- Forbudet mot skaut er talibansk

Av Av Atta Ansari

Skaut-debatten startet med Alma og Lila Levy (Foto: AP Photo/Francois Mori)

Debatten om forbud mot skaut begynte med to unge jenter, Lila og Alma, som ble utestengt fra en videregående skole i Frankrike. Jentene gikk med skaut og er troende muslimer.

Jentenes far Laurent Levy er derimot ateist, men av jødisk opprinnelse. Faren til Lila og Alma har støttet sine døtres kamp om å få lov til å bære skaut. Saken ser nå ut til å ende med et nasjonalt forbud etter en behandling i senatet om kort tid. Lignende debatter har foregått i mange muslimske hjem og miljøer over hele Europa, som i Laurent Levys hjem og land. Og denne diskusjonen er minst 1000 år eldre enn den franske staten.

Historien om Tamanna

Hva slags klær bruker du i det iskalde Norge, spurte faren til Tamanna. Hun jobber som lærer i Norge og kommer egentlig fra en middelklassefamilie i Pakistan. Faren stilte dette spørsmålet i 1975, da Tamanna var på sitt første besøk i Pakistan etter å ha bodd i Norge i seks år. Hennes far var som gammel lærer nysgjerrig og ville gjerne høre hvordan folk lever i det nye landet til sin datter:

- Når jeg er på jobb eller besøk hos noen, bruker jeg som regel sari. Hjemme går jeg i helst i shalwar kameez. Men om vinteren når det er kaldt og mye snø går jeg i bukser også. Ullbukser er godt å ha i minus 10, svarer Tamanna.

- Hva slags klær bruker norske kvinner da?

- De bruker nesten samme klær som menn, bukser og genser, men ved spesielle anledninger bruker de pene kjoler også, og de har veldige fine nasjonaldrakter.

- Og kvinner og menn jobber sammen?

- Ja.

- Reiser i samme busser og kvinner kan reise alene hvor og når de vil?

- Ja, Norge er et land med likestilling og det er full frihet til å gå kledd som du vil og jobbe med hva du selv ønsker. Både helse og utdanning er gratis. Kvinner er ikke avhengige av sine menn som her i Pakistan.

- Men går ikke muslimske kvinner tildekket heller, i burka eller sjal?

- Nei, det er ikke så mange muslimske kvinner i Norge. Men de fleste går i sine tradisjonelle klær med en frakk over. Noen går i bukser, kjoler og skjørt akkurat som norske kvinner.

- Det betyr at Norge er et sivilisert samfunn som vet å respektere kvinner som mennesker, fordi de ikke trenger å dekke til seg for å slippe å bli sett ned på, sa faren til Tamanna.

Ting forandrer seg

Tiden går og Tamanna får to døtre som vokser opp i Norge. Gatebildet forandrer seg både i Oslo, London og Paris. Muslimer etablerer seg som store grupper i europeiske hovedsteder. De bygger skoler, moskeer og deltar i samfunnslivet på ulike nivåer. En blir ordfører i England, en annen medlem av Stortinget. I mellomtiden tvinger den iranske revolusjonen seg fram og et gammelt identitetsprosjekt tas fram på nytt. Menn skal anlegge skjegg og kvinner skal gå dekket fra topp til tå. Iranske diplomater gikk i tillegg ikke i slips for å markere avstand til vestlig klesstil.

Det har til tider foregått heftige debatter om den synlige muslimske identiteten i flere muslimske samfunn. Hver gang noen prøver å innføre sharialover tvinges kvinner inn i slør og menn i skjegg. Vi husker fortsatt TV-bilder av unge gutter som rusher til barbereren i Kabul for å fjerne skjegget rett etter Talibans fall. Men fortsatt har de fleste pashtunere skjegg og kvinner går i slør. Det viser at friheten til å velge fortsatt henger sammen med de sosiale og politiske forhold i et samfunn.

Likeverdig plass

India Akbar ønsket at alle religioner skulle smelte sammen

Tradisjoner og religiøse identiteter lar seg verken viske ut eller innføre med tvang av alle former. Det har historien vist før også. Den mogulske kongen i India Akbar (1556-1605) var på mange måter det motsatte av både Ayotullah Khomeni, Mullah Omar og den saudiarabiske teologen Muhammed bin Abdul Wahab.

Akbar var muslim og satte i gang et identitetsprosjekt der alle religioner skulle smelte sammen. Riktignok brukte han ikke tvangsmidler for å fullføre sitt prosjekt, men allikevel ble hans iver etter integrasjon opplevd som en innblanding i religionsfrihet. Han utførte mange symbolske handlinger som for eksempel å tilbe flere guder enn kun Allah og giftet seg etter både hindu og muslimsk vis.

Men han gikk aldri så langt som den franske republikken og innførte ingen lover verken for eller mot religiøse symboler eller praktisering. Han ga dem heller en mer likeverdig plass i statens styre og stell.

Forhatt påbud

Aurangzeb Alamgir var den første statslederen på det indiske kontinentet med et muslimsk identitetsprosjekt

Men under Aurangzeb Alamgir, som styrte i nesten 50 år til 1707, ble det gjort flere forsøk på å gjøre det indiske rike til en islamsk stat. I motsetning til Akbar hadde Aurangzeb skjegg og elsket å avbilde seg på bønneteppe. Han er den første statslederen på det indiske kontinentet med et muslimsk identitetsprosjekt.

Den pakistanske diktatoren Muhammad Zia ul Haq ble veldig upopulær da han innførte kleskoder

Senere har blant andre diktatorer som Muhammad Zia ul Haq i Pakistan prøvd å følge hans spor, uten særlig hell. Zia innførte påbud om bruk av den pakistanske klessdrakten i skoler og andre offentlige institusjoner. Gjett om folk hatet ham for det. Den dagen Zia ble drept i en flyulykke feiret mange hans død ved å dele ut mat til de fattige og jubel i gatene.

Tradisjon

Å anlegge skjegg er en tradisjon etter profeten Mohammed og hans etterfølgere. Opphavet til skaut er tolkning av Koranen der profeten befales av Allah å be sine kvinner om å være tildekket eller kle seg sømmelig for at folk tydelig skal kunne se at de kommer fra respekterte hjem.

"Respektert hjem og sivilisert samfunn." Det var det faren til Tamanna siktet til da han snakket med henne i 1975. Men Tamanna skjønte ikke dette før flere år senere.

Nå var debatten om skaut i Europa i gang. Den ene datteren hennes går ikke med skaut, den andre gjør det med stor stolthet. Hjemme har de hatt diskusjoner om dette. Datteren med skaut mener at det er en del av hennes identitet og hun føler at Koranen pålegger henne å gjøre det. Hun er ikke tilhenger av verken Osama bin Laden eller Mullah Omar.

Staten kan ikke bestemme

Muslimer i Europa har de siste årene erfart en tøffere tone fra taleføre aktører, skjerpet kontroll og økende kritikk av sin livsstil og tro. Men ingen religioner er hellige nok til at deres gode og dårlige sider kan diskuteres i et demokratisk samfunn.

Muslimer trenger å diskutere seg i mellom for eksempel i hvilken alder jenter skal begynne å gå med skaut og hvordan slike avgjørelser innad i en familie skal tas, uten at en stat skal lage regler om det også.

Dåp, konformasjon, bryllup og begravelser trenger heller ikke statlig regulering. Skikker som disse er familiens indre anliggende og en del av religionsfrihet som er nedfelt i FNs konvensjon for menneskerettigheter.

I dag tenker Tamanna på hva vil skje med hennes datters bilde av det siviliserte samfunn hvis hun ikke vil få jobb på grunn av skaut. Tamanna har ikke svar, kun spørsmål og en indre uro. Hun spør om "det siviliserte samfunnet" som hun fant i Vesten, er i ferd med å rakne og om det er noe forskjell mellom Aurangzeb Alamgir fra India og Jacques Chirac fra Frankrike.