skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Sett poteten på kartet

Nå er nordmenn i ferd med å stille krav til kvalitet på matvarene. Det holder ikke lenger at poteter langes som pukkstein, mener Per Olav Reinton.

Publisert 25.06.2001 11:00.
I følge en undersøkelse som ble offentliggjort denne uka, viser det seg at det norske folk er i ferd med å forandre seg. For fire år siden var det ganske vanlig at vi ville kjøpe varer der det var billigst. Altså oppføre oss som de dyr den enkle markedsteori sier vi er: Vi går etter prisen, og prisen regulerer markedet. På denne teorien er alle billigkjedene bygd.

Satser på kvalitet

Men nå sier den nye undersøkelsen at nordmenn er i ferd med å stille krav til kvaliteten på maten. Det gjelder særlig ferskvarer som kjøtt og fisk og grønnsaker. Og jamen går ikke billigkjedesjefer ut og sier at også de nå skal satse på kvalitet - etter at de i årevis har behandlet grønnsaker som singel og gråstein og kvalt ferskmaten i ettersittende plast.

Vi er blitt rikere

Den offisielle begrunnelsen fra forbrukersiden er underlig; vi er blitt rikere, og derfor er vi blitt opptatt av kvalitet. Er det bare de rike som er spesielt opptatt av kvalitet? Er det bare penger som skal til? Pengene våre, og rikdommen vår, er irrelevant her.

Du kan reise til Danmark og få godt kjøtt og til Frankrike og få bedre grønnsaker - langt bedre og langt billigere enn det som kalles Godt Norsk. Ingen mat blir bedre av fordyrende mellomledd.

Poteten ikke like god til alt

La den beholde sin identitet
Den trauste arbeideren på norske bord, poteten, skal få æren av å være eksempel i dag. Denne rotfrukten som i følge ordtaket kan brukes til hva som helst. I butikkene blir poteten, som i nåværende salgbare tilstand bare er holdbar i fjorten dager, langet som pukkstein. Uten navn og identitet.

Til dette bruket er det utviklet en spesiell type som heter Beate. Som tåler alt – nesten alt. Også halseløs koking, uten at den får mer smak av det. Men det finnes tusenvis av sorter av poteter, noen riktig følsomme og smakfulle, som Østerdalens mandelpoteter eller Ringerikspoteten. Poteter kan brukes til alt, men den samme poteten er ikke like god til all slags bruk.

Preges av miljø

Det behøver ikke bli noe særlig dyrere om poteten mister sin anonymitet og får navn og adresse. Dette dreier seg om holdning, om smak og respekt, det vil si sans for kvalitet. Jeg hører at de i Frankrike, på Ile de Re utenfor Bordeaux, selger poteter som er merket med opprinnelsessted. For også poteten er preget av sitt oppvekstmiljø, slik vi nå etter hvert kan kreve at kjøttet vi kjøper blir merket med sin opprinnelse.

Nei, jeg tror ikke at folks holdninger har endret seg fordi vi er blitt rikere. Jeg kjenner altfor mange mennesker med lite penger og god smak til å gå på den. Samtidig som jeg har møtt mange rike mennesker som kjøper dyr søppel.

Drittlei standardiseringen

Kanskje er forklaringen den at vi er blitt drittlei. Drittlei av den billige og anonymiserte maten og standardiseringen. Av at vi som grisen i gamle dager, får hele industriens avfall i trauet. For de beste potetene går nå til industrien for å bli chips og pommes frites.

Når maten vår blir både dyr og dårlig i stedet for billig og god, er årsaken de dyre mellomleddene. Og mellomleddene tjener penger. Det er de som lager de plastpakkene vi kjøper. Nå er de på offensiven med convenience food, det vil si mat som selges nesten ferdig – rålekkert dandert i plasten sin.

Vi kan kjøpe poteter som nesten er helt kokt, slik som vi har kunnet kjøpe brød som nesten er helt stekt. Vi kan snart kjøpe hele middager som nesten er ferdig laget inne i plasten sin. Sjelen har forlatt maten og alt er blitt uten smak, men dyrt blir det! Og så mye søppel.

Kvalitet krever kunnskap

Bearbeidet potet
Før vi alle er blitt helt seven-eleven, setter vi nå foten ned, i følge ukas undersøkelser, og sier at vi vil ha mat med kvalitet. Markedskreftene har nå fått råde i mange år, og det har gjort noen skikkelig rike.

Men vi som betaler pengene, vil gjerne ha noe igjen. Noe som gir oss gleder og opplevelser. Det viser at det finnes mennesker i markedet, ikke bare priser.

Kvalitet krever kunnskap og erfaring. Den kunnskapen kan vi få om vi går til land som er fattigere enn oss, hvor markedskreftene ikke har anonymisert og utradert livets gleder.


Av Per Olav Reinton
Lørdagskommentaren, NRK P2, 23. juni 2001
Bearbeidet for nett av Tori Skrede


Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no