Kapitalismen skaper fattigdom

Flere mennesker en noensinne har mindre enn ti kroner dagen å leve for her på kloden. Nå er de blitt en milliard. De fleste bor i disse fattigste land i verden. Men den største forverringen har skjedd ved dørstokken vår, i det østlige Europa. Så det har ingenting med klima og fattigdomskultur å gjøre.

Verdier

Inntekt er en firkantet måte å regne livskvalitet på, for penger er ikke alt. Andre verdier kan gjøre folk lykkeligere. Likevel er inntekt kjekt å ha når en skal ha hus og mat.

20 prosent av befolkningen eier 90 prosent av verden. Tilsvarende kjører 20 prosent av verdens befolkning 90 prosent av verdens biler. Det er ikke all verdens lykke å eie en bil heller, men også det kan for mange være kjekt å ha – og forteller ikke minst hvor store utgifter din privatøkonomi kan tåle.

Riktig vei

Selve mottrenden finnes i Kina – som USA har utpekt som sin nye utfordring. Der er det mindre fattigdom enn før. Også India er på rett vei, så Sør-Asia kan bli noe å regne med i det 21. århundre – ikke fordi de kopierer vesten, men fordi de går sin egen vei.

Mange har lurt på hvorfor kapitalismen gjør Vesten rik, men sender andre deler av verden inn i fattigdommen. For noen år siden ble den peruvianske økonomen Hernando de Soto kjent for arbeidet sitt om den uformelle økonomien – The Other Path, utgitt i 1989.

Her beskriver han de uformelle eiendommene, hvor folk bosetter seg på jord de ikke eier, og bygger hus og butikker der. Han beskriver de uformelle arbeidsplassene hvor folk lager enkle og lett omsettelige ting som sko og elektriske artikler. Han beskriver den uformelle handel, som foregår i boder og skur, utenfor alle regjeringers forsøk på reguleringer og skattlegging. Han beskriver det uformelle transportnettverket, med sykler, scootere, biler og småbusser.

Det er i denne uformelle sektor at 50 til 80 prosent av de fattige lands befolkning har sine inntekter – men de registreres ikke. De finnes ikke som tall i nasjonalproduktregnskapene.

Uformell sektor

Nå har den uformelle sektor også fått hjelp av internett, som – mot alle odds – er i ferd med å innta også fattige land.

For den uformelle økonomien er kapitalismen irrelevant. Men de som arbeider der må ut med mye penger for å få fred. Omkring ti til 15 prosent av inntektene går til å betale bestikkelser til dem som styrer kapitalismen. Utenom regler og reguleringer.

Mye kapital ville bli frigjort om all denne uformelle økonomi ble formalisert, mener de Soto. Folk bør få eie husene og forretningene sine. Den uformelle økonomien er ikke annerledes enn den som settlerne i USA etablerte i sin tid – og de ble velstående ved at jord og eiendom ble omsettlig. Uten eiendomsrettigheter er mye kapital i verden død i dag.

Konferanse

Denne ukas konferanse om verdens fattigdom er den tredje FN arrangerer. Den første var i 1980. Den andre var i 1991. I løpet av denne tiden er det blitt flere fattige land og fattige mennesker. Den rike verdens bistand til denne delen av verden har også sunket.

I den nye FN-planen finnes intet nytt. Det viktigste er planen om at EU skal importere varer tollfritt fra de aller fattigste landene, og øke bistanden.

Teknologi og penger har løst mange problemer, men det ser ikke ut som om teknologi og penger er tilstrekkelige forutsetninger som kan bidra til løsningen av fattigdommens problem. De kan ikke løse kapitalismens mysterium, slik Hernando de Soto formulerer det i tittelen på sin nye bok: Hvorfor triumferer kapitalismen i vesten, men ellers er en fiasko?


Av Per Olav Reinton, NRK Kultur, 25. mai 2001