Frihet og sivilisasjon – gamle påskudd

Av Per Olav Reinton

Araberne identifiserer vestens folk med korsfarere fortsatt. Så når Bush lager et korstog, så er det gjenkjennelig. Det er også de andre ordene han bruker om å handle på vegne av friheten og sivilisasjonen, om kamp mot barbarer og terrorister, i tillegg til Texas-terminologien om å "røyke dem ut, døde eller levende".

- Enten er dere med oss for friheten, eller så er dere mot oss, sier han. Han må skaffe seg arabiske venner også. USA trenger både Yassir Arafat og Egypts president nå.

Klinger kjent

Dette minner meg om den gangen Konstantinopel ble truet av ottomanene – og falt. Konstantinopel var sivilisasjonens fyrtårn, riktignok noe for nedadgående, da Konstantinopel ble erobret av hedninger og vantro i 1453, etter at ottomanene hadde tatt Egypt og sto langt inne i Europa ved Donaus bredder. Hele den vestlige verden krympet seg i sjokk. Pave Nikolas den V prøvde å få i stand et korstog.

Samtidig erobret muslimene India fra nord. Ved å framstille ekspedisjonen som et misjonsforetak, lyktes det Columbus å få den spanske dronning Isabella til å ruste ut tre karaveller som skulle ta turen til India.

Redd verden

Turen var en fortsettelse av kampanjen med å drive muslimene tilbake, etter at spanjolene hadde drevet maurene ut av landet. Den portugisiske prins Henrik Sjøfarerern var opphavsmannen til europeerenes overtak på havet, den tremastede karavellen, og med den dro portugiserne til Afrika og rundt Kapp det Gode Håp – og hensikten var klar: Å sivilisere verden og redde verdens folk fra muslimenes ekspansive barbari.

I denne prosessen ble altså Amerika oppdaget. Denne oppdagelsen ga den kristne verden et forsprang i flere hundre år, for Amerika ble det eneste av verdens kontinenter hvor islam ikke fikk rotfeste.

Nytt forsøk

Det er derfor en historisk logikk i at president George W. Bush nå gjør det pave Nikolas den femte ikke helt fikk til i 1453. Med samme ordbruk, men med hangarskip denne gangen, i stedet for de tremastede karaveller som brakte den europeiske sivilisasjon til den amerikanske kyst.

I Sigurd Jorsalfar og Rikard Løvehjertes dager drev også korstogene langs Middelhavet. De var også ute i frihetens ærend. Det var Jerusalem som skulle befris den gang, og verre ødeleggelser har Jerusalem aldri vært utsatt for, verken før eller siden.

I vanskelige tider

Så det er vel ikke så merkelig at biskop Gunnar Stålsett sier han er redd for et hevnpreget opplegg som rammer et helt folk blindt. Det er mange eksempler på at det er skjedd, både i fjerne og nær fortid. Ord og tom retorikk er blitt grusom handling. Det har skjedd før og det vil skje igjen.

Vi vet også at det er i kritiske situasjoner at de verste sidene til folk kommer fram. Det er da maskene faller og krangelen og småligheten slår ut. Ekteskap overlever ikke flykapringer. Primitive trekk avdekkes.

Smålighet

Vi så det så tydelig hos Aftenpostens lederskribent denne uka. I denne situasjonen, hvor verden tripper på randen av krig, skriver Aftenposten at de hadde ventet noe annet fra biskopen enn en pekefinger mot USA, og at de loslitte sekstiåtteres USA-holdninger i NRK står støere, enn selv skyskrapere. Krisetid er tid for en rettferdig krig med naboene.

Når vi ikke vet om vi lever i krig eller fred, vil vi også måtte leve med småligheten i Aftenposten. Vi må finne oss i denne formen for navlebeskuende nærsyn. Vi lever i et sårbart samfunn.

Fortidens erfaringer er sterkt undervurdert. Historikeren Barbara Tuchman skriver at middelalderen er vår tids speil. Hevn og korstog lærte de mye om den gangen.


Per Olav Reinton
P2s lørdagskommentar, 22. september 2001