Medie-omtale formildende?

Av Bo Brekke

Milliardær Einar Nagell-Erichsen ble sist uke felt for insidehandel, men fikk mildere dom pga medieomtale - nærmere bestemt en fleip fra Jon Almaas i "Nytt på nytt". Denne uka avviste imidlertid retten i Kristiansand at en 63 år gammel gynekolog skulle få mildere straff av samme grunn.

Rettens begrunnelse i Kristiansand for ikke å tillegge medieomtalen vekt i formildende retning, er interessant fordi den samtidig viser hvilken rolle medieomtale i kriminalsaker KAN ha. For medieomtalen av anmeldelsen mot gynekologen høsten 2001 førte til at andre som hadde blitt utsatt for liknende overgrep av gynekologen meldte seg til politiet.

Einar Nagell-Erichsen slapp egentlig ganske billig. Foto: Scanpix

At milliardær Einar Nagell-Erichsen skulle slippe deler av straffen pga medietrykket, er derimot vanskeligere å begripe. En gjennomgang av medidekningen av saken viser ingen store forsideoppslag så vidt undertegnede har kunnet finne. Det største forsideoppslaget i avisene sto dagen etter at dom var falt, og da var vinkelen i Dagbladet at "TV-fleip ga mindre straff".

Aftenpostens forside-henvisning 24. januar "Schibsted-arving for retten mandag" var meget nøytral, plassert langt ned og uten bilde eller ytterligere tekst. Heller ikke da siktelsen ble kjent i mai i fjor var det store forsideoppslag.

En gjennomgang av medidekningen av Nagell-Erichsens sak gir tvert om grunn til å spørre om han ikke har sluppet svært billig unna. I pressekretser har det til og med blitt spøkt med at "slik behandler pressen sine egne", med henvisning til at han tidligere var en storaksjonær i Schibsted-konsernet.

At en fleip i humorprogrammet "Nytt på nytt" skal brukes som grunnlag for mildere straff er derfor meget oppsiktsvekkende. Høyesterett har da også tidligere slått fast at medieomtale bare i marginal grad skal tillegges vekt.

Det er i det hele all grunn til å advare domstolene om å bruke eventuell medieomtale som gradmåler for straffeutmålingen. Hvis mediene går over streken og opptrer som etterforsker, anklager og dommer i en sak, bør det heller være en sak for seg som behandles deretter. At mediene kan stå for et maktovergrep i slike sammenhenger, men må da forfølges som det – et maktovergrep.