Rasisme på godt norsk

Av Per Olav Reinton

Ny-nasjonalismen er en tro, og en politisk bevegelse. Rasistene er moralsk forarget og deres verdier er overordnet alt.

Første rettssak i sitt slag

Nå sitter tre ungdommer i Oslo byrett tiltalt for drap eller medvirkning til drap, etter at femtenårige Benjamin ble drept på Holmlia, i den første rettssaken her i landet hvor rasisme er blitt hovedtema.

Nettverk over hele verden

Ny-nazisme er ikke bare et resultat av vanskelige oppvekstvilkår og påvirkning fra psykotiske avvikere. Ny-nasjonalismen er en tro, og en politisk bevegelse – og det er viktig å vite: de er ikke en etterrakst fra den annen verdenskrig. De er bare et par hundre her i landet, men de har et nettverk over hele verden, i Australia, Sør-Afrika, USA, Canada, England, Russland – og ikke minst Sverige.

Overordnede verdier

De er sterkt moralske: de vil bekjempe kriminalitet, prostitusjon, dopmisbruk, som de mener skyldes utlendinger. De er moralsk forarget og er selv moralsk høyverdige. Deres vold er moralsk aktverdig, mens innvandrernes vold er foraktelig. Rasismens verdier er overordnet alt.

Sosialdarwinisme

Med darwinismen, teorien om menneskets utvikling, ble noen mennesker høytstående, og andre lavtstående. Industrialismen hadde brakt Nord-Europa på topp akkurat i denne tiden, og mennesker med et nordisk utseende ble regnet for utviklingens høydepunkt. Sosialdarwinismen fikk sin forankring i vitenskapene, i fysisk antropologi med kropps- og hodeskallestudier, og i biologi.

Slik sto rasismen sterkt i akademiske miljøer fram til den andre verdenskrigen. Det at nazistene omfavnet raseteoriene, tok knekken på dem i det gode selskap, men de oppsto og florerte blant pene mennesker, urbane og velutdannede. Nå er rasismen, troen på at noen etniske grupper er mer verdt enn andre, brakt under jorda til utgruppene.

Forakt og medlidenhet

Det er forskjell på rasisme og nabokrangel. De fleste drap foregår innen familien. Det er ikke så lenge siden nordmenn – særlig vestlendinger - satte sin i ære i å ville skyte svensker – det er bare hundre år siden. Og før det ble vår nasjonale identitet skapt ved å være mot alt som var dansk. Det har ikke vært vår stil å omfavne utlendinger. Jeg vet fra den tiden nordmenn gikk til sjøs, at det ikke fantes noen nasjon som foraktet utlendinger mer, blant dem jeg traff.

Samtidig er det ingen nasjon som har sendt ut flere misjonærer pr. innbygger enn Norge. Denne blandingen av forakt og medlidenhet blir ført videre gjennom de store innsamlingsaksjonene gjennom fjernsynet.

Syndebukker

Dette er ikke rasisme. Men god grobunn blir det. For det er ikke likeverdighet som vises der. Det er ikke de andres mest menneskelige sider som kommer fram. De er fremmede, og de skremmer. Denne blandingen av frykt, forakt og medlidenhet gjør det så lett å gjøre utlendinger til syndebukker, gi dem skylden for egen elendighet.

Men de som er i Oslo Byrett i dag skiller seg fra mengden, ved at de tror at de kan løse elendigheten med vold. Og det gjør de i et land hvor drap ellers regnes som en del underholdningsindustrien.


Av Per Olav Reinton
Lørdagskommentaren, NRK P2, 8. desember 2001