den splittelsen de evangeliske har skapt innen det republikanske parti.

Han ser faren for en borgerkrig mellom republikanerne dersom George W. Bush vinner på ny ved hjelp av de evangeliskes stemmer. Det vil etter Bartletts mening bli en kamp mellom modernister og fundamentalister, mellom pragmatikere og de sanne troende, mellom fornuft og religion.

Jeg kjenner moderne republikanerne som nærer den samme bekymring, men de holder en lav profil akkurat nå.