Løgner og feilvurderinger

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

For å ta Hutton-høringene først: Dag 14 trådte de virkelige fagfolk i etterretningsmiljøet frem og sa det som deres overordnede, forsvarsdepartementet og Downing Street hadde forsøkt å tildekke.

Irak-kameratene Bush (t.v.) og Blair har begge problemer.

Brian Jones, som inntil nylig var visedirektør i etterretningsstaben for kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen, opptrådte under fullt navn og henviste til hittil hemmeligholdte dokumenter. Det var en sensasjon i et land der hemmelighold omkring nasjonale sikkerhetsspørsmål er så strengt.

Storbritannia har ingen offentlighetslover som gir presse og publikum adgang til departementale dokumenter.

Dr Jones gjorde det klart at ekspertene ikke trodde at Saddam var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler som var effektive utenfor selve slagmarksområdet. Ja, han trakk selve begrepet "masseødeleggelsesvåpen" i tvil.

Ekspertene ble overkjørt

Likeledes avslørte Dr Jones at den viktige komiteen Joint Intelligence Committee slett ikke hadde hatt noe møte for å godkjenne de endringer i matrialet som Blair og hans medarbeidere ønsket.

BBC hevdet som kjent at Downing Street "spritet opp" etterretningene for å gjøre angrepet på Irak mer spiselig for britisk opinion.

Dr Jones kunne fortelle at etteretningssjef John Scarlett, som spilte rollen som Blairs "nyttige idiot", hadde fikset på rapporten uten at ekspertenes innvendinger var tatt hensyn til. Det gjorde han på egen hånd uten noe formelt møte i komiteen og uten at fagfolkene var med.

Det er altså ikke riktig at etterretningskomiteen godkjente de omstridte konklusjoner.

Høringene hittil har gitt BBC rett på dette punkt, selv om mye fortsatt er uklart og allmennkringkasteren heller ikke vil slippe fra affæren uten riper i lakken. At BBC bidro til at deres kilde ble navngitt, er og blir utilgivelig.

Drepende dom

En annen sentral ekspert opptrådte under dekknavnet "Mr A" fordi han fortsatt arbeider i Irak og derfor er utsatt. Hans vitnemål var enda mer ødeleggende for Blair og hans medarbeidere.

"Mr A" etterlot ingen tvil om at "spinndoktorene", manipulatorene, hadde betydd mer enn de virkelige eksperter i utarbeidelsen av dokumentet som var Blairs fremste begrunnelse for å gå til krig.

Både Dr Jones og "Mr A" bekreftet mistanken om at etterretningsmatrialet ble fikset for å passe inn i regjeringens propagandaopplegg. Det er en drepende dom over både politikerne og de embedsmenn som lot seg bruke i dette spill.

Kryssforhør

Nå blir det en ukes pause i høringene. 15.september innkaller lord Hutton nye og gamle vitner. Da blir det krysseksaminering fra Huttons advokater og fageksperter.

De første fire ukene gikk til å samle inn matriale. Nå skal dette matrialet vurderes og konklusjoner trekkes for Hutton-kommisjonens avsluttende rapport.

Neste runde kan bli pinlig for mange, særlig for statsminister Tony Blair og forsvarsminister Geoff Hoon, som begge har motsagt seg selv. Når deres motstridende utsagn holdes opp mot hverandre, vil det bli klart at noe er sant og noe er løgn.

Blair har kommet med så diamentralt motsatte utsagn om sitt engasjement i Kelly-saken at selv en dreven PR-mester og glatt ordkunstner som han, ikke kommer ut av det med troverdigheten i behold.

Undervurderte utfordringene

Det andre område der sannhetens øyeblikk nærmer seg gjelder situasjonen i Irak. Den er blitt uhåndterlig for amerikanerne med det antall soldater og de begrensede pengemidler de har satt inn. Ingen våger lenger å spå noen snarlig bedring av situasjonen.

Når amerikanske tilhengere av å gå til krig nå krever større amerikansk troppeinnsats og flere bevilgninger, er det alvor, for det treffer Bush på hjemmebane. Han vet dette vil bli en belastning foran neste års valg og har derfor bitt i det sure eplet ved å åpne for FN-innsats.

Men Bush har slett ikke "krøpet til korset" som enkelte kommentatorer hevder. Det han ber om, er et nytt og noe utvidet FN-mandat som skal gjøre det mulig for flere land å sende inn styrker som kan avlaste amerikanerne.

Men fortsatt skal USA ha den reelle makt og myndighet.
Dette kan hverken franskmenn eller tyskere godta, og det er også problematisk for mange andre som amerikanerne gjerne vil ha med.

De som stiller opp under slike forutsetningener vil i realiteten få til oppgave å rake kastanjene ut av ilden for amerikanerne.

De vi bli oppfattet som okkupasjonsmakt uansett hva den norske forsvarsminister og departementale talsmenn her hjemme sier. Og FN kan bli stående igjen som gissel for en feilslått politikk. Det kan få ytterste uheldige konsekvenser for verdensorganisasjonen i fremtiden.

Haukene dominerer fortsatt

Striden mellom haukene og duene i den amerikanske administrasjonen er slett ikke avgjort. Da forsvarsminister Donald Rumsfeld nylig var på overraskende besøk i Bagdad, ga han uttrykk for at det var greit å få inn flere ikke-amerikanske soldater.

Men han etterlot ingen tvil om at det var amerikanerne som skal ha bukten og begge endene. De andre vil få biroller.

Nå er det utenriksminister Colin Powell som skal forsøke å hjelpe Bush ut av den vanskelige situasjonen. Powell sier han gjerne ville høre på f.eks. tyskernes synspunkter.

Det er helt nye toner. Washington meldte jo ut "det gamle Europa" med tyskerne og franskmennene.

Powell har hele tiden forsøkt å spille en moderende rolle. Han skjønner det internasjonale spillet og vet at USA også er avhengig av diplomati, ikke bare militær makt. Det er et tankekors at en tidligere militær skjønner dette bedre enn de sivile i Pentagon.

Men det er haukene som har dominert Bush-administrasjonen siden 11.september 2001, og det er de som fortsatt har størst makt og innflytelse.

Bush tenker gjenvalg

President George W. Bush sliter i likhet med Blair med sin troverdighet, men på en noe annen måte.

Amerikanere flest er ikke så opptatt av forspillet til krigen. Det som betyr noe for dem er om de må betale mer og om deres gutter og jenter blir stående i Irak i lange tider fremover, for ikke å tale om dersom de kommer hjem i likposer.

Det Bush må forklare, er hvordan de kunne undervurdere de enorme oppgaver okkupasjonsmakten ville stå overfor etter at den militære seirer var sikret. Nesten alt som kunne gå galt i Irak, har gått galt.

Slik kan det ikke fortsette uten at det får alvorlige politiske konsekvenser for George W. Bush. Men foreløpig har han ikke pekt direkte på dem som bærer skylden for disse fatale feilvurderinger - forsvarsmiminister Rumsfeld, viseforsvarsminister Wolfowitz og de andre ultrakonservative ideologer i og omkring Pentagon.

Haukene har dominert Bush-administrasjonen siden 11. september 2001. Det gjør de fremdeles.