Janácek - den tredje vei

Den klassiske musikkens ”kalde krig” oppsto rundt det som kalles ”Den andre Wienerskolen”, med komponistene Anton Webern, Alban Berg og Arnold Schönberg som hovedpersoner. De ble oppfattet som den moderne musikkens avantgardister - den moderne tids spydspisser, den eneste naturlige veien i sporene etter Wagner.

En annen vei

Den andre fronten i denne såkalte krigen, var representert ved Stravinskij, mannen som i Rimskij-Korsakovs ånd holdt rytmen og melodien oppe, samtidig som han skremte vettet av de tradisjonelle lytterne med lyd og klang.

Ifølge bladet The Economist, var det ingen som vant denne ”kalde krigen”, men publikum fikk etter hvert behov for en tredje vei. Denne tredje veien har vi, ifølge tidsskriftet, funnet i landet som ble skapt av den første verdenskrig, og som i store deler av forrige århundre bar navnet Tsjekkoslovakia.

I provinsbyen Brno satt Janácek (1854-1928) i begynnelsen av nittenhundretallet og dyrket sin egen stil. Det ble bygd en opera i Brno, og det gjorde Janácek interessert i genren - nok et eksempel på at et operahus kan skape et operamiljø.

Operakomponisten

Janáceks musikk springer ut av konkrete begivenheter - ut av historiske og personlige opplevelser. Det er ikke mange som har hatt en gatedemonstrasjon som tema for en klaversonate, den som han kalte ”Sonate 1. oktober 1905”. Andre kjente pianostykker, som ”På gjengrodde stier”, og ”Midt i tåkeheimen”, gjengir melankolske stemninger fra hans eget liv.

Janácek ble lystigere og gladere jo eldre han ble. Og det er innen sang og opera han virkelig slo til. Men det tok lang tid før de kom på det internasjonale repertoaret. Den første Janácek-opare ble ikke oppført i England før i 1950-årene. Temaene han tok opp virket fremmede, både fordi han brukte sitt eget språk og fordi historiene hans var slovakiske.

Den mest kjente handler om en jeger og en lur rev. En annen handler om ei dame som ble tre hundre år - basert på et skuespill av Karel Capek.

Det var en tid hvor man var opptatt av vitenskapens muligheter, og et lengre liv på jorda kunne være fristende for den som ikke lenger trodde på et liv etter døden. Den 300 år gamle dama i ”Saken Makropolous” er i grunnen ganske trøtt og lei, men når dagen da hun skal dø nærmer seg, blir hun likevel desperat og vil ha tak i oppskriften. Det er denne jakten på oppskriften til et langt liv operaen dreier seg om.

”Sarka”

Grunnen til at Janácek nå får et større og større publikum, er - ifølge The Economist - komponistens rike musikalske og dramatiske fantasi. Historiene er så konkrete, menneskene så levende. I tillegg kommer livsgleden. "Livet har stoppet i meg", skriker hovedpersonen i operaen om Makropolous-saken, mens musikken fosser rundt henne, - i troen på livet.

Når Janácek brukte så lang tid på å komme inn på det internasjonale repertoaret, kan årsaken være at de som fulgte ham møtte en bråstopp i konsentrasjonsleiren Theresienstadt, som ligger i det nåværende Tsjekkia, og var en mellomstasjon for kunstnere før ovnene i Auschwitz. Men nå settes operaene hans opp igjen. Operaen ”Sarka” har nå sin verdenspremiere, under Charles Mackeras' ledelse.

”Sarka” dreier seg om en historie fra tsjekkisk mytologi: Dronning Libusa er død. Mannen hennes, kong Premysl, har fjernet kvinner fra alle stillinger. Kvinnene gjøre opprør. Citrad og Sarka er de ledene soldater på hver sin side. Tempoet er høyt. De forelsker seg i hverandre. Han blir forrådt minuttet etter, og de kvinnelige krigerne slår ham i hjel minuttet etter det igjen. Det hele er over på en times tid.


Av Per Olav Reinton
Midt i musikken, NRK P2, 31. oktober 2001
Bearbeidet for nett av Mie Sundberg