CO2, fangst og -lagring

Tyskland planlegger å lagre CO2 under havbunnen

Tyskland skal endre lovgivningen om karbonfangst og -lagring for å gjøre det mulig å lagre CO2 i gamle oljebrønner under havbunnen, skriver NTB.

Landets økonomi- og klimaminister Robert Habeck sier det er viktig å finne en løsning for å fange og lagre klimagasser fra industrien. Tyskland har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene til netto null i 2045.

I planene som Habeck har presentert, skal de fange CO2 og lagre det under havbunnen på den tyske sokkelen. Det er foreløpig ikke planer om å lagre CO2 på land.

Kostnadssprekk på 3 milliarder for karbonfangst

Investeringene i det planlagte karbonfangstanlegget på Klemetsrud i Oslo ville kostet over 8 milliarder kroner hvis dagens planer ble fulgt. Det viser revidert nasjonalbudsjett.

I april meldte Hafslund Oslo Celsio at det planlagte anlegget på ville sprenge budsjettet på 5,5 milliarder kroner i investeringer, men selskapet ville ikke si hvor stor kostnadssprekken var.

Prosjektet er nå utsatt i minst ett år, til 2027, mens Hafslund Oslo Celsio leter etter måter å kutte kostnader på.

Så langt har selskapet brukt rundt 550 millioner kroner på prosjektet. Anlegget er avgjørende for om Oslo klarer å nå klimamålene sine.

Hvis ikke Hafslund Oslo Celsio finner måter å hente inn de 3 milliardene på kan hele prosjektet bli skrinlagt, med mindre staten eller Oslo kommune går inn med mer penger.

Staten har allerede lovet 3,4 milliarder kroner i støtte, mens Oslo kommune gir 2,1 milliarder kroner.

Australia stenger forurensende kullkraftverk

Australia stengte fredag Liddell kullkraftverk. Det var landets eldste kullkraftverk, bygget i 1971, skriver AFP.

Kull er det fossile brennstoffet som slipper ut mest CO₂ og kraftverket er blitt kalt en klimaversting.

Kraftverket slapp ut rundt 14,7 millioner tonn CO₂ i året. Utslippet fra kraftverket tilsvarte dermed 30 prosent av Norges samlede CO2-utslipp per år.

Australia er det av OECD-landene – en gruppe rike land – som slipper ut mest CO₂ per innbygger. Med et årlig utslipp på 15,09 tonn CO₂ per innbygger per år, er det rundt det dobbelte av Norges 7,57 tonn per innbygger per år.

I fjor kom en Arbeiderparti-regjering til makten. Den lover å innføre kraftige tiltak for å redusere CO₂-utslippene. Regjeringen vil at i år 2030 skal 82 prosent av landets elektrisitet komme fra fornybare kilder. I dag er det tallet bare rundt 30 prosent.

Selv om Australia vil redusere sin bruk av fossile brennstoff, vil landet fortsatt være en storeksportør av kull.

Landet er i dag verdens nest største kulleksportør – etter Indonesia – og planlegger å åpne nye kullgruver.

Norge forhandler med Belgia om CO2-lagring

Norge og Belgia diskuterer en avtale om lagring av CO2. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte Belgias statsminister Alexander De Croo.

Sammen med Støre og Equinor-sjef Anders Opedal besøkte han et industrianlegg i Gent. Flere prosjekter er under utvikling for å forbinde Belgia med planlagte norske anlegg for lagring av CO2 i Nordsjøen.

– Karbonfangst og lagring blir avgjørende for en grønn og konkurransedyktig industri. Vi er veldig glade for å ha Norge her så de kan vise oss hva de er i stand til, sier Belgias statsminister til NRK.

– Jeg er glad for at de formelle forhandlingene om en avtale har startet, sier Støre.

Han har tro på at avtalen kan inngås i nær framtid.

– Det er ikke science fiction. Vi vil at det skal være klart innen 2030, sier De Croo.

Bellona-jubel for Melkøya-vedtak

Bellona jubler for at Stortinget i dag ber regjeringen gjøre en egen vurdering av karbonfangst og -lagring på Melkøya.

– Dette er en viktig delseier i en 22 år lang kamp, sier Bellona- stifter Frederic Hauge.

Torsdag ble det klart at flertallet på Stortinget krever at regjeringen gjør sin egen utredning om karbonfangst og -lagring på Melkøya. Bakgrunnen er at Equinor har søkt om å elektrifisiere Melkøya med kraft fra land , og hevdet at det blir altfor for kostbart å etablere karbonfangst og -lagring.

– Vi har sett hvordan Equinor har blåst opp kostnadene for en CCS-løsning for å tvinge gjennom sin foretrukne kraft-fra-land-løsning. Stortingsvedtaket gjør at vi kan få en mer realistisk, nøytral og oppdatert vurdering av CCS-alternativer, sier Hauge.