| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
Av utenrikskommentator
Jahn Otto Johansen
Ved å foreta den formelle overføring av makten i Bagdad to dager før 30.juni kan den provisoriske regjering ha kommet terroristene i forkjøpet.
Det kan ikke utelukkes at Al Qaida og andre terrororganisasjoner hadde planlagt et «ondskapens fyrverkeri» akkurat den dagen.
Dernest vil maktoverføringen kunne gi president George W. Bush og statsminister Tony Blair mer medvind på NATO-møtet i Istanbul.
 |
| HISTORISK: Paul Bremer undertegner dokumentet som gir Irak makten over sitt eget land før selve seremonien mandag. (Foto: Det amerikanske forsvaret) |
For det tredje vil det kunne gi den irakiske befolkning inntrykket av at den provisoriske regjering har vist vilje til å overta makten så raskt som mulig og at det nå er opp til irakerne selv å skape seg en bedre fremtid.
Men problemet med propagandaseire er at de har kortvarig effekt dersom det ikke skjer mer grunnleggende forandringer.
For det første dreier det seg om en overgangsregjering som er utpekt av USA og godkjent av FN. Den er ikke valgt og har derfor ingen demokratisk legitimitet.
Det er først etter at det er holdt frie valg tidlig neste år at irakerne kan få følelsen av at det er deres regjering.
 |
| MAKTSKIFTE: Interim-president Ghazi al-Yawar talte under maktskifte-seremonien mandag. (Foto: AFP/Cris Bouroncle) |
Må skape sikkerhet først
 |
| FORLOT IRAK: USAs sivile administrator Paul Bremer forlot Irak etter maktovertagelsen mandag. (Foto: AFP/Pauline Lubens) |
I mellomtiden må den provisoriske regjering skape et minimum av sikkerhet både for seg selv, for sivilbefolkningen og for de utlendinger som skal være med på å gjenoppbygge landet.
Siden okkupasjonsmakten ikke klarte det kan man ikke forvente at et midlertidig styre uten effektiv militær styrke og politi skal kunne klare det.
Derfor blir det opp til amerikanerne og britene å garantere sikkerheten selv om deres styrker kanskje vil forsøke å holde en lavere profil.
Bremer skapte et maktvakum
Det vil ta tid å bygge opp egne irakiske styrker som kan garantere sikkerheten og bevare Iraks territoriale enhet.
Når NATO nå går med på å trene opp disse styrker, så er det noe som ikke gir virkelig effekt på lang tid.
Blant de mange feil den egenrådige amerikanske prokonsul Paul Bremer begikk, var at han oppløste den irakiske hær og politistyrkene. Han ville rense ut alle bathister.
Det skapte et vakum som terrorister og kriminelle fylte. Bremer var i det hele tatt en mann som ugjerne hørte på råd fra andre, i hvert fall ikke hvis de kom fra europeere og irakere.
Britiske militære og sivile representanter klaget nettopp på dette. Paul Bremer vil ikke bli savnet selv om han sikkert får en heltemottagelse i Washington D.C.
 |
| MØTTE MEDIENE: Like etter edsavleggelsen møtte Iraks statsminister Iyad Allawi pressen. - Irak vil aldri mer bli isolert slik tidligere diktator Saddam Hussein ønset, fortalte statsministeren de fremmøtte journalistene. (Foto: AFP/Cris Bouroncle) |
Det minste NATO kunne gjøre
Når NATO endelig har kunnet samle seg om å hjelpe til med å trene opp irakiske militære styrker, så var dette det absolutte minste felles multiplum alliansen kunne samle seg om.
Franskmennene strittet imot helt til det siste, og i mange europeiske hovedsteder var det en motvilje mot å gjøre noe som helst som kunne gi Bush og Blair rett i ettertid.
Men NATO kunne ikke bare sette seg på bakbena og passivt se på at Irak endte i fullstendig kaos.
Det ville kunne føre til en destabilisering av hele Midtøsten, og det var heller ikke de USA-kritiske interessert i.
Ikke tyskere til Irak
Men det er typisk for dette kompromiss at tyskerne og flere andre ikke vil foreta opplæringen i selve Irak.
Schrõder holder fast på at tyske soldater ikke skal sette sine ben der. Irakerne skal komme til Tyskland og få opplæring ved tyske militære institusjoner.
Det er et langsiktig prosjekt. De som sender uniformerte mannskaper til Irak for å foreta opplæring der, risikerer å bli betraktet som en del av den okkupasjonsstyrken som mange irakere helst vil bli kvitt. I hvert fall vil de være terroristenes mål.
Elektrisitet og vann helt nødvendig
Sikkerhet er nødvendig for at elektrisitetsforsyningene skal komme opp på det nivå som var lovet til 30.juni, vann- og kloakkanleggene skal fungere noenlunde tilfredsstillende, sykehusene skal kunne utføre sine krevende oppgaver og folk flest skal føle seg noenlunde trygge i hverdagslivet.
Irakere flest er ikke tilhengere av terrorister som bare skal skape kaos og forferdelse. Uansett elsker de ikke utenlandske terrorister.
Men de liker heller ikke å være okkupert. Det er vanskelig å se hvordan man her skal kunne finne en rimelig balanse.
Må markere uavhengighet
Uansett må den provisoriske regjering så raskt som mulig foreta visse symbolske handlinger som viser at den ikke er amerikanernes håndlangere.
Her kan det oppstå betydelige problemer mellom Bagdad og Washington D.C.
Vi ser allerede hvordan den provisoriske regjering og amerikanerne er uenig om hvem skal egentlig skal passe på Saddam Hussein.
Den eksklusive, men meget utsatte fange vil formelt bli overlatt til irakiske myndigheter, men amerikanerne insisterer på å ha ansvaret for hans fysiske sikkerhet.
Dersom det bare er på papiret at Saddam er irakernes fange, vil det svekke overgangsregjeringen legitimitet.
Strid om pengemidler
Andre stridsspørsmål vil melde seg når det gjelder penger.
Det foreligger ikke tilfredsstillende regnskaper for oljeinntektene, og de amerikanske firmaer som har fått de feteste kontrakter, er inntil videre ansvarlig overfor amerikanske, ikke irakiske myndigheter.
Amerikansk presse har allerede avslørt enorm svindel.
Dessuten har Bremer holdt tilbake det meste av de penger Kongressen bevilget til gjenoppbyggingen av Irak. Irakerne selv har ikke sett mye til dem.
Dette er midler Bremer ville at den nye amerikanske ambassadør skal ha å rutte med.
Det er i det hele tatt mange usikre spørsmål, og det skal ikke mye til før den provisoriske regjering kommer i konflikt nettopp med dem som innsatte den.
Langt frem i Irak
Det er altså langt frem i Irak.
Det vet den provisoriske regjering. Det vet den irakiske sivilbefolkning. Og det vet også amerikanerne og britene.
Ett er i hvert fall sikkert. Overgangen til et demokratisk og markedsøkonomisk Irak, som skulle ha en positiv dominoeffekt på hele regionen, slik de ny-konservatives drøm var, er et fata morgana.
Det har dunstet bort under den irakiske ørkensolen.
 |
| OVERRASKENDE: Irakere kunne følge seremonien og maktovertagelsen direkte på irakisk fjernsyn. (Foto: AFP/Essan Al-Sudani) |
(NRK)
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
