Frp blokkerer mindretallsregjering

Magnus Takvam

Av NRKs politiske kommentator Magnus Takvam

Men en kunne like gjerne påstå at Fremskrittspartiet er det viktigste hinderet for en mer stabilt styre her i landet.

Tilbake til to blokker

Carl I. Hagens ideelle politiske kart består av to blokker med "sosialistene" Ap/SV på den ene siden og "borgerlige" H/Frp på den andre.

Når disse rollene er fylt, ville politikken bli en oversiktlig strid mellom to uforsonlige parter. En skal ikke tenke lenge over aktuelle politiske saker før en skjønner at dette blir skrivebordspolitikk.

Både viktige deler av utenrikspolitikken, sikkerhetspolitikken, miljø og energipolitikken og kulturpolitikken går på tvers av blokkene.

Høyre har også langt på vei erklært at den politiske avstanden til Frp er så stor at de ikke vil gå i regjering med Hagen selv om det skulle bli et flertall Høyre/Frp.

Derfor kunne en like gjerne hevde at løsningen er å fjerne gjøkungen som ingen vil leke med, Frp, fra det politiske kartet.

Frustrasjon

Hagens uttalelser er forståelige. Frp har i løpet av det siste tiåret vokst til å bli en betydelig maktfaktor. Det paradoksale er at det maktsøkende og pragmatiske KrF under Bondevik har bidratt til å legge grunnlaget for det.

Det skjedde da Frp ble sentrumsregjeringens budsjettpartner og gjort stuerene og ansvarlige. Høyre har fortsatt ved å godta Hagen som fødselshjelper for dagens mindretallsregjering, men satt grensen for Fremskrittspartiets innflytelse der.

Det holdt på å koke over for Hagen da Lars Sponheim med en firedel av Frps stemmer bak seg, satt på Sem Gjestegård sammen med Bondevik og Jan Petersen og raljerte over Hagens ønsker om å komme i regjering.

Det er et bilde på det demokratiske dilemma som for øyeblikket gjør norsk politikk ustabil og uforutsigbar: En av valgets tapere, Venstre, gikk inn i regjering med tre statsråder. Vinneren ble stengt ute.

Løsning?

Stortinget har diskutert mulige grunnlovsendringer som kan gi mer politisk styring og sterkere regjeringer. I vår ble et forslag om oppløsningsrett for regjeringen avvist, fordi det ikke kunne stå alene.

Det kunne gi en svak regjering med bare 40 representanter bak seg for stor makt. Derfor vil flere partier balansere dette med å innføre et "investitur" - et innsettingsvedtak.

Det vil kreve at en regjering har aktiv oppslutning fra et flertall i Stortinget før den blir innsatt. Et slikt forslag vil komme i løpet av 2004 i Stortinget, og mange regner med at det vil få det nødvendige flertall etter valget i 2005.

Selv om det virker langt fram, er det en mer realistisk vei mot flertallsregjeringer enn å ønske brysomme "småpartier" vekk fra kartet.