Schrøders høye spill

Jahn Otto Johansen

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

I både Tyskland og Italia strever regjeringene med stadig mindre oppslutning i meningsmålingene, og i Berlin kan det bli regjeringskrise fordi regjeringspartneren De grønne er sterkt splittet i sin støtte til forbundskansler Gerhard Schrøder.

Da Gerhard Schrøder vant forbundsdagsvalget i 1998, ble han påtvunget en regjeringspartner han helst ville ha unngått - miljø- og antikrigspartiet De grønne. Men slik valgresultatet ble, hadde han ikke noe valg.

Det ble en rød-grønn koalisjon, først i Bonn og deretter i Berlin da hovedstaden ble flyttet dit. Hele tiden har Schrøder hatt problemer med De grønne - både i miljø- og asylpolitikken og i utenrikspolitikken.

Nå har han gått lei av problemene og forlanger et tillitsvotum under avstemningen fredag i Forbundsdagen om tyske styrker til Afganistan.

Mangler "eget" flertall

Gerhard Schrøder før han annonserer sitt tilbud om å bidra med væpnede tyske styrker til USAs storkoalisjon mot terrorisme. (Foto: Scanpix/AP)

Schrøder mangler det som i det politiske språket omtales som "eget" flertall, det vil si at så mange av hans egne partifeller og av De grønnes representanter stemmer for at det blir et flerall under avstemningen i Forbundsdagen.

Dette behøvde ikke å ha blitt noe problem, dersom forbundskansleren hadde nøyd seg med et ja eller nei til tyske styrker til Afganistan.

Søsterpartiene CDU/CSU og Fridemokratene (FDP) ville ha stemt for, og sammen med regjeringspartienes egne stemmer ville det ha sikret et meget solid flertall. Det var det som skjedde da det skulle sendes tyske styrker til Makedonia tidligere i år.

Et høyt taktisk spill

Men istedet valgte Gerhard Schrøder å be om tillitsvotum, og det vil ikke opposisjonspartiene gi ham.

Kristelig-demokratene trenger på grunn av alle sine indre problemer en markeringssak. Dersom de kan tilføye Schrøder et parlamentarisk nederlag, ville det være en taktisk fordel for dem.

Det betyr ikke nødvendigvis at Schrøder må gå av som Tysklands regjeringssjef. Det kan riktignok bli utskrevet nyvalg, og det har CDU/CSU ingen garanti for at de vil vinne.

Eller Schrøder kan gi opp regjeringssamarbeidet med De grønne og istedet satse på en koalisjon med Fridemokratene. De ville antagelig være en mer beregnelig partner.

Det er altså et høyt taktisk spill Schrøder har gitt seg ut på. Et "Svarte-Per-spill" kaller tyske kommentatorer det. Schrøder setter De grønnes tvilere under et usedvanlig sterkt press,og så får det briste eller bære.

Det er bare tre ganger tidligere i Forbundsrepublikkens historie at noe slikt har skjedd.

De grønnes problemer

Den tyske parlamentsbygningen. (Foto: Scanpix/AP)

De grønne startet som et miljøparti og en antikrigsopposisjon. Det var her partiet hadde sin solide velgerbasis. Men i regjeringsposisjon har De grønne måttet svelge mange kameler, og partiet er blitt sterkt splittet.

Det var meget vanskelig i forbindelse med luftkrigen mot Jugoslavia. Selv om utenriksminister Joshka Fischer var en av de mest ihuga tilhengere av å bombe Jugoslavia, så reagerte mange i partiet.

Noen var prinsippielt imot å bruke tyske militære i det hele tatt, fordi de mente det skapte uheldige minner om fortiden. Andre var skeptiske til å utvide det område der NATO skulle kunne operere. Andre igjen var generelt opptatt av tap av menneskeliv og sivile skader, som i Jugoslavia var langt større enn NATO-rpopagandaen ville ha det til.

De "smarte "bomber er riktignok blitt enda smartere,noe som krigen i Afganistan også har demonstrert, men selv den mest utvilklede militære høyteknologi kan ikke unngå å kreve sivile ofre. Da blir reaksjonene i opinionen sterke.

Det er et klassisk problem i vestlige demokratier som rir De grønne. Men problemet er spesielt stort i Europas største og viktigste land som forsøker å bli "normalt" ved å påta seg militære oppgaver som tidligere var helt utenkelige.

Mange reagerer også på at Tyskland og EU skal oppfattes som "rævdiltere" til USA.

(NRK)