Stridstema skole

Av Kai Mikalsen, NRKs politiske avdeling

Friskolene ble vedtatt opprettet av Stortinget med Fremskrittspartiets stemmer i mai. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet stemte mot.

Utdanningsminister Kristin Clemet på Tøyen skole. Foto: Ola A. Thorset, Scanpix.

Men utdanningsminister Kristin Clemet har også kommet på kant både med sine politiske motstandere og lærerorganisasjonene i flere andre saker.
Friskoleloven gir i prinsippet alle som tilfredstiller kravene til et forsvarlig pedagogisk opplegg rett til å starte privat grunnskole eller videregående skole.

Tidligere ble privatskoler bare godkjent med basis i religiøst grunnsyn eller en spesiell pedagogisk retning.
Staten betaler friskolene et driftstilskudd på 85 prosent av bidraget til den offentlige skolen. Resten dekkes av skolepenger. Loven åpner ikke for skoledrift på kommersielt grunnlag og skal i prinsippet gjøre det umulig å tjene penger på å eie og drive skoler.

Alternativ

Utdanningsminister Clemets mål med friskolene er at de skal være et alternativ til den offentlige skolen og gi foreldrene frihet til å velge.

Opposisjonen på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet mener etableringen av friskoler vil undergrave den offentlige skolen fordi pengene skal hentes fra den samme potten som den offentlige skolen får sine penger fra.

Under henvisning til erfaringer fra Sverige som har hatt friskoler i en 10 års tid, frykter motstanderne at friskolene skal skape nye klasseskiller og segregering slik tilfelle har vært i enkelte av de største svenske byene.

Utdanningsministeren mener imidlertid at den norske loven er slik at det blir nesten umulig å skape svenske tilstander hos oss.
Men både opposisjon og regjeringspartiene er enige om at forbedring av den offentlige skolen er det langt viktigste.

Skoleklassene

Et av stridstemaene er hvor stor en skoleklasse skal være. Foto: Berit Keilen, Scanpix.

Det har også stått sterk politisk strid om forslaget om å oppheve det såkalte delingstallet for skoleklasser – altså det tallet som bestemmer hvor stor en skoleklasse kan være.
Dette delingstallet ble opphevet med flertall fra SV. Arbeiderpartiet tok ”time out” på saken og ville ha den utsatt.

Opposisjonen med unntak av Frp anklager utdanningsministeren for å ville innføre konkurranse skolene imellom og dermed fremme en utvikling mot "elite-skoler". Dette skjer bl.a. gjennom beslutningen om å offentliggjøre karakterene ved den enkelte skole på internett, mener disse partiene.

Den første offentliggjøringen av karakterer førte da også straks til en rangering mellom skolene i mediene. Utdanningsministeren avviser at hun ønsker å ta i bruk konkurranse skolene i mellom for å få bedre resultater. Hun peker på at karakterene allerede er offentlige og hun ønsker større åpenhet rundt skolene ved å legge resultatene og annen informasjon om skolene ut på nett.

En undersøkelse gjort av FAFO viser at 52 prosent av kommunene regner med å måtte kutte i skolebudsjettene til høsten. Høyre anklages for ikke å ha oppfylt løftet partiet gikk til valg på om en sterk satsing på skolen. Kristin Clemet argumenterer ikke sterkt mot denne kritikken, men peker på at kommunene vil få mer penger til neste år og at dette også vil gi forbedringer i skolen.

"I krig med Utdanningsforbundet"

Helga Hjetland i Utdanningsforbundet. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

Forholdet mellom Utdanningsforbundet som organiserer de fleste lærerne i grunnskolen og utdanningsministeren har i perioder vært mer enn kjølig. Det dårlige forholdet oppstod da regjeringen uten forvarsel overførte forhandlingsansvaret for lærernes lønns- og arbeidsvilkår fra staten til kommunene. Beslutningen førte til at Utdanningsforbundet i en periode boikottet alle møter med ministeren. I dag betegnes samarbeid som "korrekt". På spørsmål om hva forbundets leder Helga Hjetland mener om den jobben utdanningsministeren gjør, svarer hun at "det er ikkje mykje å skryte av".

Både forbundet og Arbeiderpartiet har kritisert Utdanningsministeren sterkt for å fremme sine saker stykkevis og delt i stedet for å legge alt fram i en stor reform slik det har vært vanlig tidligere. Kritikerne mener at regjeringen på denne måten sørger for at mange mister oversikten over endringene og mister konsekvensene av syne.

Kvalitetsutvalget

Rett før sommerferien mottok utdanningsministeren innstillingen fra det såkalte Kvalitetsutvalget under ledelse av skoledirektøren i Oslo, Astrid Søgnen.

Utvalget har fremmet hele 117 forslag som tar sikte på å bedre innholdet i skolen. Utvalget er delt i synet på om det normale grunnskole-løpet skal være 10 år som i dag, eller reduseres med 1 år. Kristin Clemet har tidligere stilt seg åpen også for en reduksjon, men vil vente med å ta endelig stilling til høringsrunden er over. Både Arbeiderpartiet, SV og Utdanningsforbundet går sterkt i mot å redusere antall år i grunnskolen.

Kvalitetsutvalgets innstilling går nå ut på en svært omfattende høringsrunde. Stortinget skal etter planen få saken i løpet av høsten. Men før den tid vil debatten gå over hele landet.