Byttehandel i krigen mot terror

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Da amerikanske myndigheter nylig gikk ut med advarsler om at bin Ladens folk planla nye angrep på USA og at banker og finansinstitusjoner som symboliserer amerikansk kapitalisme var spesielt i faresonen, gav dette seg tydelige utslag i meningsmålingene.

Selv etter at John Kerry i sin store Boston-tale forsøkte å selge seg selv som en mer effektiv terrorbekjemper, hadde amerikanerne større tiltro til George W. Bush på dette området.

Et kynisk spill

Måten terroradvarslene er blitt fremlagt på og meldingene om at ledende Al Qaida-folk var tatt i Pakistan har imidlertid fått mange skeptikere til å antyde at dette er et kynisk spill.

Datamaterialet om et angrep på den amerikanske finansverden viste seg å være relativt gammelt, men amerikanske myndigheter insisterte på at de hadde oppdaterte informasjon som gjorde det ekstra nødvendig å være på vakt.

Terrorfrykten blir avgjørende

Velgerne tok advarslene alvorlig og flokket seg rundt George W. Bush. Det er mye som tyder på at terrorfrykten kan bli den enkeltstående faktor som avgjør valget i november.

Generelt har utenrikspolitikk ikke vært utslagsgivende i amerikanske presidentvalg. I dette tilfelle har vi et eksempel på at utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk.

Frykten for nye terrorhandlinger har med de nære ting å gjøre.

Spekulasjonene om at republikanerne driver et kynisk spill med terrorfrykten vil ikke legge seg, og de kommer ikke bare fra liberale motstandere av George W. Bush.

The New Republic, som støttet Irak-krigen og stort sett har forsvart presidenten, hevdet tidligere i sommer at Bush-administrasjonen presset på pakistanske myndigheter for at de skulle legge frem en topp-sak (deliver a «high-value target») før presidentvalget.

En avsløring i forbindelse med demokratenes partikonvent ville være nyttig.

Passende «timing»

Nettopp det skjedde. Pakistans innenriksminister opplyste foran tallrike TV-kameraer 29.juli at et en av Al Qaidas ledere var blitt arrestert.

Det var Ahmed Khalfan Ghailani som stod høyt på FBIs liste etter terrorbombingene i Kenya og Tanzania i 1998.

Innenriksministerens utspill skjedde midt på natten lokal tid. Den var altså ikke myntet på pakistansk publikum, men på amerikanerne som på dette tidspunkt satt foran sine TV-apparater.

Arrestasjonen av Ghailani skjedde flere dager tidligere, men nyheten ble sluppet løs i det øyeblikk John Kerry forberedte seg på å gå på talerstolen i Boston.

Amerikanske valganalytikere mente at dette påvirket meningsmålingene i Kerrys disfavør.

Politisk hestehandel

Avisen Asia Times beskrev denne uken noe som minnet mistenkelig om en politisk hestehandel mellom Bush-administrasjonen og Pakistan.

Amerikanerne har tidligere fått Pakistan til å utlevere 350 mistenkte terrorister, men det var stort sett fotfolk.

Noen spesielle Al Qaida-terrorister skal ha blitt holdt tilbake av den pakistanske sikkerhetstjenesten ISI for å kunne trekkes frem når det passet.

Disse fanger var trumfkort i en byttehandel for å få USA til fortsatt å støtte president Pervez Musharraf, som leder et regime som knapt kan kalles demokratisk.

Ved å hjelpe USA i krigen mot terror og gi George W. Bush taktiske fordeler i valgkampen skal Musharraf ha regnet med at Washington ville se mellom fingrene med Pakistans kjernefysiske ambisjoner.

Den neste toppterrorist som Pakistan avslører, er i følge Asia Times Aafia Siddiqui som skal ha både amerikansk og pakistansk statsborgerskap og er sentral i Al Qaida-leder.

En anonym britisk Pakistan-spesialist som The Guardian refererer, sier at president Musharraf har en utrolig evne til å trylle frem mistenkte terrorister når det måtte passe ham (a remarkable knack of «producing suspects out of a hat whenever he has reasons to do so»).

Musharraf styrker sin stilling

Selv om amerikanske og pakistanske myndigheter benekter at det er noe slikt spill, er også andre seriøse blader enn Asia Times og The New Republic overbevist om at Musharraf bruker dette til å styrke sin egen og Pakistans stilling.

The Guardian viser til den kyniske oppfatning at Pakistan har mer å vinne på en langvarig anti-terrorkrig med stor publisitet enn noen snarlig seier over Al Qaida.

Det siste ville neppe være realistisk under noen omstendighet, for bin Laden har vist en utrolig evne til å holde sitt nettverk inntakt etter at Taliban-regimet i Afganistan ble nedkjempet.

Pakistan får mye penger fra USA for støtten til krigen mot terror. Denne støtte vil antagelig tørke ut når de fleste Al Qaida-ledere er tatt og det ikke lenger er noen terrortrusler fra baser i Afganistan og de afgansk-pakistanske grenseområder.

Dette spillet vil antagelig fortsette helt frem til valgdagen.

Men vi skal ikke på noen måte se bort fra at Al Qaida virkelig slår til i løpet av de neste tre månedene, og da skal det mye til for Kerry å beseire Bush.

I mellomtiden forsøker Kerry å legge opp et økonomisk og sosial program som skal appellere til de store velgermasser. Innenrikspolitikken vil selv i disse terrortider være viktig for utfallet av presidentvalget.

Arbeidere støtter Bush

Dermed er vi tilbake til et resonnement jeg utviklet i en tidligere kommentar, nemlig at lavere middelklasse og arbeidere har en tendens til å stemme republikansk, på tross av at europeiske forståsegpåere mener det ikke er i deres egne objektive interesser.

Jeg kom i skade for å skrive at Michael Dukasis stilte opp mot Ronald Reagan. Det var selvsagt George Bush – pappaen til George W. – han kjempet mot.

Men både i dette tilfellet og i begge Reagans valgkamper scoret republikanerne stort blant «blue collar» – arbeiderne. Det samme ser ut til å gjenta seg nå.

Big Business støtter Kerry

Dette paradoks forsterkes av at John Kerry får stadig større støtte fra Big Business. Det er en av grunnene til at Kerrys valgkasse fylles opp langt utover de forhåninger demokratene selv hadde.

Det bryter med det bilde vi hittil har hatt av Amerika, nemlig at Big Business er republikanernes støttespillere.

De rike har tross alt mye å takke George W. Bush for etter de skattelettelser han ga dem.

John Kerry håper å gjenta Bill Clintons suksess. I begge sine valgkamper sikret han seg betydelig økonomisk støtte fra høyteknologi-industrien.

Amerikansk presse kan fortelle at businessfolkenes skepsis til John Kerry minsker meget raskt. Mens alle Hedge-Fonds-sjefer tidligere i sommer satset på en Bush-sier, sier nå 53 prosent at de regner med Kerry og demokratene.

Robert Hormats, som er nestleder i investeringshuset Goldman Sachs International, sier at Kerry er bra for økonomien og dermed bra for markedet».

Så får George W. Bush mobilisere så godt han kan blant industriarbeidere og lavtlønnede i tillegg til «det kristelige høyre».

De utgjør tross alt flere stemmer enn finans- og investeringsfolkene i Wall Street.

(NRK)