skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Ingen fred i Afghanistan

Fremtidsutsiktene for Afghanistan blir mer og mer usikre. Den raske avklaring som enkelte ventet etter den vellykkede bombekrigen mot Taliban og Al Qaida i fjor høst, er uteblitt. I stedet står vi overfor en meget langvarig konflikt, der Taliban fortsatt er et problem og stammemotsetningene blir stadig mer bitre.

Publisert 09.07.2002 13:47.

Av NRKs utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Afghanere i Jalalabad gråter når kisten til visepresident Abdul Qadir ankommer Jalalabad.(Foto: Behring-Chisholm, Reuters)
Hovedproblemet Afghanistan står overfor, er den utbredte lovløshet som har sine røtter i stamme- og klan-motsetningene. Det var Afghanistans svøpe under den mangeårige borgerkrigen; det var en av hovedårsakene til at russerne aldri klarte å skaffe seg tilforlatelige allierte med en rikspolitisk basis. USA og FN står i prinsippet overfor det samme problemet.

Ingen sikkerhet

Når ikke engang hovedstaden Kabul er så sikker at man kunne forhindre attentatet på visepresident Abdul Qadir, kan man lett forestille seg hvor farlig det er å bevege seg i de deler av landet der sentralregjeringen ikke har noen som helst myndighet. Der er det krigsherrene (war lords) som hersker, og de ligger ikke bare i konflikt med Kabul, men slåss også seg imellom.

Kolonner med mat og medisiner og representanter for FN og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner er fritt vilt. Voldtekter hører til dagens orden, men det er kanskje ikke så overraskende i et samfunn der kvinneundertrykkelsen fortsetter, selv om det ikke er så ille som under Taliban. Muslimsk fundamentalisme og kvinneforakt er ikke noe man kvitter seg med ved et pennestrøk i Washington.

Stadig feilbombing

Som om dette ikke var nok, kommer de tragiske feiltakelser som ikke engang den mest avanserte teknologiske krigføring kan garantere mot. Det skjedde i det tidligere Jugoslavia under NATOs bombekrig, og det skjer ukentlig i Afghanistan.

Beskytningen av en landsby der det ble feiret bryllup, kostet minst 40 sivile livet. Det amerikanske luftvåpens første reaksjon, før Washington kom med en unnskyldning og gikk med på å betale erstatning, var å gripe til det tilslørende uttrykket "colatoral damages" (utilsiktede skadevirkninger) som NATO lanserte på Balkan.

Graffiti på en afghansk husvegg av USAs helikopterangrep mot sivile landsbyer 1. juli. (Foto: Reuters)
Tidligere har amerikanerne flere ganger truffet sine egne allierte, både kanadiske og britiske styrker, med fatale følger. Det er antagelig bare et spørsmål om tid før norske piloter rammer afghanske sivile eller alliert personell. Det er nesten uunngåelig, selv om treffsikkerheten til de såkalte "smarte" våpnene blir stadig bedre. Det vil alltid være en margin for menneskelige feilberegninger.

Bush' fagre løfte

Det hersker i Afghanistan i dag langt fra de tilstander president George W. Bush stilte i utsikt da han i sin tale i januar lovet "å hjelpe den nye afghanske regjeringen til å legge et grunnlag for fred". Og så lenge dette er et fjernt fremtidsmål, kommer heller ikke den økonomiske gjenoppbyggingen som Afghanistan så sårt trenger etter over et kvart sekel med krig og herjinger.

FN frykter allerede nye store flyktningproblemer på grunn av den prekære økonomiske og sosiale situasjonen i deler av Afghanistan.

Går i glemmeboken

Sannsynligvis skjer det samme med Afghanistan som med Kosovo og Bosnia. Det forsvinner fra avisenes førstesider, og de elektroniske mediene sender ikke "live"-reportasjer med reportere som lager mer eller mindre meningsløse "stand ups" fra verdens skiftende urosentra. Denne type journalister er allerede forduftet til andre jaktmarker. Som på Balkan trekker de store internasjonale nyhetsbyråer og fjernsynsselskaper ut sine korrespondenter.

I nærliggende Karachi og Islamabad er det dessuten så farlig å være vestlig korrespondent at man må ha konstant beskyttelse fra sikkerhetsfolk, og de som skal dekke fremtidige kriger mellom Pakistan og India, har en mer nøytral base og kommunikasjonsmessig bedre utgangspunkt i Singapore eller Bangkok.

Resultatet er at Afghanistan på ny går i glemmeboken, slik det skjedde etter at Sovjetunionen trakk seg ut. Verken politikere eller mediefolk i den vestlige verden har tålmodighet til å følge et traurig hverdagsdrama som strekker seg ut over flere år, for ikke å si årtier.

Og hva som verre er, mange afghanere begynner å sende et lengselens sukk etter Taliban. Da var det i hvert fall sikkert på landeveiene og det var trygt i byene - for menn som adlød de strenge lovene og for kvinner som dekket til alt som kunne dekkes til. Det kan bli en farlig form for nostalgi.

Skal det bli varig fred i Afghanistan, trengs det tålmodighet og penger, massevis av penger. Det har Bush lovet, men hittil har USA bare bevilget mindre beløp til den sivile oppbyggingen. Alt snakk om en storstilt Marshallplan for Afghanistan har hittil vist seg å være talemåter.

Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no