SE OGSÅ:

Bare én EU-avstemning   - Kan utrydde fattigdommen

LYD OG VIDEO

SE VIDEO: Partiledelsen led nederlag

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Valg 2005: Nyheter valgkampen

Av Hilde Bruvik

Det mest oppsiktsvekkende vedtaket skjedde tidlig søndag morgen, da landsmøtet påførte partiledelsen et nederlag og sa nei to folkeavstemninger om EU.

Dette er en modell som både statsminister Kjell Magne Bondevik og partileder Dagfinn Høybråten har argumentert sterkt for, fordi de mener folkeflertallet bør stå bak en EU-søknad, ikke bare stortingsflertallet.

Statsminister Kjell Magne Bondevik og partileder Dagfinn Høybråten avsluttet landsmøtet i Tønsberg med gudstjeneste i Tønsberg domkirke dag. (Foto: Morten Holm/Scanpix)

KrFs partileder Dagfinn Høybråten sier han ikke tolker vedtaket om én folkeavstemning om EU som noe nederlag for partiledelsen.

- Jeg lever meget godt med dette. Jeg har ikke noen imot at KrF får en tydeligere nei-profil, sier han til NTB.

Avstemningen på landsmøtet viste at 11 ville ha én folkeavstemning, og 85 ville ha to. SV, AP og Venstre mener dagens vedtak i KrF gjør partiet til et klarere nei til EU-parti.

Nei til mer skattelette

På tross av den politiske retorikken mot Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har Kristelig Folkeparti på flere punkter nærmet seg venstresiden i forhold til samarbeidsregjeringens politikk. KrF sier nei til mer skattelette og uttrykker skepsis til Høyres skolepolitikk.

Avstanden til Fremskrittspartiet blir tydelig markert, og KrF vil ikke binde seg til å støtte noe regjeringsalternativ før valgresultatet er vurdert.

Rutsjebane

Men landsmøtet ville ha samme spilleregler som ved de to tidligere folkeavstemningene. Nei-folkets bekymring er at hvis folket først har sagt ja til å sende en søknad om EU-medlemskap, vil mange føle seg forpliktet til å stemme ja også til forhandlingsresultatet.

– Det kan bli en rutsjebane inn i EU, sa stortingsrepresentant Ingebrigt Sørfonn.

Nettopp dette er Senterpartiets argument, og noen av delegatene mente det var viktig å frata Sp muligheten til å profilere seg som det tydeligste nei-partiet.

Dagfinn Høybråten og Kjell Magne Bondevik kan ikke annet enn å respektere landsmøtevedtaket og skifte argumentasjon i EU-saken. Nå er det bare Venstre som vil ha to folkeavstemninger om EU.

Mot Høyre-siden

I sin retorikk markerte både Dagfinn Høybråten og Kjell Magne Bondevik en sterk avstand til det rød-grønne regjeringsalternativet av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Stortingsvalget blir framstilt som et verdivalg:

– Mye står på spill for frivilligheten, familien, respekten for det ufødte liv, kirke, trossamfunn og verdiformidling, sa Bondevik i sin tale.

KrF-medlemmene er dypt skeptiske til Ap- og SV-forslagene om å utvide grensen for selvbestemt abort, innføre en kjønnsnøytral ekteskapslov og avskaffe kontantstøtten.

SVs snuoperasjon i synet på gen- og bioteknologi har også skuffet. Dette er hjertesaker for Kristelig Folkeparti, og her har avstanden økt, selv om KrF-landsmøtet avviste et forslag om å «framheve det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne som den beste samlivsform».

Men i den økonomiske politikken markerer KrF avstand til Høyres skattelettelser.

Landsmøtet vedtok at KrF vil prioritere velferd og styrket kommuneøkonomi og ikke ønsker å prioritere lettelser i skatte- og avgiftsnivå utover det som allerede er vedtatt i skattereformen. Flere delegater framhevet det som et tydelig signal til Høyre.

Skolepolitikk

Skolepolitikken ble en annen markeringssak, hvor skeptikerne til regjeringssamarbeidet fikk utløp for sine holdninger.

I partiprogrammet presiserer KrF at partiet vil sikre retten til å starte friskoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn som et alternativ til offentlig skole. Dette kan se ut til å være i strid med regjeringens mer liberale friskolepolitikk, men statsminister Kjell Magne Bondevik tok selv ordet og sa at vedtaket ligger innenfor dagens lov.

Uansett må det betraktes som et tydelig signal til Høyre om at KrF-medlemmer ikke er begeistret for veksten i antall private skoler.

– Det er et signal til Høyre om at KrF vil være synlig i skolepolitikken. Vi vil ha mer av Lilletun-skolen, og det gode skoleprogrammet vårt forplikter, sier stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal til NTB.

(NTB/NRK)