skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Allianse slår sprekker

Den transatlantiske allianse som skulle føre videre krigen mot terrorisme, slår sprekker etter at president George W. Bush kom med sitt utspill om "Ondskapens akse", som omfatter Irak, Iran og Nord-Korea. Europeerne er engstelige for at Bush skal gjøre alvor av sin retorikk og gå til krig mot Saddam Hussein.

Publisert 19.02.2002 10:27. Oppdatert 19.02.2002 10:36.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

USAs president George W. Bush er i ferd med å rette kanonene mot Irak, men europeerne er kritiske. (Arkivfoto: Scanpix/AP)
Europeerne har hittil ikke sett noen bevis for at Irak var involvert i terroristangrepene på USA. Og enda mindre vil de sette Iran i bås med bin Ladens terrornett. At Nord-Korea skulle være involvert, virker enda mindre sannsynlig.

Både overfor Irak og Nord-Korea vil europeerne fortsette det tålmodige diplomati, og når det gjelder Iran, er de dypt bekymret for at reformprosessen skal bli torpedert av Bush' utspill.

Ingen illusjoner om Saddam

Det betyr ikke at europeerne har noen illusjoner om Saddam Hussein. At den irakske diktator var kommet langt i fremstilling av masseødeleggelsesvåpen, ble jo demonstrert da FN-inspektørene ryddet opp.

Og siden disse inspektører ikke lenger får lov til å gjøre den jobb som verdensorganisasjonen satte dem til, frykter også europeerne at Saddam fortsatt produserer kjemiske og biologiske våpen.

Men det er en helt annen sak enn krigen mot terrorisme, mener man i EU-hovedstedene.

Økende kritikk fra EU-landene

Kritikken derfra er blitt stadig mer skarp etter at den franske utenriksminister Hubert Vedrine sa at Bush "forenklet" problemene med sin retorikk om "Ondskapens akse".

EUs utenrikskommissær Chris Patten, som er en konservativ politiker som aldri tidligere har markert seg som noen kritiker av USA, var enda sterkere. Han snakket om "farlige instinkter" i den amerikanske politikken og slo fast at "sanne venner ikke opptrer som etterplaprere".

Spanias statsminister José María Aznar (t.h.) er kritisk til USAs retorikk. Til venstre: Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder.
Deretter kom den spanske statsminister José María Aznar med kritikk av USA; det var et viktig signal fordi Spania nå overtar formannsvervet i EU.

Til og med Tysklands utenriksminister, Joshka Fischer, som nærmest satt på utenriksminister Albrights fang under Kosovokrigen og som gjorde sitt ytterste for å demonstrere at han var en like nær venn av utenriksminister Colin Powell, kom med advarsler til USA.

Vil ikke ha unilateralisme

Og som om det ikke var nok, meldte NATOs generalsekretær, George Robertson, seg med svært kritiske bemerkninger. "Krigen mot terrorisme rettferdiggjør ikke en supermakts unilateralisme", slo han fast.

Med "unilateralisme" menes ikke isolasjonisme, som noen europeere ifjor feilaktig mistenkte Bush for. Det dreier seg om verdens eneste gjenstående supermakt, som er så økonomisk og militært sterk at den kan gjøre hva den vil, uansett om de allierte følger med på ferden. Best er det naturligvis å ha europeerne med, men dersom de faller av lasset, er Washington fast bestemt på å kjøre igjennom sin egen politikk. Det er supermaktens alenegang.

Tidligere president George Bush har et uoppgjort forhold med Iraks diktator Saddam Hussein etter Gulfkrigen,

Uoppgjort regnskap med Irak

Dette har europeerne forstått. De skjønner at George W. Bush mener alvor og at det i løpet av året kan komme til full krig mot Irak. Dette er et uoppgjort regnskap som den unge Bush arvet etter sin far, som i 1991 stanset halvveis og ikke tok Saddam Hussein da veien til Bagdad lå åpen.

Bush lyttet til Colin Powell, som den gang var stabssjef. Powell ville ikke risikere amerikanske liv. Det vil Powell fortsatt ikke. Istedet tror utenriksministeren og i enda større grad resten av Bush-administrasjonen at de skal klare å bli kvitt Saddam ved hjelp av militær høyteknologi og støttespillere på bakken, slik USA sikret seieren i Afghanistan.

Men Irak er ikke Afghanistan. Der finnes det ikke noen militært sterk nordallianse, og Saddam har til rådighet langt større og bedre trenede styrker enn Taliban hadde. Dessuten mener europeerne at krigen mot terrorisme ikke bare kan føres med militære midler. Man må også gripe fatt i de økonomiske og sosiale forhold som bin Laden har kunnet spille på, og først og sist må man gjøre noe med konflikten mellom Israel og palestinerne. I klartekst betyr det økt press på Sharon.

Irak er ikke Afghanistan.

(NRK)


Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no