Majestetsforbrytelser

SE OGSÅ:

Spør Anne og få svar  Anne Baggethun har dekket kongestoff for NRK i over 30 år, og er kanskje den NRK-reporteren som har intervjuet flest kongelige. Hvis du lurer på noe, er Anne den rette å spørre.

ALT OM:

Spør Anne og få svar Prinsessebryllupet - Bakgrunn

Svar

I følge ordbøkene er en majestetsforbrytelse en «særlig rettsvitenskap, forbrytelse mot et lands statsoverhode eller kongehus».

Avhogging og partering

I eldre rett var majestetsforbrytelser belagt

Stempelet til Christian 5

med særlig streng straff. Etter Christian 5s Norske Lov 1687 skulle den skyldige ha forbrutt «Ære, Liv og Gods, den højre Haand af hannem levendis afhuggis, Kroppen parteris og læggis paa Stægle og Hjul, og Hovedet med Haanden sættis paa en Stage».

I dag er heldigvis straffen mindre omfattende! Etter vår gjeldende lovgivning har de kongelige fremdeles en forsterket strafferettslig beskyttelse, idet drap av Kongen og vold, legemsfornærmelse eller ærekrenkelse mot Kongen medfører høyere straff enn tilsvarende forbrytelse mot andre

Christian V.

personer. Det samme gjelder lignende forbrytelser mot andre medlemmer av det kongelige hus og mot andre lands statsoverhoder. Jfr. straffeloven av 1902 § 96 og §§ 100-104.

Dømt for majestetsforbrytelser

Jeg har ikke klart å finne nye eksempler på majestetsforbrytelser, men noen historiske godbiter har jeg kommet over.

Blant de mer kjente majestetsforbryterene finner vi Peder Griffenfeld (1635-1699). Han var egentlig en dansk politiker, men ble tidlig knyttet til kongehuset. Han var blant annet bibliotekar hos Frederik 3, kammersekretær,

Peter Schuhmacher Griffenfeld. Portrett fra Stiftsgården.

kanselliråd og assessor i høyesterett 1669. Etter Christian 5s tronbestigelse 1670 steg Griffenfelds makt, og hans innflytelse kunne merkes overalt i statsstyret. I 1673 ble Griffenfeld greve og fikk Tønsberg som grevskap.

Griffenfelds navn er nøye forbundet med konsolideringen av eneveldet og utbyggingen av dets embetsverk. Han utarbeidet etter oppdrag av Frederik 3 «kongeloven», eneveldets grunnlov. Han var drivkraften bak opprettelsen av en ny høyadel og rangordning for å svekke den gamle adels makt. I utenrikspolitikken arbeidet han for å unngå krig med Sverige, som da ville få Frankrike på sin side. Men han mislyktes, og krigsutbruddet 1675 førte til hans fall. Han opprettholdt kontakten med Frankrike bak kongens rygg. Dette førte til at han ble anklaget for landsforræderi og majestetsforbrytelse og dømt til døden 1676. På selve retterstedet ble han benådet til livsvarig fengsel og 1680-98 satt han på Munkholmen ved Trondheim. Det siste året av sitt liv bodde han i Trondheim, og hadde en viss frihet.

Opprørske bønder på Vestlandet har også lagt seg ut med kongen. Hjalmar Løberg ble dømt for majestetsforbrytelser i 1878 på grunn av en artikkel han hadde skrevet i bladet Hardangeren, der han hevdet at kong Oscar 2 hadde gitt en medalje til en stortingsmann av politiske grunner. Løberg var selv stortingsmann i en lang periode.

Aksjoner for trykkefrihet

I tiåret etter 1814 verserte det en rekke «Trykkefriheds-Actioner» mot folk som ble anklaget for å ha reist utilbørlig kritikk mot embetsmenn, noe som var spesielt nevnt som straffbart i forordningen fra 1799. Trykkefriheten ble særlig skarpt forsvart - og grensene prøvet - av Det Norske Nationalblad som kom ut i perioden 1815-1822. Bak bladet sto brødrene, redaktøren Hans Abel Hielm og den kjente advokat og politiker, Jonas Anton Hielm. Etter lange prosesser endte det med en sak som gikk på majestetsfornærmelse der advokaten ble fradømt sin stilling som regjeringsadvokat og bladet måtte innstille da det ble fratatt portomoderasjonen. Det siste var i de dager et effektivt middel mot «Trykkefrækheden». Det var først med kriminalloven av 1842 at den gamle trykkefrihetsforordning av 1799 i det vesentligste ble erstattet.


Av Erik Bolstad

Kilder: Norsk ordbok, Stor Norske Leksikon, Lovdata og Justisdepartementet.