Hvordan komme seg ut av Irak?

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

George W. Bushs far, den tidligere president George Bush, skal ifølge en ny bok om ham ha spurt sin sønn: "Har du noen utgangsstrategi? Hvordan skal USA komme seg ut av Irak?"

Far og sønn Bush har drøftet Irak-krigen. George Bush spurte om presidenten hadde noen strategi for å komme seg ut av landet. (Foto: Reuters/Scanpix)

Det var svaret på slike spørsmål som fikk pappa Bush til ikke å gå mot Bagdad og "ta" Saddam Hussein. Veien til Bagdad lå åpen etter at amerikanske fly og helikoptre med treffsikre våpen massakrerte de irakiske eliteavdelinger som var på flukt nordover fra Kuwait. Selv om Saddam hadde beholdt noen av sine republikanergarder andre steder, så ville det ha vært militært mulig å beseire ham. Den gang kunne amerikanerne dessuten regne med støtte fra kurderne i nord og de opprørske sjia-muslimer i sør.

George Bush gikk ikke til Bagdad fordi han ikke visste hvordan han senere skulle komme seg ut derfra.

Vietnam-syndromet

Dette er i korthet Vietnam-syndromet. Vietnam var en krig Washington først og fremst tapte på hjemmebane, ikke på slagmarken. Militært kunne amerikanerne ha vunnet Vietnamkrigen. I stedet ble det en langvarig konflikt som trakk stadig flere unge amerikanere ned i avgrunnen og som lammet amerikansk diplomati i årevis.

Den populære demokraten president John F. Kennedy innledet et militært engasjement som hans rådgivere mente ville bli kortvarig. Lyndon B. Johnson utvidet krigsinnsatsen og høstet et politisk helvete hjemme, og han ble tvunget til å frasi seg gjenvalg. Det ble republikanerne president Richard Nixon og sikkerhetspolitisk rådgiver, senere utenriksminister, Henry Kissinger som med diplomatisk narrespill og stadig mer bombing måtte finne en utvei fra Vietnam. En av John F. Kennedys nærmeste rådgivere, forsvarsminister Robert McNamara, har levert en drepende selvkritikk av Vietnam-syndromet. Den har George W. Bush neppe lest.

Demonstrantene er foreløpig få, her fra en demonstrasjon i Washington 10. april. (Foto: AP/Scanpix)

I dag er det riktignok ingen store antikrigsdemonstrasjoner i gatene i USA, og universitets-campusene er rolige. Men vi skal huske på at det tok noen år før Vietnam utløste det innenrikspolitiske opprør i USA. Det vi kan registrere er at stadig flere meningsmålinger viser at flertallet av amerikanerne er misfornøyde med måten George W. Bush håndterer Irak-problemet på. Selv om amerikanerne er patriotiske og støtter sin president og sine soldater i en krisesituasjon, så er de ikke imperialistiske og krigerske. De sørger over sine egne falne og de vil helst være i fred for verdens djevelskap. Det er de nære ting som betyr noe.

Overså Bush terrortruslene?

Hvis meningsmålingene holder seg så negative, kan George W. Bush få problemer med et gjenvalg de fleste tok for gitt for noen måneder siden. I tillegg til det blodige kaos i Irak belastes president av kongresshøringene om forspillet til 11. september. Lot Det hvite hus være å lytte til advarsler om at Al Qaida ville slå til i USA? Var George W. Bush så fiksert på Irak at han overså Bin Laden?

Condoleezza Rice måtte forklare seg for kommisjonen som gransker 11. september. (Foto: AP/Scanpix)

Sikkerhetspolitisk rådgiver Condoleezza Rice ga ikke noe tilfredsstillende svar da hun under ed måtte forklare seg i en åpen høring. Anklagene til presidentens tidligere antiterror-rådgiver Richard Clarke henger stadig som en mørk skygge over Det hvite hus. Og mer komme. Både i CIA og FBI er det personer som lekker til media og til Kongressen fordi de ikke vil ha sittende på seg at de ikke så faren. Det siste er en FBI-rapport om at Bush ble varslet allerede en måned før terrorangrepene i New York og Washington D.C.

Samtidig som okkupasjonsstyrkene i Irak står overfor en tofrontskrig, der sjia-muslimer og sunni-muslimer for en tid glemmer sine motsetninger og gjør felles front mot amerikanerne, må han altså føre en vanskelig politisk kamp hjemme. Den kan bli enda mer skjebnesvanger for ham enn det som skjer ute på slagmarken i Irak, selv om forholdene der og amerikansk opinion henger sammen.

Hjem til jul?

Paul Bremer kan snart ta av feltstøvlene og vendte tilbake til USA. Men freden i Irak lar vente på seg. (Foto: AFP/Scanpix)

Stadig flere kommentatorer spør nå: Forbereder Bush-administrasjonen en drastisk utvidelse av krigsinnsatsen for å nedkjempe all motstand? Eller tenker president på en exit-strategi slik at han kan love velgerne å få sine gutter og jenter "hjem til jul"? Eller vil USA be FN og det internasjonale samfunn om hjelp til å løse et problem som amerikanerne alene åpenbart ikke mestrer?

Exit Bremer

I mellomtiden nærmer det seg slutten på prokonsul Paul Bremers periode. Det viser seg at han ikke bare har opptrådt uklokt og utfordrende overfor viktige irakiske grupper, men han ville heller ikke høre på råd fra de britiske toppfolkene i Irak. De som kjenner Bremer fra hans ambassadetid i Oslo og fra hans senere karriere vet at han ikke er den mann som gjerne lytter til andres råd. Han har alltid vært en besserwissener. For irakerne var dette som om de gamle koloniherrer var kommet tilbake. Irakere flest støtter ikke terroren, men de ønsker heller ikke å være okkupert av en fremmed makt som skal bestemme hvordan de ordner sine liv og utformer sitt samfunn.