Michael Jacksons versjon

Av Bo Brekke

Det er selvsagt farlig å trekke bastante slutninger etter bare å ha sett den ene dokumentaren. Likevel er nok kjent om Martin Bashirs TV-dokumentar "Living with Michael Jackson" til å trekke noen slutninger etter mandagens dokumentar på TV3: "The Michael Jackson Interview: The footage you were never meant to see".

Et spørsmål om troverdighet

TV-dokumentarer har en stor prestisje og generelt en høy troverdighet hos publikum. Dette henger mye sammen med vår respekt for bilder og forestilling om at "å se er vite". Derfor er de som blir gjenstand for en TV-dokumentar prisgitt TV-reporternes integritet for det er han som sitter på bildene og kan "bevise" at han har rett.

En plakat fra en demonstrasjon mot Bashirs dokumentar. Foto: Scanpix

Men Michael Jackson garderte seg. En av hans medarbeidere gjorde opptak av alle intervjuene – ikke bare det som reporter Martin Bashir valgte å vise, men også alt det som ble sagt innimellom. Ikke minst hva Bashir selv sa til Jackson.

Dermed får seerne et innblikk i hva som skjer bak kamera, og i dette tilfellet er det ikke vakkert. Gang på gang viser Michael Jacksons mot-dokumentar at reporter Bashir nærmest skamroser Jackson og latterliggjør kritikerne av Jacksons forhold til barn etc. Slik dokumenteres det at Bashir har seilt under falsk flagg. For i dokumentaren sier Bashir selv det stikk motsatte av hva han sa til Jackson mellom intervjuene.

Lukter av manipulasjon

Nå kan det selvsagt være situasjoner der en TV-reporter ikke forteller intervjuobjektene hva han mener eller gir inntrykk av å være mer enig eller forståelsesfull enn han egentlig er. Men her handler det om en serie intervjuer og filming over mange måneder, og da blir det tydelig at Bashir bevisst har ført Jackson bak lyset. Da er veien kort til manipulasjon.

PR-guruen Max Clifford har uttalt at Michael Jacksons versjon er mer skadelig for Martin Bashirs troverdighet som journalist enn Bashirs dokumentar har skadet Jacksons anseelse. Etter å ha sett den ene av de to TV-dokumentarene er det i alle fall lett å være enig med Clifford i første del av konklusjonen.

Å se en TV-reporter sitte og lyve og smiske for Michael Jackson mens vi alle vet hvordan han hele tiden har hatt en helt annen agenda, gir en vond smak i munnen. Det handler om redelighet, og dermed troverdighet. For bildene kan lyve. Å se er ikke nødvendigvis å vite hva sannheten er. Og som mot-dokumentaren heter: "The footage you were never meant to see" – bildene det aldri var meningen at du skulle se.