skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Og mediene går sin gang

Norge er en part i krigen i Afghanistan. Men hvor er de norske avisredaksjonene, som ikke sender sine journalister dit?

Publisert 15.12.2001 17:28.

Av Per Olav Reinton

Mens de hvite fjellene i Afghanistan teppebombes, får vi informasjon fra den ene stridførende part og partens patriotiske medier - det de finner passende. Dette går på æren løs. Og for å holde oss til en gammeltestamentlig terminologi: Denne gangen kan ikke den eneste rettferdige, frilanseren Åsne Seierstad, forhindre tapet ved norske avisredaksjoners fravær.

I Afghanistan er nå høstens krigføring inne i en smertelig sluttfase. Nysnøen dekker fjellene utenfor Kandahar. Hvert tjuende minutt teppebombes de. Dette er en krig vi selv er en del av. Men norske aviser har ikke sine folk der.

Risikerer jobben

Verden har endret seg for mange etter 11.september. Som i kriser ellers, kommer det fram trekk hos folk og institusjoner som vi vel aldri ville ha drømt om. I USA, hvor den uavhengige og kritiske journalistikken sto, blir nå journalister og redaktører avsatt fordi de ikke er patriotiske nok. Det er en kampanje fra både Det Hvite Hus og fra andre pressgrupper for å snu en tradisjon som er tilkjempet gjennom mange, mange år, og som har gjort USAs medier til forbilder langt ut over den vestlige verden. I denne krisetida skal journalister og redaktører være forsiktige med hva de sier og skriver.

Medienes rolle i Afghanistan er oppsiktsvekkende. Helt fra USA har drevet sin ekspansive militærpolitikk, helt fra invasjonen i Den Dominikanske Republikk i 1962 har amerikanerne fått krigen inn med frokosten - de som ville.

Mediene var med i Vietnam i 1970-åra. De fulgte også med for ti år siden i krigen mot Irak, først som beundrende tilskuere da forestillingen om kirurgisk krigføring ble innført, siden i stadig stigende kritikk og selvkritikk da de oppdaget hvordan krigen ble ført og hva resultatene var. Nå er de amerikanske mediene, og dermed store deler av den vestlige verden, utmanøvrert. USA er ikke interessert i Afghanistan. Derfor trenger vi ikke-amerikanske medier nå.

al Jazeehra var der

Til manges overraskelse, og til irritasjon for Det Hvite Hus, var det en arabisk kringkastingsstasjon, al Jazeehra, som førte de vestlige ideene om fri og uavhengig informasjon videre. De hadde ingen spesielle forbindelser til Taliban og bin Laden. Men de var der.

Det er det som er journalistikkens beretteligelse: det å være der. Hvis ikke journalistene kan være der, og berette om hva sansene forteller, så blir noe av vitsen med journalister borte.

Ingen avisjournalister

Det er den fysiske og intellektuelle utfordring til journalister, det å være til stede, og møte mennesker og begivenheter ansikt til ansikt, og kunne møte dem som finner bevisvideoen med bin Laden - som forteller at han visste om angrepet på Manhattan og Pentagon 11. september på forhånd, og spørre hvor fant dere den? Er ikke medienes folk til stede slik at de kan skaffe seg kunnskap, slik at de kan stille spørsmål, så har de knapt livets rett.

Norge er en part i denne krigen. Men hvor er de norske avisredaksjonene?

Aftenposten var så heldig at Åsne Seierstad kom til redaksjonen, og spurte om de kunne være interessert i å betale noe for stoff fra krigen. De hadde ikke selv tenkt å sende noen, men sa ja takk. Åsne Seierstad reiste, traff i det rette tidspunktet, og fulgte med på marsjen mot Kabul. Hun har ikke fratatt dem ansvaret for at redaksjonene er fraværende.

Ikke for farlig

NRK har riktignok vært til stede hele tiden i Afghanistan. Men jeg har selv opplevd presset ved å være en enkeltperson i en kaotisk krigssituasjon som skal rapportere flere ganger daglig til både radio og tv. Alene er det nesten uoverkommelig. Fjernsynsfok og store aviser har et dusin – som gjør NRK til en spurv. Så NRKs nærvær svekker ikke spørsmålet: hvor er de norske avisredaksjonene?

Det er nok farlig i Afghanistan. Men det er farlig mange andre steder også - ikke minst i drosjekøene i den værste julebordsesongen. Erfarne folk vet hvordan de kan overleve i krig. Der hvor det er farligst, trenger du sjelden være. Det er ikke farligere å være journalist i Afghanistan enn mange andre steder. Der verste som kan skje, er at du blir tatt for å være amerikaner. Amerikanere er ikke spesielt populære i Afghanistan etter den lange bombingen

Fornyet journalistikk

Den 11. september har også endret andre sider ved medier verden over - også amerikanske medier. Det er blitt mindre rom for de siste åras søppel-og underholdningsjournalistikk. Refleksjoner har blomstret. Kulturjournalstikk har fått en renessanse. Folk tenker og lurer. Men heller ikke dette har slått ut i norske aviser. Her er kulturjournalistikken den samme magre - ikke påtagelig forandret etter 11.september.


 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no