USA taper propagandakrigen

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Visuelle symboler har en sterkere virkning enn alle ord. Vi behøver bare gå et drøyt år tilbake i tiden for å forstå dette. Da gikk fjernsynsbilder verden over av statuen av Saddam Hussein som ble revet ned mens menneskemassene angivelig jublet.

Nå viste det seg at disse bilder ikke var fullt så genuine som de gav inntrykk av å være. Det var en amerikansk stridsvogn som hadde festet en wire til Saddam-statuen og drog den ned, ikke irakere. Og det var heller ikke store jublende menneskemasser, men noen få tilskuere.

Men selv om bildene var manipulerte uttrykte de likevel en sannhet: Saddams blodige diktatur var forbi, og store deler av det irakiske folk gledet seg over det.

Sterke visuelle inntrykk

Ett år etter har vi hatt mange nye visuelle inntrykk som forteller en annen historie. Selv om amerikanerne og britene tilføyde Saddam-regimet et knusende militært nederlag og hans undertrykkelsesapparat ble fjernet, ble befrierne snart oppfattet som okkupanter.

Ingen liker å være okkupert. Okkupanter kan ikke vente å bli elsket. Og amerikanere skal på liv og død være elsket og populære.

Donald Rumsfeld er forsvarsminister i USA (foto: Reuters/Scanpix).

Rumsfeld feilvurderinger

Det viste seg at den triumferende Pentagon-sjefen, Donald Rumsfeld, som vår egen forsvarsminister karakteriserte som "glitrende intelligent" og dessuten "så sjarmerende", hadde begått en rekke grove feilvurderinger.

Rumsfeld satte inn alt for få tropper til å sikre ro og orden straks Saddam-regimet var styrtet. Oppløsningen av den irakiske hær og politistyrkene viste seg å være en tabbe; det skapte et sikkerhetsmessig vakum som amerikanerne ennå ikke har fylt opp.

Siste måneden er det blitt drept flere amerikanske soldater i Irak enn under selve felttoget. Det er knapt noe sted som er sikkert lenger.

Vender USA ryggen

Viktige folkegrupper har vendt amerikanerne ryggen. Det gjelder ikke bare sunnittene, som var Saddams støttespillere, men også sjiamuslimene som ble undertrykt under hans regime.

Her gjorde Pentagon fatale feilvurderinger. Jo flere sivile som blir drept i amerikanske motaksjoner, desto bitrere blir irakerne. Krig er i seg selv ingen barnehage; det er råskap og drap. Men en krig kan bli brutalisert mer enn de militære sjefer hadde regnet med. Det er dette som har skjedd i Irak.

Kurderne er de eneste som amerikanerne har igjen som de kan stole på, i hvert fall så lenge den kurdiske befolkning i nord ikke fratas de rettigheter de har oppnådd.

Men på lengre sikt kan også kurderne bli et problem, for de vil neppe inngå de kompromisser som skal til for at de andre folkegrupper, og ikke minst Tyrkia, skal akseptere en varig løsning i nord.

Krigsforbrytelser

Men slike langsiktige problemer har verken Det hvite hus eller Pentagon tid til å tenke på for tiden.

Det er bildene av mishandlede og seksuelt forulempede irakiske fanger som setter dagsordenen. Det samlede inntrykk av dette materiale er at de amerikanske styrkene ikke respekterer Geneve-bestemmelsene om behandling av krigsfanger. Ja, det kan være tale om rene krigsforbrytelser.

President George W. Bush godkjenner selvfølgelig ikke noe slikt. Ordren om mishandling av irakiske fanger er selvsagt ikke kommet fra Det hvite hus, ei heller fra Pentagon.

Men forsvarsminister Rumsfeld og hans medarbeidere skjønte ikke hvor alvorlig situasjonen var da rapportene om fangemishandling begynte å strømme inn. Hans sjef, presidenten, ble rett og slett ikke informert.

Det var først etter at media avslørte skandalen at George W. Bush fikk vite hvor ille det var, og siden da har han hele tiden vært på defensiven.

Under møte med Kong Abdullah II av Jordan i Washington beklaget Bush mishandlingene av irakiske fanger (foto: Reuters/Scanpix).

Behov for syndebukker

I et valgår må George W. Bush ha noen å skyve ansvaret over på, og da duger det ikke med militært personell av lavere grad. Ikke engang en general eller to er nok. Her dreier det seg om politisk ansvar, og da må man helt til topps i Pentagon.

Det betyr at den politiske ringrev Donald Rumsfeld er i faresonen. Om nødvendig må presidenten ofre ham. Hvis han av lojalitetshensyn holder fast på ham - og George W. Bush er vanligvis lojal overfor sine gamle medarbeidere - kan belastningen bli for stor i valgåret.

Langsiktige konsekvenser

Men det som nå skjer har konsekvenser langt utover høstens valg. Det går på USAs fremtidige anseelse, ikke bare i den arabiske verden, men generelt.

Også USAs allierte, selv de "villige" fra Irak-krigen, distanserer seg fra Washingtons håndtering av konflikten. Det betyr at uansett USAs overlegne militærteknologi og slagkraft, vil dets troverdighet bli svekket. Selv USAs nærmeste venner tviler på klokskapen i den amerikanske administrasjon.

Propagandaseier for Bin Laden

Konsekvensene for "Krigen mot terror" er uoversiktlige.

Men det vi kan regne med, er at terroristledere sitter og gnir seg i hendene. Den situasjon amerikanerne har rotet seg opp i, er som en gave fra Allah.

Verken Bin Laden eller andre terroristledere kunne selv ha funnet på noe som var mer skadelige for USA`s troverdighet og anseelse enn dette.

At terroristene begår de verste voldshandlinger og slett ikke respekterer Geneve-reglene, glemmes i denne situasjon.