Hvis kronprinsesse Mette-Marit får ei jente, mener et overveldende flertall i befolkningen at Norge bør få sin første dronning som regjerende statsoverhode på over 600 år.
Av
Eva Stabell
|
I 1990 ble Grunnloven endret, slik at kronprinsparets førstefødte kan arve tronen uansett kjønn. Her er kong Harald, dronning Sonja og kronprins Haakon i Stortinget. (Foto: Scanpix) |
Det viser en meningsmåling Opinion har laget for NRK. Den samme målingen avslører også store forskjeller mellom menn og kvinner i synet på hvilken betydning det har om den nyfødte er gutt eller jente.
24 prosent av mennene, mot bare 16 prosent av kvinnene, tror det er mer sannsynlig at den nyfødte havner på den norske tronen hvis han er gutt. Så godt som ingen av de spurte tror det omvendte - at sjansen til å bli monark er større hvis det blir ei jente.
Hele 77 prosent av de spurte mener at kjønn ikke spiller noen rolle i forhold til mulighetene for å bli konge eller dronning. Kanskje ikke så rart - der er de helt på linje med norsk lovverk.
I 1990 ble norsk grunnlov endret, slik at arverekkefølgen til den norske tronen ikke lenger blir påvirket av kjønn.
Den eneste kvinnen som har styrt Norge som regent - det vil si at hun styrte både Danmark, Norge og Sverige - het Margrete, og regjerte fra 1388 til 1412. Hun var den danske kongen Valdemar Atterdags yngste datter, og fikk makten i Norge som enke etter kong Håkon 6. og mor til kong Olav 4., da sønnen døde.
Svarene i meningsmålingen tyder også på at langt flere menn enn kvinner går for republikk.
Bare 44 prosent av mennene ønsker at den kommende arvingen skal overta tronen når den tid kommer. En god del flere kvinner - 57 prosent - ønsker at han eller hun en gang bestiger tronen.