skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 
P2-kommentaren

To tyskere under nazismen

Dypt inne i Bayern, på et sted der den nybygde landeveien dundrer over landsbyen, ligger Untergünzkofen. Det kan være lurt å stoppe litt her, for det ligger mange historier gjemt langs veien.

Publisert 21.05.2002 14:59. Oppdatert 21.05.2002 14:59.
Av Haakon Børde

I 90 kilometers fart, og vel så det, er Untergünzkofen et par-tre driftsbygninger med svinebesetninger formodentlig rundt en liten katolsk kirke. Men, som i så mange av livets sammenhenger, kan det betale seg å ta av fra den slagne landevei og stanse et tak, ja, i Untergünzkofen i de bayerske for-Alper.

Da viser det seg at ikke alt er rasjonell og kostnadseffektiv svineavl: På et lite tun mellom våningshus og driftsbygning rusler hønene fritt omkring og er så vakre at det nesten er mulig å la være å høre vogntoget som girer ned i bakken på landeveien.

Ved siden av kirken bor et eldre ektepar i en ombygd driftsbygning med årstallet 1427 hogd inn i peismuren, året denne eiendommen er nevnt første gang i et offentlig dokument.

Fullt så gamle er jo ikke de to som bor her, men en del av europeisk historie lever med dem mellom de gamle veggene.

Hitler-Jugend

Mannen i huset er 83 år gammel og heter Wolf Schneider og var speider en gang rundt 1930. Etter Hitlers Machtergreifung 30. januar 1933 ble Schneiders speidertropp St. Georg innlemmet i den nye tids ungdomsorganisasjon Hitler-Jugend, altså Hitler-ungdom.

For Wolf Schneider betydde det at turer i skog og mark med leirbål og knuteknyting og allsang fortsatte som før, men noe nytt var kommet til: Endeløs undervisning i politisk rettroenhet med store doser jødehat og dolkestøtlegende.

Synlig kunne Wolf Schneider gjespe seg gjennom indoktrineringen og prøve å korte ned kjedsomheten med småtegninger - for eksempel karikaturer av Standartenführer, som ivrig gestikulerende, ville ha sine unge betrodde til å tro at Tyskland egentlig hadde vunnet første verdenskrig, men at tyske demokrater, sosialister, jøder og andre Untermenschen dolket seierherren i ryggen med sin feige fredspolitikk, og slik stjal seieren fra de ariske forkjempere for blodets renhet.

Sparket ut

Det gikk ikke upåaktet hen at Wolf Schneider var uoppmerksom og interesseløs, og etter maksimen om at den som ikke er med meg, han er mot meg - den gjaldt den gang som nå - ble den etter hvert 17 år gamle Wolf en dag kommandert ut av paradeoppstillingen av 600 Kameraden i den nazifiserte Hitler-Jugend-avdelingen, og strippet for alle merker og symboler på uniformen av en av de utallige forvaltere av den tyske folkesjel.

Emblemene var borte, men slirekniven hadde de glemt. Noen uker senere ble Wolf Schneider innbrakt fordi han urettmessig bar denne kniven på sykkeltur; han hadde jo ikke resten av uniformen, hadde en årvåken sjeleforvalter lagt merke til. Han ble innbrakt og holdt i varetekt i to dager.

I amerikansk tjeneste

Hitler-Tyskland angrep og tok Polen i 1939; grensa for å vende det andre kinn til, var nådd for England og Frankrike - europeisk storkrig var et faktum, og - som vi vet - ble den til verdenskrig da også Japan og USA kom med.

Som alle andre unge menn ble Wolf Schneider innkalt til krigstjeneste, og fordi han var filmfotograf, ble han overført til Kriegsberichterpropagandakompanie - altså den delen av krigsmakten som skulle lage propaganda av opptakene på slagmarken.

For den tyske filmavisen filmet han de tyske styrkers seierrike frammarsj i Øst-Europa og Sovjet og bombingen av England, til han ble tatt til fange i Brüssel. Den engelske majoren som forhørte krigsfange Wolf Schneider, hadde forberedt seg godt, og spurte hvorfor han var kastet ut av Hitler-Jugend noen år tidligere. Det var nok det eneste som interesserte de seierrike allierte ved den unge filmfotografen som omgående fikk jobb hos amerikanerne etter et halvår som krigsfange.

Også faren hadde levd på kanten av det tillatelige så lenge nasjonalsosialistene styrte den tyske stormakten. Han var filmregissør og kunstmaler, og het Richard Schneider-Edenkoben, og tilbrakte de siste månedene av Tusenårsriket på flukt. Han og hans tredje livsledsagerske sov ikke to netter i samme hus, og de siste ukene før det tyske sammenbruddet, levde de i en bunker et sted i de forlatte tyske forsvarsverkene mot Frankrike.

Fantastisk historie

Richard Schneider-Edenkobens historie er litt fantastisk. Han var en nokså kjent filmregissør, men ble en omstridt filmregissør fordi han ikke hadde lyst til å bruke evnene sine for å lage propagandafilmer for propagandaminister Joseph Goebbels. Han kunne følge sin lyst fordi han hadde mektige beskyttere: En fetter het Hans Frank og var generalguvernør i Polen fra l939 til 1945. Attpå til hadde Wolf Schneiders far giftet seg i 1938 med Ellinor Hamsun, datter av vårt senere landssvikdømte diktergeni, og var lenge urørbar også av den grunn.

Om Knut Hamsun ikke slet ut dørterskelen hos datteren og svigersønnen som ikke ville drive propaganda for Hitler, skal han ha vært der flere ganger, og også forært svigersønnen et landskapsmaleri han hadde gjort i 1907.

Uten beskyttelse

Men - en dag i 1944 mistet Richard Schneider-Edenkoben begge beskyttende engler; Hans Frank i Polen, fordi Schneider-Edenkoben og resten av familien holdt med kona hans i en ekteskapstvist og ikke med generalguvernøren og fetteren. Knut Hamsun ble også "borte" for Schneider-Edenkoben, fordi Elinor Hamsun og han røk uklar og gjorde slutt på samlivet.

To private kriser hadde med ett gjort livet farlig for regissøren som ikke hadde produsert en eneste filmrute til Hitler-regimets pris. Gestapo ventet på ham utenfor leiligheten i Berlin, visste en skuespillervenninne en dag. Richard Schneider-Edenkoben snudde på hælen sammen med sin nye livsledsagerske, og greide å holde seg en hestelengde foran Gestapo resten av krigen.

Glemte skatter

Det gamle huset i Untergünzkofen i Bayern inneholder ingen propagandafilmer fra Tusenårsrikets 12-årige liv. Derimot er det, etter arvetvist i flere år, dukket opp 280 oljemalerier, over tusen kulltegninger og tresnitt ,og manuskriptet til en filmnovelle om Edvard Griegs frieri til kusinen Nina Hagerup der; det hele signert Richard Schneider-Edenkoben, Knut Hamsuns svigersønn, i noen av de mest dramatiske år av forrige århundre.


Livet går udramatisk videre i Untergünzkofen, Bayern. På drift fra ett beite til et annet, har ei søye kastet to lam på asfalten i et veikryss. Stor oppstandelse: Søya fikk bare med seg det ene lammet da hun ruslet videre med flokken til grønnere gras. Det andre trengte mer tid på å reise seg. Lammet var forlatt, og det måtte en ung to-barns mor til for å vikle lammet inn i babyteppet hjemmefra og bære det nye liv de par hundre meterne til morsauen - som lot det die.

Livet går videre også i Untergünzkofen.


Av Haakon Børde
NRK P2, lørdag 18. mai 2002
Bearbeidet for nett av Mie Sundberg


Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no