Utfordringer skapt av drakampen mellom kristendom og islam har skapt mye av dynamikken i Europas historie. Gjennom det ottomanske rike nådde islam Donaus bredder på 1600-tallet, og sto utenfor Wiens murer.
Forsyningslinjene ble vel lange for et rike som har forstrukket seg på alle sider av Middelhavet. Men selv om de tapte de militære slag, etterlot de seg spor som vi går i den dag i dag. Den muslimske innflytelsen sporer vi i mye som har med vårt mest intime følelsesliv å gjøre.
Ikke tilfeldig
For når vi trenger noe som nærer, inspirerer og gir energi, så higer ikke appetitten vår bare etter noe fysisk og håndgripelig som vi kan fylle magen med, men også noe som tilfredsstiller smaken og fyller sinnet. Et måltid kan være som en fortelling, akkurat som musikk. Det vi ifører oss og tilfører oss representerer noe, har en mening. Lite er tilfeldig, selv om vi ikke ser det.
Jeg har vært på en rekke møter på ymse arbeidsplasser og forsamlinger i mange år hvor det har stått kringle på bordet. Kringle har vært møtemat. Hvorfor? Noe snacks er formet som kringler. På italiensk kalles de "bracciatelli". Ordet røper at kringle har noe med foldede armer eller omfavnelse å gjøre.
Det var en generøs munk som skapte kringla. Han formet deigen som armer forenet foran brystet i takksigelse, for å ære sine studenter når de kunne katekismen sin på rams. Jeg har sett alterbilde av evangelisten Matteus tegnet som kringle.
Kringle er en kristen hilsen, et tegn på imøtekommenhet. Så derfor er kringle brukt i møter og og forsamlinger, og har
en spesiell betydning der. Når vi blir servert kringle, er det en hilsen fra vertskapet om at de er imøtekommende. Og når vi tar i mot og spiser, viser vi, gjestene, at vi merker oss og verdsetter imøtekommenheten.
Mat med mening
På tilsvarende vis er mange av våre måltider meldinger og fortellinger, og de har ikke alle kristen forankring. Selv en enkel frokost kan representere verdenshistorie. I den moderne kafékulturen som nå strømmer inn i landet, og slett ikke bare inn i de urbane deler, er det ikke uvanlig å ta en kopp kaffe og en croissante - slik som de lenge har gjort det i Frankrike og Italia.
Med det markerer du den begivenheten i 1683 da muslimene sto utenfor Wien, og måtte snu. Croissanten, eller
"cornetto", som den heter på italiensk, eller "horn" som det tidligere het på norsk, er en halvmåne som ble bakt av Wiens bakere for å markere at halvmånen i det tyrkiske flagget hadde forlatt byen.
Religiøs drikk
Ved muren lå det også en rekke sekker med kaffe som tyrkerne ikke tok med seg hjem igjen,
og slik kom kaffen inn i vårt liv. I dag er det ingen som drikker mer kaffe enn nordmenn. Men opprinnelig var kaffe en svært religiøs drikk. Den oppsto i det som nå er de arabiske erimatene, og ble brukt av den meditasjonspregede sufi-ordenen som stimulerende middel.
Da kaffen kom til Europa ble den derfor møtt med sterke moralske reaksjoner. Men nordmenn viderefører en gammel sufitradisjon, med større hengivenhet og vellyst enn noe annet folkeslag, hvis hengivenheten måles i antall kopper per dag.
Eksotiske korps
Nordmenn har tatt vare på en tradisjon som nesten er utdødd der den oppsto, det er janitsjarmusikken. Janitsjarer var ottomanernes elitetropper. I krigføringen brukte de sterke blåse- og slaginstrumenter. Denne tradisjonen har norske barneskoler tatt vare på. Og ved hjelp av 17. mai-feiringen har vi fått et av verdens rikeste janitsjarmiljø.
Mat og musikk berører vårt mest intime, private liv, det som nærer, trøster, inspirerer og gir energi. Jeg nevner for anstendighets skyld ikke sigaretter. Selv om tobakken ble brakt hit av Columbus, var det i østen de fikk skikk på sigaretten.
En tyrkisk sigarett var et sikkert tegn på dannelse, inntil for få år siden da amerikansk tobakksindustri standardiserte smaken med filtersigaretter. Jeg skal heller ikke gå inn på hva "Tusen og en natt" har betydd for kulturlivet og "Den duftende have" for kjærlighetslivet.
"Mennesket er den eneste av guds skapninger som har grunn til å rødme," sa Mark Twain. Det kan være belastende nok, i en selvbevisst og arrogant tid, da Italias president Berlusconi offentlig hevder at vesten er den islamske verden overlegen, at vi tilfredsstiller appetitten vår med, og lar oss nære, trøste og inspirere av varer og vaner som vi viderefører fra denne så ydmykede islamske verden.
Av Per Olav Reinton
Lørdagskommentaren, NRK P2
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
