Mangel på kunnskap eller interesse?

Når en offentlig person går bort er det tradisjon at aviser og kringkasting lager nekrologer eller reportasjer eller begge deler. Da den samiske multikunstneren Nils Aslak Valkeapää døde ble det verken skrevet nekrologer eller laget reportasjer i de store osloavisene, bare små notiser som registrerte dødsfallet.

Utlandet ærer

Denne påfallende mangelen i Oslo på å markere Valkeapääs død står i skarp kontrast til oppmerksomheten dødsfallet har fått i andre lands aviser. Både i Stockholm og i London har hovedstadsavisene Aftonbladet og The Independent hatt fyldige og innsiktsfulle nekrologer. At utlandet ærer Valkeapää på denne måten er ikke overraskende. Han er et stort navn i internasjonal sammenheng.

Overstrødd med utmerkelser

For Nils Aslak Valkeapää var ikke bare vinner av Nordisk Råds Litteraturpris. Hans CV som teller ni tette sider viser at han var overstrødd med internasjonale utmerkelser, priser og æresdoktorater. Han ga originale bidrag til litteraturen, musikken og billedkunsten, og var så elsket blant sine egne, at hans joik "Samelandets vidder" kalles for samenes andre nasjonalsang. Valkeapää har gjennom sin kunst gitt meg og mange med meg noen av de største kunstneriske opplevelser vi har hatt.

Marginalisering av det samiske

Tausheten fra Oslo forteller til syvende og sist en historie om marginalisering av det samiske. Ville kulturredaktørene Eva Bratholm i Dagbladet og Per Anders Madsen i Aftenposten vært like tause om en annen norsk Nordisk Råds Litteraturpris-vinner hadde gått bort? Neppe. Når de unnlater å skrive må det nødvendigvis skyldes at de synes Valkeapää og det samiske ikke er viktig. Er det fordi de mangler kunnskap, eller er de rett og slett ikke interessert?


Per Kristian Olsen
Kulturnytt, NRK P2, 10. desember 2001