Ingen lov og orden i Irak

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Realiteten er at okkupasjonsmakten ikke har klart å skape den sikkerhet som er nødvendig for å bygge opp et demokrati og en fungerende markedsøkonomi.

En kran heiser opp restene av det amerikanske helikopteret som ble skutt ned i Irak sist søndag. 15 amerikanske soldatar ble drept. (AP-foto)

Det er de mest dramatiske tilfeller som nedskytningen av et amerikansk helikopter med minst 15 om bord siste helg, og rakettangrepet på viseforsvarsminister Wolfowitz en uke tidligere som får de store mediaoppslag.

Men hver eneste dag blir amerikanske soldater utsatt for landminer, selvmordsangrep, bilbomber eller beskytning. Det er blitt en rutine som har fått enkelte kommentatorer til å trekke sammenligninger med Vietnamkrigens "bodybags" (liksekker). Så langt er det ikke kommet i Irak, og sammenligningen med Vietnam halter på flere andre områder.

De amerikanske styrkene har ikke kontrollen i Irak. (Scanpix-foto)

Alvorlig situasjon

Situasjonen er alvorlig nok for Washington uten at man behøver å trekke inn Vietnam eller andre bitre historiske erfaringer. Det grunnleggende problem er at amerikanerne ikke klarer å skape lov og orden.

Sikkerhetssituasjonen både for okkupasjonsmakten og for sivile irakere er idag verre enn da president George W. Bush nærmest ropte "Seier'n er vår" fra dekket av et flaggsmykket hangarskip og erklærte krigen for over.

Ingen likkister på TV

Antallet amerikanske drepte registreres nøye og blir fulgt opp i media, selv om fjernsynet ikke lenger får filme kistene med fedre, sønner og døtre når de mottas av de sørgende familier.

Tidligere ble slike anledninger brukt for alt det var verdt av både militære og politiske myndigheter. Det var en viktig del av symbolikken i den amerikanske patriotisme.

Sivile drepte ukjent

Antallet sivile irakere som rammes av terroren er det ingen som har full oversikt over. Familiene til de drepte forsøker å gi sine kjære en verdig begravelse, og menneskerettighetsorganisasjoner fører en slags logg. Men okkupasjonsmakten bryr seg fint lite om den jevne iraker.

Den har mer enn nok med å beskytte seg selv. Anslagene mot sivile irakere såvel som mot nøytrale hjelpeorganisasjoner som FN og Røde Kors er en bevisst del av terroristenes strategi. Dermed er ingen helt trygge.

Ingen sikkerhet for vanlige irakere

Her ligger noe av hovedproblemet. Irakere som ikke på noen måte ønsker seg tilbake til Saddams brutale diktatur, må med sorg og sinne konstatere at deres sikkerhetsmessige situasjon er verre enn noen gang.

Ikke bare risikerer de å bli drept av terrorister, men de er også fritt vilt for vanlige kriminelle. Det sier seg selv at det er vanskelig, om ikke umulig å bygge opp et sivilt rettssamfunn som kan sikre demokratiet under slike forhold.

Amerikanerne har satt inn betydelige pengesummer på gjenoppbyggingen, men mye av dette går til entreprenører som har personlige eller politisk tette forbindelser med Bushadministrasjonen. Det kaster skygger over hele gjenoppbyggings- og hjelpeprogrammet, og vil sansynligvis få politiske og juridiske konsekvenser på et senere tidspunkt.

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld er ikke lenger like optimistisk. (Scanpix-foto)

Rumsfeld skylder på media

Dette skjønner naturligvis den hovedansvarlige bak Irak-politikken, forsvarsminister Donald Rumsfeld, men han forsøker å undslippe ved å skylde på media og ved å opptre mindre optimistisk (les: mer realistisk) enn han gjorde før krigen begynte.

Han spekulerer i amerikanernes korte hukommelse, men stadig flere aviser og politikere fra begge partier konfronterer ham med skrytet fra ivår. Det er nemlig en økende bekymring for at Irak vil kreve flere amerikanske liv og større økonomiske uttellinger enn velgerne liker.

Bush`s gjenvalg mer usikkert

Og da er vi ved den direkte forbindelse mellom Irak og amerikansk innenrikspolitikk. Vi står foran et viktig valgår som vil avgjøre George W. Bush`s skjebne. Bush har fortsatt sjanser til å bli gjenvalgt; han er personliog mer populær enn de demokratiske kandidater som er mest opptatt av å kaste skitt på hverandre.

Men George W. Bush`s personlige popularitet kan bli alvorlig svekket dersom det fortsetter som nå inn i neste år.

Står Saddam bak terroren?

Et stort problem for amerikanerene er at de egentlig ikke vet hvem som står bak og koordinerer terroraksjonene. Man regner med at terroristgrupper fra andre islamske land nå er aktive i Irak, likeledes at Al Qaida er representert, noe bin Ladens organisasjon åpenbart ikke var under Saddam.

Det aller nyeste er at Washington later til å tro at det er Saddam og en indre krets omkring ham som står bak terroren. Derfor er jakten på Saddam blitt intensivert. Men heller ikke denne teorien er sansynliggjort av sikre etterretninger, og er det noe vi har lært å være skeptiske til, så er det amerikansk og britisk etterretningsmatriale.

En britisk advarsel

Alvoret i situasjonen går frem av en kommentar i det britiske kvalitetsmagasinet "The Economist", som var for krigen og slett ikke er Bush-fiendtlig.

Nå skriver The Economist rett ut at "en fiasko begynner å virke sansynlig", men at det fortsatt er tid til å rette opp kursen. Det krever at Bush kvitter seg med flere av de som er ansvarlig for at det går så dårlig i Irak.