Milosevic er ikke alene

Krigene i det gamle Jugoslavia startet i Slovenia juni 1990. Nå - mer enn ti år etter - pågår krigen fortsatt i Makedonia, selv om Milosevic ble utlevert til den internasjonale domstolen i Haag. Nå gjelder det å ikke være for arrogant og selvrettferdig. Rettssaken må ikke bli seierherrens ydmykelse av en slagen motstander.

Sju personer delte Balkan

Europa sliter med å gjennomføre vedtakene fra Berlinkongressen 1878, da Bismarck forsøkte å få orden på Balkan på sin måte. Da underlige konstruksjoner som Bosnia og Makedonia ble til. Da satt sju nasjoner og delte Balkan. Det var Realpolitik a la Bismarck.

Avkjølende sammenkomst

Den militære arroganse ble omsatt til grenser på kartet. Det var varmt i Berlin. De skulle avkjøle seg med en sammenkomst i stedet for krig. Det ottomanske rike hadde til da vært størst på Balkan, og var en av de sju. Det tyske orkestret orket ikke å spille tyrkisk musikk. De spilte i stedet Mozart – "Rondo alla turca".

Fra provinsby til metropol

Det tyske rike var blitt til ved hjelp av den fransk-tyske krig i 1871. Og sommeren 1878 begynte Europa å føle at Bismarck hadde fått muskler. På få år endret Berlin seg fra å være en sløv provinsby til å bli en metropol. Det ottomanske rike, som på sitt største omfattet det meste rundt det østlige og sørlige Middelhav, knirket kraftig i Balkansømmene den sommeren da alle veier førte til Berlin. Tyskland var den eneste stormakten uten fingrene i Balkanfatet. Full av nøytralitet og militær styrke innkalte Bismarck til kongress til tonene av Mozart.

Maten det viktigste våpen

Kongressens sekretær, Josef Maria von Radowitz, hadde funnet ut, ved studium av andre tilsvarende møter helt siden Wienerkongressen i 1815, at maten var diplomatiets viktigste våpen. Han sørget for en stående buffet, som ble stående hele tiden, for å jevne ut temperamentene. Delegatene satt i hesteskoform, med Otto von Bismarck på toppen. Han var særlig gretten og utålmodig den sommeren. Plaget av helvetesild som han var, kokte han lett over, men kjølte seg med en mugge sherry nå og da.

Mot solnedgangen

Habsburg-dynastiet i keiserriket Østerrike-Ungarn var til stede i rød uniform. Noe plaget av motstridende interesser i sitt sammensatte rike, som i likhet med det ottomanske var på vei ut av historien. Den russiske tsar nærmet seg også solnedgangen, representert ved en senil aristokrat, fyrst Aleksander Gorchakov.

Bosnia - et østerrisk lydrike

Representanter for "disse landene som vi ikke hadde hørt noe om før krigen" som Bismarck kalte dem, var til stor irritasjon. Serberne fikk den mest arrogante behandlingen. Siden ble Bosnia et østerriksk lydrike, i et rent diktat fra Wien. Fortsatt sliter verdenssamfunnet med å holde Bosnia sammen.

Albanerne ble bare oversett. Deres to delegater reiste raskt hjem igjen. Bulgaria ble til fordi russerne talte deres sak, men de fikk ikke med seg Makedonia.

Stormaktoppgjør

Avtalen som skapte det moderne Balkan, var et rent stormaktsoppgjør. Målet var å hindre Russland i å samle landområder som smuldret hen i takt med det ottomanske rikes forfall. Østerrike-Ungarn og Storbritannia var i ferd med å gå til krig mot Russland, da Bismarck grep inn som kampens dommer. Dette skjedde i 1878. Nå, i år 2001, ethundreogtjuetre år og to verdenskriger etter - forsøker verdenssamfunnet å gjennomføre kongressens vedtak.

Rakner som en løst strikket lue

Siden 1878 har stormaktene vært part i nesten alle konflikter på Balkan. Det NATO slet med i Bosnia og Kosovo for noen år siden, sliter de nå med i Makedonia. Makedonia er i ferd med å bli ødelagt. Makedonia er en av disse uanselige steinene som ble lagt på Berlinkongressen, som får hele bygget til å rakne hvis den blir tatt bort. I ni år har NATO klart å holde Makedonia sammen. Nå holder de på å miste grepet. Og da kan Dayton-avtalen, som skapte ro i Bosnia, så vel som det lange engasjementet i Kosovo, rakne som en løst strikket lue.

Han er ikke alene

Så nå er situasjonen akkurat som i tiden før Bismarck innkalte til Balkankonferanse i Berlin den varme sommeren 1878. Skal noen dømmes eller fordømmes, bør ikke Milosovic bli alene.

Per Olav Reinton
Lørdagskommentaren, NRK P2, 30. juni 2001
Bearbeidet for nett av Tori Skrede