Av Magnus Takvam

Det vekker oppmerksomhet når Åslaug Haga lanserer en EU-bok ved innspurten av valgkampen, og ber velgerne ikke å stemme på ja-folk fra Arbeiderpartiet 12.september. Når partiet lanserer boka på dette tidspunktet, er hensynet utelukkende å dra velgere til Senterpartiet uten hensyn til Ap som en rød-grønn partner. "Ingen sak er viktigere i norsk politikk enn spørsmålet om EU-medlemskap," skriver Haga i forordet.

Sp-leder Åslaug Haga provoserer sine allianse-partnere Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg med sin nye EU-bok. (Foto: Scanpix)

Provokasjon

Det er ingen som lenger tror at EU-saken for alvor kommer på dagsorden i løpet av kort tid.
Særlig etter det franske og nederlandske nei til den nye traktaten har Nei-siden tatt et solid grep om opinionen her hjemme. Enighet om å legge vekk EU-saken har også vært en forutsetning for det rød-grønne samarbeidet, og Senterpartiet provoserer sine partnere med dette utspillet.

Målkonflikt

Saken illustrerer at det i et tverrpolitisk samarbeid vil oppstå kryssende mål. På den ene siden er Sp opptatt av å være det ledende nei-partiet og bidra til å hindre et flertall av ja-partiene Høyre og Ap. På den andre siden vil Sp bidra til en rød-grønn seier og er avhengig av at både SV og Arbeiderpartiet gjør gode valg.

Arbeiderpartiet velger å overse utspillet og godtar stilltiende at Senterpartiet gjør det de kan for å dra velgere. Risikoen er selvsagt at motparten får gode kort og kan splitte de rød-grønne i valgkampinnspurten.

Høyre mot LO

Nyhetene om samrøre mellom de rød-grønne partiene og LO tenner også de borgerlige. Både Erna Solberg, Carl I. Hagen og Lars Sponheim var raskt ute med avskyresolusjoner.

For regjeringspartiene gir dette mulighet til å vri oppmerksomheten vekk fra den interne borgerlige konflikten med Frp. Det er særlig det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet som skaper konflikt. I en viss forstand er også dette et eksempel på at partienes egeninteresse ikke kan settes til side.

I sin selvransakelse etter valgnederlaget i 2001 har Arbeiderpartiet definert seg som et parti for de brede lønnstakergruppene, og reversert den prosessen som ble startet om å løsne på båndene mellom partiet og LO. Særlig LO-leder Gerd Liv Valla og de andre LO-toppenes inntog i partiets sentralstyre demonstrerte dette.

Alliansens pris

Både Senterpartiets EU-utspill og Arbeiderpartiets LO-tilknytning er styrt av partienes egne selvstendige vurderinger av hva som tjener deres interesser best.

Slik må det være i en tid da alliansene skifter. Partiene må være skodd til å opptre både som regjeringspartnere og som selvstendige partier. Av og til kan det være en svært krevende øvelse.