skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 
Ebadi håndhilser på Nobelkomiteens leder Ole Danbolt Mjøs (Foto: AFP/ Odd Andersen)
Ebadi håndhilser på Nobelkomiteens leder Ole Danbolt Mjøs (Foto: AFP/ Odd Andersen)

Patriarkatet diskriminerer kvinner

Budskapet fra fredsprisvinner Shirin Ebadi er tydelig. Hun mener det er patriarkatet og ikke islam som diskriminerer kvinnene.

Publisert 13.12.2003 16:11.
Av Haakon Børde

Shirin Ebadi sa dette i Nobel-talen sin i Oslo rådhus forleden. Shirin Ebadi, den lille, store kvinnen som har brutt to iranske tabuer under Nobel-festlighetene: Hun opptråtte uten hårtildekningen hijab, og hun tok menn i hånden når hun hilste på dem. Både lederen for Nobel-komiteen Ole Danbolt Mjøs og statsminister Kjell Magne Bondevik, kanskje Jan Petersen og Thorbjørn Jagland også og atskillige menn lengre nede på karrierestigen tok hun i hånden foran fjernsyn fra all verdens land, også Iran. Om det er vanskelig å kalle det opprør, er det lett å se at denne kvinnen vil handle etter eget hode, ikke andres.

Hun sa at hun nedstammer fra Kyros den store, keiseren som da han nådde maktens tinde for 2500 år siden, sa at han ikke skulle herske over folket hvis folket ikke ønsket det. Han lovet å ikke tvinge noen til å bytte religion og tro, og han garanterte frihet for alle.

Fredsprisvinneren kalte Kyros den stores charter et av de viktigste dokumentene i menneskerettighetenes omskiftelige historie. For 2500 år siden, hvis vi regner amerikansk sivilisasjon fra 1776 - året for uavhengighetserklæringen fra England - ja, da er amerikansk sivilisasjon 227 år gammel.

Det minner meg om en tegning av Hans Norman Dahl jeg fikk av faren min for mange år siden - Buddha i sin evige visdom og sinnsro sittende i bakgrunnen og en steinalderskikkelse med en rakett-drevet granat i neven vaggende mot den uutgrunnelige.

Siba Shakib fra Iran er forfatter. (Foto: Scanpix/C. Poppe)

Nobelfesten i Oslo rådhus


Jeg traff en annen iransk kvinne enn fredsprisvinneren i Oslo disse Nobel-dagene. Hun heter Siba Shakib og har gitt ut en bok på norsk - "Der Gud gråter" i afghanske kulisser - i sitt fjerde opplag etter seks uker. Hun var i Oslo fordi hun ville være til stede når hennes landskvinne Shirin Ebadi mottok hyllesten for sin uredde kamp for iranske kvinners og barns rettigheter, altså for menneskerettighetene.

Siba Shakib boblet over av entusiasme for høytideligheten i rådhuset. Talen til nobelkomiteens leder var knivskarp og enormt politisk, talen til Shirin Ebadi var modig og presis og uten et overflødig ord. Den garvede forfatteren, journalisten og filmskaperen med lang fartstid fra Afghanistan og sitt eget hjemland Iran kjente tårene under inntrykket av den kurdiske folketonen og den persiske, klassiske musikken som gruppa Kamkars framførte.

Hun var så stolt, så stolt over at en iransk kvinne hadde vunnet den høye utmerkelsen. Det første muslimske mennesket i rekken av navn som Carl von Ossietzky, Martin Luther King jr., Andrej Sakharov, Lech Walesa, Desmond Tutu, Aung San Suu Kyi, Rigoberta Menchu, Nelson Mandela og altså i år Shirin Ebadi, som Ole Danbolt Mjøs avsluttet oppramsingen av navn i hyllesttalen sin til dette siste skuddet på stammen på Den internasjonale dagen for menneskerettigheter onsdag som var.

Ebadi møter en iransk pike utenfor Oslo rådhus (Foto: AFP/Odd Andersen)

Mullaene behøver ikke bli vrede


Shirin Ebadi frikjenner islam for det hun kaller den sørgelige diskrimineringen som kvinner lider under i islamske stater. Den sivilrettslige, sosiale, politiske og kulturelle diskrimineringen har sine røtter i patriarkalsk og mannsdominert kultur, sier hun, en kultur som ikke tåler frihet og demokrati og som ikke tror på like rettigheter for kvinner og menn.

For henne er det ikke islam, men det maktmonopoliserende macho-veldet ondet som sløser bort talentet til halvparten av menneskeheten. Det gjelder overalt. Det mannsdominerte samfunnet har alltid kalt barna den dyrebareste skatt - og holdt lærerne som lavlønnsarbeidere, altså de folka vi betror våre dyrebareste skatter til.

Det også er levning av årtusengammelt syn på eiendomsrett. Kvinner var menns eiendom, som kyr og sauer var det. Derfor sperret menn kvinner inne og kledde dem i anonymiserende burkhaer når de måtte ut for å kjøpe mat til mennene på markedet.

Kanskje går Shirin Ebadi fri av mullaenes vrede når hun slik ser verdslig og ikke religiøs kultur som årsak til de sider av det iranske samfunnet som hun kritiserer. På tradisjonell muslimsk måte var de første ordene i Nobel-talen hennes: "I Guds skaperens og den vises navn". Hun er troende muslim, og ser ingen motsetning mellom islam og demokrati og menneskerettigheter.

Ondskapens akse

Ebadis land Iran er klassifisert som ett av tre ledd i "ondskapens akse" - det andre er Nord-Korea, det tredje Irak. Kanskje det snart er på tide for George W. Bush å frikjenne Irak fra "ondskapens akse" nå som Irak er frigjort og kontrakter verd en tjue-talls milliarder dollar skal deles ut til amerikanske firmaer for å gjenreise landet. Og kanskje for å tjene penger til USA. Men det er vanskelig, dette. For det ser jo ut til at frigjøringen har gjort Irak til et arnested og en magnet for slik terrorisme som krigen skulle bekjempe. I det frigjorte Irak har irakiske motstandere av denne frigjøringen drept langt flere amerikanske soldater etter frigjøringen enn i frigjøringskrigen Bush avblåste 1.mai.

Shirin Ebadi forsvarer landet sitt mot anklager om terrorisme. Hun hevder for eksempel at det flyet som styrtet i Pennsylvania 11.september 2001 etter kapring, ikke styrtet på Det hvite hus i Washington fordi en iraner om bord gjorde motstand mot kaprerne - han ofret sitt eget liv for å hindre at tragedie rammet maktsenteret i USA.

En røst fra sør

En spansk vise heter "El sur tambien existe" (Også sør eksisterer). Shirin Ebadi har gitt sør en stemme i våre ører, ja i ører over hele verden. Til nå har vi helst sett voldsmenn og hylende folkemasser og politikere protestere mot det som i sør kalles vestlig arroganse.

Nå hører vi denne protesten fra en nyanserik intellektuell og jurist fra sør. Hun minner om at det sitter hundrevis av mennesker uten tilgang til juridisk hjelp på den amerikanske marinebasen Guantanamo på Cuba. De er brakt dit fra Afghanistan under og etter den amerikanske bombingen i oktober og november 2001. Fordi de ikke blir anerkjent som krigsfanger, gis de status som fiendtlige krigere, et annet ord for forbrytere.

Og juristen Ebadi påpeker at mens Irak høstet forkrøplende sanksjoner og dødbringende krig fordi det ikke straks rettet seg etter FN-resolusjoner, kan Israel neglisjere FN-resolusjoner i år etter år uten å høste andre reaksjoner enn fortsatt pengestrøm fra USA.

Dette er det sør kaller dobbeltmoral. Denne dobbeltmoralen kan også være med på å skape grobunn for terrorisme - det har vært sagt: - Krig er de rikes terror, terror er de fattiges krig.

Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no