Fra vondt til verre i Bagdad

Nær 40 mennesker ble drept da Røde Kors-senteret og fire politistasjoner ble angrept i Bagdad i går. Her sikrer en amerikansk soldat et av bombemålene. (Scanpix/AP)

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Denne gang rammet de hovedkvarteret til Det internasjonale Røde Kors og andre humanitære mål, og antallet drepte var høyere enn i angrepet på FN- hovedkvarteret i Bagdad tidligere i høst.

Etter rakettangrepet mot Wolfowitz og andre terrorhandlinger i det siste forsøkte president Bush, forsvarsminister Rumsfeld og andre amerikanske regjeringstalsmenn seg med utsagn om at dette bare viser at USA´s politikk i Irak har vært vellykket. Den angivelige suksess hadde gjort terroristene desperate. Den slags "pep-talk" gjør seg nok bra foran en amerikansk valgkamp, men gjør neppe inntrykk på terroristene og deres ofre. For den irakiske sivilbefolkning er det en mager trøst at amerikanerne gratulerer seg selv med sikkerhetsmessige resultater som det er vanskelig å få øye på i deres egen hverdag.

Lovløshet og usikkerhet

Når terroristene slår til ikke bare mot amerikanske mål, men også mot internasjonale hjelpeorganisasjoner som kun har til hensikt å gjøre livet mer utholdelig for sivile irakere, er det fordi dette forsterker inntrykk av lovløshet og usikkerhet. Det vil, slik terroristene regner med, skape ytterligere mistro til okkupasjonsmakten og skjerpe kravene om at amerikanerne og britene trekker seg ut.

En magnet for terrorister

En rekke internasjonale eksperter mener at Irak er blitt en magnet som tiltrekker alle som vil kjempe mot amerikanerne. Dermed er det gått troll i ord. En av de amerikanske begrunnelser for å gå til krig var at Saddam samarbeidet med Bin Laden. Intet av det "doktorerte" etterretningsmatriale fra CIA har kunnet bekrefte denne antagelse.

At Saddam spilte på alle de hester han fant formålstjenlig, er en kjent sak. Men han ga ikke lillefingeren til et internasjonalt terrornettverk helt utenom hans kontroll.
Det er først etter at Saddam er styrtet at Al Qaida har fått et fotefeste i Irak. Bin Ladens eksperter har sansynligvis vært involvert i flere terrorhandlinger, særlig på planleggingsstadiet som er deres spesiale, men selv idag opererer ikke Al Qaida alene i Irak. Men nettopp det faktum at Al Qaida samarbeider med andre terrorgrupper og at det skjer en samordning av den internasjonale terrrorisme er urovekkende.

Vietnam-lærdommer

Terrorisme alene vil ikke kunne tvinge amerikanerne ut av Irak. Heller ikke i Vietnamkonflikten var det FNL (Vietcong) og nord-vietnameserne som med militære midler tvang Det hvite hus til å gi opp kampen. Det var den amerikanske opinion som snudde, og den vendte seg mot krigspolitikken først etter at toppfolk i administrasjonen og ledende Kongress-politikere ble skeptiske. Da først fikk media den effekt de er blitt tilskrevet. Det var den samlede effekt av Lyndon B. Johnson-administrasjonens manglende tro på sin sak, svingningen i opinionen og medias avsløringer som gjorde utslaget.

Ikke bare militære midler

Saddams tilhengere og alle de som nå strømmer til Irak for å skape problemer for amerikanerne, tenker muligens på samme måte. De vet at i et valgår er det begrenset hva George W. Bush kan risikere av "liksekker" og økonomiske problemer.

Washington må dessuten innse - hva mange allerede gjør - at krigen mot terrorisme er en meget langvarig affære og den kan ikke utkjempes bare med militære midler. Når selv forsvarsminister Rumsfeld uttaler seg i slike vendinger, sier det mye. Det er helt andre toner enn da krigen begynte og president Bush erklærte seiren for vunnet.

Ingen alenegang

Men det er fortsatt langt derifra til en erkjennelse av at det er ondets rot som må fjernes. Kampen mot settes inn mot de dypereliggende årsaker til terrorisme. Og i denne kamp trenger amerikanerne allierte og venner. Amerikansk alenegang holder ikke lenger. Det har Washington ihvertfall innsett. Det er det første viktige skritt på selverkjennelsens vanskelige vei.