Bush møter virkeligheten

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

George W. Bush holdt talen sin i natt norsk tid. (Reuters-foto)

Det var et budskap som mange amerikanske kommentatorer mener presidenten burde ha kommet med allerede før krigen begynte. Men den gang gjaldt det å selge et felttog som skulle være over på rekordtid, og så ville Irak utvikle seg til et demokrati med ringvirkninger for hele regionen.

For å sukre pillen begrunnet George W. Bush krigen med påstander om innsatsklare masseødeleggelsesvåpen og direkte forbindelser mellom Saddam Hussein og bin Laden. Intet av dette er blitt bevist, og det ser nå ut til at Bush-administrasjonen ihvertfall vil at de påståtte masseødeleggelsesvåpen skal gå i glemmeboken. Det var påfallende at Bush i sin tale nesten ikke nevnte dette.

Mer soldater og flere dollar

Derimot var han helt klar om hva som nå kreves av USA. Det vil bli sendte flere amerikanske soldater til Irak, og de vil bli stående der lenger enn tidligere antatt. USA må innstille seg på å punge ut med langt mer enn det som ble antydet da fellttoget begynte.

Dette er bare begynnelsen på en lang og møysommelig vei. Bush mante amerikanerne til tålmodighet, en egenskap som neppe kan sies å være typisk amerikansk.

Bush får pengene

Bush får sansynligvis de penger han ber om av Kongressen, og meningsmålinger viser at det store flertall av amerikanerne fortsatt mener at krigen var nødvendig. Men samtidig gir de George W. Bush personlig en lavere "rating" enn på to år. Tilliten til Bush har ikke vært lavere siden 11.september 2001.

Svak amerikansk økonomi avgjørende

Det har ikke først og fremst med Irak-krigen å gjøre, men med problemene i amerikansk økonomi. Og her er det en motsetning i president Bush`s argumentasjon. Han vil bruke uendelig mye mer penger i Irak og på krigen mot terror generelt, men han vil fortsatt skjære ned skattene.

Dette henger ikke i hop, og det vet de senatorer og kongressrepresentanter som i denne omgang vil gi ham de bevilgninger han ber om.

Også de amerikanske velgerne skjønner dette når de opplever at skoler, veier, kraftnett og helsevesen forfaller og de økonomiske utsikter generelt er svakere enn presidentens rådgivere lovet. Bush risikerer neppe å tape gjenvalget på Irak, men han kan gjøre det på en økonomisk nedgang som inndirekte har med Irakforpliktelsene å gjøre.

Supermakten trenger allierte

President Bush`s tale bekreftet det vi har sett den siste uken, nemlig at supermakten USA ikke lenger ønsker å bære byrdene i Irak alene. Washington vil trekke inn andre nasjoner, også de som var kritiske til krigen. Det skal gjøres ved en FN-resolusjon som dekker over motsetningene mellom USA og "det gamle Europa".

Det må også tas hensyn til viktige land som India og Japan, og russisk støtte er også ønskelig. Bush innser nå at selv et USA som hans medarbeidere ofte fremstiller som allmektig, trenger allierte. Det er et sunnhetstegn at han gjør det, for dermed kan USA`s globale politikk bli mer realistisk og mindre provoserende.

Ingen reell mnaktdeling

Men det er åpenbart begrenset hvor langt Bush vil gå i å dele makt med andre i Irak. Europeiske stater som Tyskland og Frankrike vil ha noe mer enn et fikenløv å dekke seg med. De ønsker at FN skal ha reell medinnflytelse.

Så langt er det tvilsomt om Bushadministrasjonen vil gå, selv om utenriksminister Colin Powell heller i den retning. Han stiller seg lyttende til hva andre land mener.

Men presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver, Condoleezza Rica, ga på Fox TV ihelgen uttrykk for at "dette med FN" nærmest var taktikkeri. Det var noe USA måtte gi nølende allierte som må ta hensyn til egen prestisje og hjemmopinion. Condoleezza Rice sa ikke noe som tyder på at USA vil gi fra seg noe av den reelle makt i Irak. Det gjorde heller ikke presidenten i sin tale.

Ikke i Europas interesse at USA mislykkes

I de europeiske land som hele tiden har vært kritisk til Irak-felttoget innser politikere og eksperter at det ikke er i deres interesse at USA mislykkes i Irak.

Det vil bare gjøre vondt verre og styrke de krefter i USA som mange europeere idag er skeptiske til, og det vil også svekke kampen mot internasjonal terrorisme. Også viktige stater i Asia og Latin-Amerika innser dette. Men de må ha mer enn det Washington hittil har vært villig til å gi.

Her vil tautrekkingen fortsette, ikke bare i FN i New York, men i Washington D.C.. President Bush`s nyvunne realisme betyr ikke at han har slått hånden av de nykonservative ideologer og kristenfundamentalister. Det er fortsatt viktige for hans gjenvalg.