skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Det blir krig mot Irak

Det går mot Irak-krig, men tidspunktet er fortsatt åpent. President George W. Bush er fast bestemt på et militært oppgjør med erkefienden Saddam Hussein, men de planer Pentagon nå arbeider med ligner hverken på Golfkrigen eller militæraksjonen mot Talibanregimet.


Publisert 08.08.2002 13:12. Oppdatert 08.08.2002 15:49.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Både lekkasjer til amerikansk presse og vurderinger til diplomater og uavhengige kommentatorer går i en retning: President George W. Bush akter ikke ta hensyn til arabiske eller europeiske innvendinger. Han vil også overse advarslene fra FNs generalsekretær.
FNs generalsekretær Kofi Annan har advart mot et angrep på Irak. (Reuters-Scanpix)
Om nødvendig vil USA gjennomføre aksjonen alene, og den vil komme innen neste vår.

Generalene skeptiske

USAs toppmilitære har lenge vært skeptiske til en storkrig mot Irak, slik de også var imot å krige på Balkan, ihvertfall hvis det skulle involvere amerikanske bakkestyrker.

Generalene vet hva krig er og vil ikke ta noen unødvendige sjanser. De militære kan ofte være mer realistiske når det gjelder krigens realiteter enn politikere og sivile eksperter.

USA`s samlede stabssjefer - Joint Chiefs of Staff - motsatte seg først planene om en gigantisk militæraksjon etter mønster av Golfkrigen. Til det trengtes baser i nabolandene, og det er høyst problematisk siden Saudi-Arabia og selv Kuwait sier nei. Amerikanerne kan ikke engang være sikre på at det saudarabiske regimet ikke blir styrtet av Bin Laden-vennlige krefter.
Amerikanske jagerfly kan igjen bli satt inn mot Irak.


Heller ikke kan USA regne med noen europeisk støtte til en ny Golfkrig. Franskmennene er skeptiske til USA, og forbundskansler Schrøder må ta hensyn til de tyske velgere som går til urnene i slutten av september. De har sagt tydelig fra at de ikke vil ha noen krig.

Også tyrkerne er skeptiske, men de vil antagelig la amerikanerne få bruke deres flybaser når det kommer til stykket. Men en storstilet landmilitær invasjon fra Tyrkia er ikke noe praktisk alternativ til å gå inn fra Saudi-Arabia og Irak.

Mer konsentrert aksjon

Den andre plan som ble drøftet og forkastet, var Afganistan-mønsteret. Washington forestiller seg ikke lenger at det vil gå så raskt å styrte Sadam som det var å bli kvitt Talibanregimet. Og heller ikke ser de noen som kan fylle tomrommet etter at diktatoren er vekk.

Det tredje alternativ som skal utgjøre de aktuelle planer, ifølge lekkasjer til amerikansk presse, er å sette inn et gigantisk luftbombardement fra luften og fra sjøen. Dette skal begrenses til fem uker. Samtidig og etter at luftkrigen er over, skal amerikanske spesialstyrker gjennomføre begrensede aksjoner, men det er ikke tale om å okkupere Irak helt eller delvis.

Enten Europa vil eller ikke

Også en slik plan er europeerne skeptiske til, men de vil mer eller mindre motvillig være med på lasset når Bush setter igang, ihvertfall noen av EU- og NATO-landene.

USAs president George Bush.
I alle fall vil Washington gjennomføre sine planer uansett hva europeerne sier. Europa kan ikke stanse president George W. Bush. Han later ikke engang til å ville lytte til tyske og franske innvendinger om at USA først må presse Israel til å slutte fred med palestinerne før man går til krig mot Irak.

Hvis ikke vil provestlige regimer lett bli styrtet, til og med det saudiarabiske. En krig mot Saddam mot europeernes og arabernes ønske vil kunne utløse en brann som raskt brer seg til hele Midt-Østen.

Masseødeleggelsesvåpen

Dette har politikerne og ekspertene i Washington selvfølgelig tenkt på, men Bush er likevel innstilt på å gjennomføre sine planer, skal man tro amerikansk presse. Europeerne har da heller ikke noe overbevisende svar når Bushadministrasjonen spør hvor lenge man skal vente før man slår til mot det arsenal av masseødeleggelsesvåpen som Sadam bygger opp.
Irak prøver å skaffe seg atomvåpen.


Skal Vesten reagere preventivt eller vente til at de første raketter med kjemiske og bakteriologiske våpen treffer Israel og moderate arabiske stater?

Skal man ta sjansen på at Sadam får egne atomvåpen før man reagerer?

Washington har et poeng her, men europeerne er likevel ikke overbevist om klokskapen i å slå til mot Sadam før han selv går til angrep eller avslører at han forbereder et angrep. Da kan det være for sent, mener Washington, med støtte fra Israel.

En apokalypse kan det bli i alle tilfelle, enten man slår til for tidlig eller venter for lenge.




Siste saker:
Bakgrunn: Interaktive kart over Irak (29.01.2003)
Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no