Hvor ender krigen?

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

I USA er det ihvertfall en sak som er klar: George W. Bush står sterkere i opinionen enn noen gang. Mens han ble valgt til president med bare 47 prosent av stemmene, er det nå 80 prosent av amerikanerne som mener han gjør en god jobb.

Mange tror han kommer til å gå inn i historien som en av USAs store presidenter. Tidligere kritikere innrømmer at de undervurderte George W. Bush.

Frykt i USA

Vanlige amerikanere forsøker å leve et normalt liv og økonomien viser en kjærkommen oppsving, men frykten gnager på menneskenes sinn.

Ingen kan garantere at det ikke blir nye terroraksjoner på amerikansk jord, og myndighetene har gjennomført beredskapstiltak som man må tilbake til den kalde krigens verste kriser for å finne maken til.

Selv om det etter hvert reiser seg kritiske røster, så støtter amerikanere flest de tiltak administrasjonen bestemmer seg for. For helt å forstå stemningen i USA bør man oppholde seg dert borte. For europeere er det vanskelig å fatte den nye amerikanske patriotisme.

Oppslutningen internasjonalt smuldrer opp

Men samtidig som Bush står sterkere hjemme enn noensinne, er oppslutningen om hans politikk i ferd med å bli svekket internasjonalt. Det skyldes usikkerheten om hva USA i neste omgang vil foreta seg og den kjennsgjerning at Washington ikke bryr seg om å be sine allierte om råd.

Amerikanerne tar gjerne imot litt assistanse, men vil ikke ha noen "komite-krig", som de hånlig kalte Kosovo-felttoget.

Men denne alenegang kan føre til at den historisk enestående koalisjon som USA fikk med seg i krigen mot terrorisme, smuldrer opp.

Europeerne er meget lite innstilt på å gå til krig mot Irak og enda mindre mot Iran, der de tror på diplomatiets muligheter og, hva som er enda viktigere, har store handelsinteresser. Det er liten forståelse for president Bush` sabelrasling etter at han lanserte slagordet "Ondskapens akse".

Et viktig moment er også de arabiske lands reaksjoner på den passivitet Bush har vist overfor Sharon. Det kan undergrave den oppslutning amerikanerne trenger i den muslimske verden dersom de går til angrep på Irak.

Ny atomstrategi?

Russerne og kineserne, som også har støttet USA hittil, reagerer på lekkasjene om amerikanske kjernevåpenplaner.

Sansynligvis dreier det seg ikke om konkret målbestemmelse, men om den rutinemessige, militære planlegging som hele tiden foregår i Pentagon. Dessuten har amerikanerne helt siden den kalde krigen arbeidet med planer om såkalte "smarte" kjernevåpen, mini-atomvåpen som kan trenge dypt ned i bunkere og inn i fjellfestninger.

De brutale erfaringer fra krigen mot de siste rester av Al Qaida-krigere har åpenbart satt fart i disse planer.

Hverken kineserne eller russerne frykter at amerikanerne i dag planlegger atomangrep mot dem, men de må utbe seg en forklaring om hvorfor de står på listen.

Mer bekymringsfullt er det om USA satser på en førsteslagsstrategi og vil bruke slike mini-atomvåpen mot stater som selv ikke har kjernevåpen, men utvikler andre masseødeleggelsesvåpen. Dermed senkes den kjernefysiske terskel.

Det gir forøvrig et farlig signal til atommakter som India og Pakistan og kan oppmuntre andre land til å utvikle små kjernevåpen.

Dermed havner verden i et kjernefysisk anarki. Det ville bære et tragisk utfall av en krig mot terrorisme som de fleste støttet i utgangspunktet.

(NRK)